Avtalefestet pensjon
NHO varsler kutt i AFP-pensjon: – Skal flere med, må ytelsene ned
LO kan kreve at AFP-ordningen tas opp ved årets lønnsoppgjør. Da må hver pensjonist få mindre, mener arbeidsgiverne.
– Det må bli lavere ytelser i AFP, når flere skal med, sier Nina Melsom. Hun er direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor.
Jan-Erik Østlie
torgny@lomedia.no
I 2023 møtes partene, LO og NHO, til mellomoppgjør. Vanligvis dreier forhandlingene seg da om å justere lønnssatsene.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier i et intervju med FriFagbevegelse at det diskuteres internt om de skal ta opp Avtalefestet pensjon (AFP) allerede ved årets tariffoppgjør.
Arbeidsgiverne i NHO lukker ikke døra for det, men krever at hver pensjonist får mindre utbetalt.
– Det må bli lavere ytelser i AFP, når flere skal med, sier NHOs Nina Melsom til FriFagbevegelse.
Bakgrunn: Ekstrapensjonen AFP kan bli tema i årets tariffoppgjør
Varslet uvanlig tema i neste oppgjør
– Mellomoppgjøret dreier seg i utgangspunktet bare om lønn, og vi må først få en henvendelse fra LO før vi kan svare, sier Nina Melsom til FriFagbevegelse.
Melsom er direktør for arbeidsliv og tariff. Hun leder arbeidsgivernes tariffarbeid i NHO, som er den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor.
– Men før vi forhandler må partene være enige om modellen, sier hun, og viser til det som ble avtalt ved oppgjøret i 2018.
Kommentar: «Et moderat lønnsoppgjør vil hjelpe oss, men fagbevegelsen er ikke samkjørt»
Endret sliterpensjon for å heve pensjonsalderen
AFP er avtalefestet pensjon, og avtales mellom partene. Avtalefestet pensjon er en tilleggspensjonsordning for organiserte bedrifter.
Da ordningen ble etablert, var det en tidligpensjonsordning som gjorde at «sliterne» i arbeidslivet skulle kunne gå av med pensjon når de fylte 62 år.
Etter pensjonsreformen ble AFP gjort om til å være en tilleggspensjon som varer livet ut. Dette ble gjort for å heve den generelle pensjonsalderen.
AFP-ordningen skulle evalueres i 2017, blant annet for å tette «hullene». Det store hullet er at mange som betaler til ordningen ikke får noen pensjon fordi de faller ut av ordningen.
Trygd og pensjon: Sjekk hvilke regler, skatter og ytelser som endres fra nyttår
Flere utredninger, en slags enighet
Evalueringen i 2017 førte til at AFP ble tema i tariffoppgjøret i 2018.
Der ble det en slags enighet, men partene ble ikke enige om hvordan en ny reformert AFP skal se ut. Det måtte mer utredning til.
I mai 2021 kom den siste utredningen om AFP der LO og NHO prøvde å sammenfatte sitt syn. Det klarte de ikke helt.
På slutten av utredningen har derfor LO og NHO plassert hver sin merknad for å vise fram deres ståsted.
Pensjonsekspert: – Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk
Hevder fondet vil være brukt opp i 2062
I NHO sin merknad sier de rett ut at protokollen fra 2018 ikke er mulig å oppfylle.
Det er ikke mulig å utvide ordningen til å omfatte tre ganger så mange, beholde bedriftenes utgifter på samme nivå og opprettholde utbetalingene på dagens nivå.
«Hvis bedriftenes premie skal holdes, må ytelsene ned. Hvis opptjeningssatsen skal bestå, må premien opp. Og om begge satser videreføres på dagens nivå, vil ordningen gå i minus og fondet være brukt opp i 2062», het det i NHOs merknad i 2021.
Men hvis dere skal være enige om modellen før tariffoppgjøret begynner i mars, begynner det å bli travelt?
– Ja, svarer Melsom, men vil ikke utdype noe nærmere om det foregår samtaler om temaet mellom partene nå.
Avtalefestet pensjon (AFP)
For å få AFP i privat sektor må en være i arbeid i en bedrift med tariffavtale
Du må ha vært i arbeid i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før en fylle 62 år.
AFP er en livslang ytelse som en kan få utbetalt fra en fyller 62 år til en dør
I reformert AFP er det meningen at en skal tjene opp rettigheter slik at en kan få AFP selv om en slutter i en AFP-bedrift
Flere saker
Avtalefestet pensjon (AFP)
For å få AFP i privat sektor må en være i arbeid i en bedrift med tariffavtale
Du må ha vært i arbeid i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før en fylle 62 år.
AFP er en livslang ytelse som en kan få utbetalt fra en fyller 62 år til en dør
I reformert AFP er det meningen at en skal tjene opp rettigheter slik at en kan få AFP selv om en slutter i en AFP-bedrift