Fagforeningsleder frykter unge risikerer å tape på pensjonsgrep fra LO

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Når det blir snakk om en overgangsordning, bør det ringe noen alarmklokker, sier Eystein Garberg.

Lederen i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag roper varsku om arbeidet med ny AFP-ordning i privat sektor.

– Eneste måten å få gjennomført endringer i pensjonssystemet er å ha lange overgangsordninger som ikke rammer dem som skjønner eller bryr seg om saken her og nå. De som bryr seg om saken nå, kommer godt ut av det på grunn av overgangsordningen, mens framtidige generasjoner kastes utenfor stupet, hevder han.

Garberg mener de yngre vil tape om den skisserte løsningen går gjennom. Mens de «gamle» «bestikkes» med gunstige overgangsordninger.

– Vi som har fulgt med på endringer i pensjonssystemet har sett gang på gang at alle endringer rammer dem som er yngre, sier Garberg.

Det har tidligere skjedd med den såkalte levealdersjusteringa. Den ble innført i 2011 og gjør at yngre arbeidstakere må stå lenger i arbeidslivet før de kan gå av med pensjon.

Jo yngre en er, jo flere år må en vente for å ta ut pensjon, fordi det er forventet at du lever lenger. Mens de eldre kan gå av før. Er du født i 1943 er pensjonsalderen 67 år. Er du født i 1993, blir pensjonsalderen din 73 år.

Hull

AFP står for «avtalefestet pensjon» og er en pensjon arbeidstakere hos bedrifter med tariffavtale kan få i tillegg til øvrig pensjon. Det kan utgjøre flere tusen kroner ekstra å rutte med i måneden for mange pensjonister – hvis de får innvilget AFP.

Men dagens system har hull som gjør at AFP kan glippe om en ikke er innenfor alle de fastsatte AFP-reglene. Det er blant annet et krav om at du må ha jobbet sju av de siste ni årene i en bedrift med AFP-ordning innen du fyller 62 for å få AFP.

Om dette glipper, så faller du ut av hele AFP-ordningen, selv om du kan ha jobbet årevis i bedrifter med AFP før du fylte 50. Det betyr ikke noe om du uheldigvis har mistet jobben eller blitt ufør på dine eldre år, og det er de fleste enige om at er urettferdig.

Det har det vært ønske om å rette på. LO fikk en marsjordre om dette i lønnsoppgjøret 2018, men selve løsningen har latt vente på seg. LO og NHO kom i 2021 omsider til enighet rundt noen forslag om hvordan ordningen kan bli.

De kaller det «reformert AFP».

Eystein Garberg i samtale med John Thomas Suhr og Steffen Høiland.

Leif Martin Kirknes

40 år

Skissen NHO og LO har laget får Garberg til å rynke på nesen. Heller enn å tette hullene har AFP blitt foreslått omgjort til noe ganske annet med helt andre premisser, slik han ser det.

Nå mener han atter fremtidens arbeidstakere risikerer å komme dårlig ut av det sammenlignet med dem som er omfattet av dagens ordning eller overgangsordningen til reformert AFP.

En 1993-modell må ha jobbet 40 år i bedrifter med tariffavtale for å få samme pengesum fra AFP som i dag, ifølge et av forslagene i skissen.

– Alle skjønner jo at dette ikke er mulig. Konsekvensen for de unge blir lavere pensjon, sier Garberg.

LO sentralt forteller at 40-årskravet langt fra er avgjort. Les hva LO-ledelsen mener lenger ned i artikkelen!

Krangel i LO

Det har oppstått en LO-intern krangel om AFP.

Den tilspisset seg under Arendalsuka, der Handel og Kontor (HK), Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel la fram en rapport som fikk Fellesforbundet til å frese.

Rapporten hevder at bedrifter med mange unge ansatte kommer dårlig ut i dagens AFP-ordning – sammenlignet med bedrifter med eldre ansatte.

Kun 30 prosent av ansatte i servicenæringen er over 40 år.

Mens i for eksempel finansnæringen er det mange som pusher pensjonsalder og som får AFP.

Les også: Full AFP-krig mellom LO-forbundene

Garberg påpeker at dagens AFP avgjøres mellom 53- og 62-årsalderen, og at 20-åringer i handelsbransjen vil kunne nyte godt av AFP senere i arbeidslivet.

Han mener rapportens tilhengere spiller et spill.

– De prøver å henge ut Fellesforbundet som usolidariske industrigubber, mens de framstiller det som om HKs medlemmer betaler for AFP uten å få noe igjen for det, sier Garberg.

Tre parter må bli enige

AFP er et spleiselag, og pengene går inn i en fellespott, teknisk sett et fond. De som spleiser er arbeidstakerne selv, bedriften de jobber i og staten.

Et av problemene med dagens ordning er at det er en enten-eller-ordning.

Enten så oppfyller du kravene som gjelder og er sju av de siste ni årene før du fyller 62 i en AFP-bedrift, eller så får du null i AFP.

På bakgrunn av dette er det ikke alle som kommer gjennom nåløyet.

Om ordningen skal bli mer vidtrekkende og treffe flere, og samtidig holde samme nivå på utbetaling, vil det også bety at spleiselaget må økes.

I så fall må arbeidstakere bidra, i praksis ved å gi avkall på lønnsøkning. Bedrifter må også betale mer. Og staten må betale mer.

NHO har sagt nei til at bedriftene skal betale mer.

Les også: NHO varsler kutt i AFP-pensjon – om flere skal med vil NHO redusere ytelsene

Det er politikerne som representerer staten i denne sammenhengen. AFP generelt ser ut til å stå og falle på regjeringssammensetning.

Partiet Høyre har sagt nei til å betale mer. Mens Arbeiderpartiet har sagt at de er villige til å forhandle om det.

Derfor har LO-ledelsen hastverk. De ønsker å få brikkene på plass før neste stortingsvalg.

Skeptisk til LO-kompromiss

Steffen Høiland i Fellesforbundets avdeling i Nord-Rogaland forteller at det hos dem har vokst fram en skepsis til hvordan mattestykket rundt reformert AFP skulle gå opp.

Fellesforbundet, som er det styrende forbundet når det gjelder lønnsforhandlinger, har ikke avgjort sine ønsker rundt neste års lønnsoppgjør ennå.

Blant annet har de et landsmøte like om hjørnet, som har gjort AFP-saken hyperaktuell. Fellesforbundets lønnskrav avgjøres så i januar.

Selv med alle sine svakheter er dagens AFP-ordning populær, framhever Høiland. Han vil heller lappe hull etter hull i det gamle systemet enn å diskutere det nye.

– Det er farlig å gå inn på å diskutere «reformert AFP». For meg dreier det seg om å forbedre og forsvare dagens AFP, sier han.

Høiland tror det er risikabelt å lage et kompromiss i LO-familien.

– Det hjelper ikke om vi blir enige mellom Fellesforbundet, EL og IT, og HK. Det hjelper fint lite hvis NHO mener noe annet, sier Høiland.

På Oslokonferansen var det tiltenkt at John Thomas Suhr fra HK Oslo og Akershus skulle bidra med HK-ledelsens meninger om AFP. Men han kunne avsløre at HK ikke er helt enige i saken. Til høyre i bildet er Steffen Høiland fra Fellesforbundet.

Leif Martin Kirknes

Strekk i laget hos HK

Også i HK er det uenigheter rundt AFP internt, selv om forbundslederen der, Christopher Beckham, heier på den reformerte utgaven.

Ikke alle i HK har latt seg overbevise av forbundslederen sin.

John Thomas Suhr er leder i Oslo-Akershus HK. Han understreker at HK ikke ennå har stemt over hva de mener om neste lønnsoppgjør.

Det er ikke bare butikkansatte i HK, påpeker Suhr, men også funksjonærer – altså kontoransatte – og lageransatte.

– Poenget er ikke å kaste service- og tjenesteytende sektor under båten, men stemmer det at ingen som har jobbet i service og tjenesteytende sektor får AFP?, spør Suhr.

Han stusser også over at LO har begynt å bruke argumentene om at unge i service- og tjenesteytende sektor ikke får noe igjen for dagens AFP.

Slike argumenter har han ført før, men da fra ledelsen i diverse elektronikkjeder som har brukt det som argument for å kjempe mot innføring av tariffavtale.

Samtidig har han aldri hørt noe fra klubbene i slike butikker om at de ansatte ikke ønsker AFP.

– Prestisje

Garberg tror det er lite kamp mot reformert AFP fordi mange ikke skjønner hva som foregår. At AFP og pensjon er komplisert å sette seg inn i.

Samtidig murrer det i grasrota, skal vi tro Oslokonferansen, som er arrangert i regi av diverse EL og IT-tilknyttede distrikter og foreninger. Flere innledere og publikum i salen antydet at LO-ledelsen forsøker å presse på plass reformert AFP via forbundsledere.

– Jeg tror det har blitt et prestisjeprosjekt for LO-ledelsen, at de ikke har lyst til å tape ansikt. At de gikk for dette i 2018, og at de ikke vil innrømme at det ikke ble helt som de hadde tenkt. Det er åpenbart for meg at dette er en toppstyrt prosess og at det derfor ikke blir så bra, sier Garberg.

Han mener LO-ledelsen burde brukt tiden fra tariffoppgjøret i 2018 til å se på alternativer. Det mener han de ikke har gjort. Derfor mener han de er nødt til å se på alternativer nå.

– Jeg tror at det for det fleste er tryggere å beholde dagens ordning og heller starte et seriøst arbeid på hvordan man kan tette hull, sier Garberg.

Dette svarer LO

Det er ikke LO-ledelsen som har avgjort at en skal ha reformert AFP, det er LO-kongressen, ifølge Steinar Krogstad, LOs andre nestleder.

LO-ledelsen har ansvar for å oppfylle kongressen vedtak, poengterer han. Kongressen var rimelig enstemmig, ifølge Krogstad.

– Så sa også LO-kongressen at det måtte løses i et mellomoppgjør, og i denne stortingsperioden her, sier Krogstad.

Nå er neste instans neste representantskapsmøte i LO, som er i februar, der tariffoppgjøret skal drøftes. Men Krogstad legger til at han regner med det også kommer fram noen meninger fra Fellesforbundets landsmøte som er like om hjørnet.

– Det er påstander om at det har gått prestisje i det her?

– Jeg vil si at prestisjen ligger å følge opp LO-kongressens vedtak. Det er ikke noe vi har sittet og funnet på, sier Krogstad.

Han legger til at de ikke kommer til å lage noen ny debatt om kongressvedtaket. De jobber heller med å oppfylle vedtaket, forklarer han.

Mye penger

Dagens AFP har hull, bemerker han, og peker også på at det er en alt-eller-ingenting-ordning der du kan miste AFP hvis bedriften går konkurs.

Videre mener han dagens ordning heller ikke er noe godt argument for organisering av unge i bransjer der det er mindre grad av tariffavtaler og mange unge.

Han er kjent med reform-skeptikernes tanker. Han vil bemerke at det ville kostet mye penger å bare tette i eksisterende AFP. Det er heller ikke godt nok å bare tette hullene sett opp mot kongressvedtaket, mener han.

Videre synes han reform-kritikerne sammenligner de mest positive sidene av dagens AFP med de mest negative forespeilingene av reformert AFP.

Faktum er at tallene viser at det er for få som får AFP i dagens ordning, bemerker Krogstad.

– Den modellen som ble utreda mellom LO og NHO er den vi følger opp, og den er ikke helt konkret den heller, men det sentrale er at det er en opptjeningsordning der du får med deg AFP i forhold til hva du har jobbet, sier han.

Steinar Krogstad mener dagens AFP-ordning ikke er godt nok rustet for framtiden.

Leif Martin Kirknes



Dagens AFP også usikker

Han minner om at heller ikke dagens AFP «er hogget i stein», men utsatt politisk.

– Hvis du får borgerlig flertall, er det en stor grad av sannsynlighet for at det ikke er noen heiagjeng for AFP. Hva skjer da, hvis de struper eller reduserer bevilgningene til AFP? Da har vi en utfordring, for å si det mildt.

Dagens AFP er lettere å angripe politisk enn reformert AFP hvor flere får nyte godt av den, advarer han.

– Jeg tror at hvis AFP skal beholdes og utvikles videre, er vi avhengige av en god oppslutning rundt den, at mange får AFP. Hvis du får angrep på dagens AFP gjennom sakte kvelning, er faren at få stiller seg bak fordi få får den, sier Krogstad.

– Men er det slik at ungdommen går ut som tapere her? Og at de eldre «bestikkes» med overgangsordninger?

– Overgangsordninger er for å sikre dem som er nær pensjonsalder og ikke har mulighet til å tjene seg opp. Men så er vi over på opptjeninga. Jeg vil si at dette vil være en god ordning for de som arbeider i en bedrift med tariffavtale i hele yrkeslivet og ikke bare de siste årene, sier Krogstad.

– Den vil derfor kunne styrke tariffavtaledekningen i bransjer med eksempelvis mange unge. AFP er en utrolig god ordning for de som får den. Vårt mål er at den fortsatt skal bli like god, men at mange flere skal få. 

Må bli enige med motparten

Han forteller at LO har sett i andre land, der det har blitt svekkelser i det organiserte arbeidsliv og i tariffavtalene, at goder blir avsluttet og at nye generasjoner har måttet begynne på nytt for å opparbeide seg tilsvarende.

– Det gjør vi ikke her. Her er utgangspunktet å sikre ordningen også for framtida. Dagens ordning er for sårbar for framtida, er vår og LO-kongressen sin mening.

Når det gjelder opptjeningstid på 40 år, bemerker han at ingen av de detaljene rundt reformert AFP er klare ennå.

– Vi kommer ikke til å komme tilbake med en dårligere ordning for dem som har stått en god stund i arbeidslivet, sier Krogstad.

– Vi har jo en motpart her, så vi har jo dialog med dem, hvordan vi skal få det til.

– Noen sier kanskje at hvis NHO går med på det, så er det en for dårlig deal?

– Nei, da hadde du sagt at ethvert tariffoppgjør er for dårlig. Man er jo faktisk avhengig av å bli enige. Det hjelper ikke at vi fatter et vedtak, og så får vi ingen enighet med arbeidsgiversiden, for da blir det ingenting. Så skal også regjeringa være med på dette her, sier Krogstad.

Etterlyser mer kunnskap

Knut Richard Slettebø er leder i Bravida Montørklubb Oslo og 1997-modell.

Han mener det som trengs aller mest nå er at hele fagbevegelsen og dens ledelse får på plass skolering og kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere hva reformert AFP faktisk vil medføre, i forkant av de demokratiske prosessene der de endelige valgene skal tas.

– Sånn det virker for meg er ikke kunnskapsgrunnlaget godt nok i store deler av fagbevegelsen, sier han.

– Hvis det hadde vært tilfelle tror jeg det hadde vært større bevegelse for å bevare den gamle AFPen, framfor å reformere den.

Knut Richard Slettebø er født i 1993 og dermed ikke omfattet av overgangsordningen i reformert AFP. Han håper beslutningstakere i og menige i LO søker til mer kunnskap i forkant av at beslutninger tas.

Leif Martin Kirknes

EL og ITs landsmøte i vår

EL og IT-forbundets demokratisk vedtatte syn på saken ble stemt gjennom på landsmøtet i mai, og handler blant annet om at det må komme på plass en løsning for reformert AFP som oppleves som god nok til at medlemmene i LO vil godta den i en uravstemning.

Maks opptjeningstid må være 20 år, heter det i handlingsprogrammet.

Der står det også blant annet at forbundet skal «Forsvare og forsterke AFP-ordningene i offentlig og privat sektor» og «Arbeide for at reformert AFP blir en god og levedyktig ordning som tetter alle hull i dagens AFP.»

I tillegg skal forbundet jobbe for å redusere effektene av levealdersjusteringa. Forbundsleder Geir Ove Kulseth bedyrer at han følger opp vedtaket ved å ta opp dette så ofte han kan i relevante fora.

Finansiering uavklart

På spørsmål til NHO sentralt hva som er deres offisielle meninger og refleksjoner om «reformert AFP», vitende om at det finnes skeptikere i LOs egne rekker som heller vil justere dagens AFP, svarer arbeidslivsdirektør Nina Melsom:

«NHO ønsker en reformert AFP som er mer rettferdig for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Men vi kan ikke sjøsette en ny ordning før det er avklart hvordan den skal finansieres.»