Fagbevegelsen
Harald Eia: – Sterke fagforeninger gjør Norge til et tillitssamfunn
Blir makta til LO mindre, får vi større ulikheter og mindre velferdsstat, mener Harald Eia.
Sterke fagforeninger har betydd mye for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, fastslår Harald Eia.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
– Større forskjeller mellom folk gjør at folk stoler mindre på hverandre, sier sosiolog, komiker og TV-programskaper Harald Eia.
Det er et budskap som omfavnes av fagbevegelsen. Nå blir det også formidlet til LO-lokallag rundt om i landet – når Eia kommer for å vise hva gode lønnsbetingelser og sosiale ordninger, kjempet fram av fagbevegelsen, betyr for et velfungerende samfunn.
I Drøbak møtte mange opp i Smia flerbrukshus mandag, da LO i Follo og Fagforbundet Follo inviterte til temamøte med Harald Eia.
Tilbakeviser mytene
Da han jobbet med forberedelsene til TV-programmet «Sånn er Norge» tilbake i 2019/20, tok sosiologen for seg statistikk som viser at Norge scorer høyt på både likestilling, demokrati og FNs mål på menneskelig utvikling, samt individuell frihet.
I programmet forsøkte han å finne hva folk flest mente var årsaken til den norske suksessen. Var det oljen, den skandinaviske kulturarven, protestantisk arbeidsmoral, at vi er etterkommere etter selvstendige bønder?
Var det den høye tilliten vi har til hverandre – også kalt det nordiske gullet?
«Sånn er Norge»: Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg
Så forsøkte han å plukke disse påstandene fra hverandre;
Nei, det er ikke slik at nordmenn jobber mest i verden, den statistikken toppes av folk i...Mexico! Lærer vi barna våre at hardt arbeid er viktig? Nei, tvert imot, her er vi nesten på bunn, øverst på statistikken er land i Øst-Europa!
Skyldes likhetstanken at vi alle kommer fra selvstendige bønder? Nei, det er en myte.
I 1855 var det nesten like mange husmenn som gårdbrukere her til lands pluss at vi hadde 22.000 leilendinger og dagarbeidere. Helt fram til 2. verdenskrig var det større grad av ulikheter i Norge enn i USA, men etter krigen har det blitt mer og mer likhet i Norge og mindre likhet i USA.
– I Norge har andelen folk som stoler på hverandre økt jevnt og trutt siden 1980, i USA har utviklingen gått den andre veien, fortalte Eia.
De nordiske landene fremheves som suksesshistorier i mange andre land, påpeker Harald Eia.
Knut Viggen
Ordninger og små forskjeller
Eia mener at det er de felles ordningene og små lønnsforskjellene er en del av suksessoppskriften.
På 1500-tallet var Norge et voldelig samfunn, det endret seg med et rettssystem med strenge straffer for den som brøt loven.
Folk i lavlønnsyrker i Norge har relativt sett gode lønninger sammenlignet med andre land. Det er kjempet fram gjennom år med forhandlinger der de lavest lønte er gitt ekstra løft.
– Mange jobber finnes ikke lenger i Norge, men er erstattet av teknologi. Og her er LO og NHO enige, påpeker Eia.
Et høyt lønnsnivå er bra for norsk økonomi. Samtidig tjener en senioringeniør i Norge langt mindre enn i for eksempel USA, sa han.
– Lønnsgapet mellom de som tjener minst og de som tjener mest er mindre her enn i mange andre land.
– Det er er skapt en egalitær kultur. Og her spiller fagforeningene en viktig rolle, vel å merke sterke fagforeninger, konstaterte Eia.
Harald Eia viser grafer og statistikker som underbygger budskapet.
Knut Viggen
Stor grad av frihet
Norske arbeidstakere tar også flere selvstendige beslutninger, uten at en overordnet må være til stede og overvåke.
Graden av frihet på arbeidsplassen er også relativt stor og handler mye om ordninger. I USA kan folk sies opp på dagen, uansett årsak. Det er liten grad av fagorganisering og dårlige trygdeordninger.
I Norge har vi Arbeidsmljølov, sterke fagforeninger, høye trygdeytelser og gratis helsetjeneste, noe som gjør at folk føler mer trygghet.
I foredraget kom Harald Eia også inn på personlige grunner for at han heier på fagbevegelsen og velferdsstaten.
En ting er at han fikk studere det han ville, fikk en bra og gratis utdannelse, god jobb og høy grad av frihet. Og det ble også en sterk og ærlig historie om en mor som ble dement og måtte få plass på bo- og omsorgssenter, en søster som slet med psykisk sykdom og rus, men som bor i egen leilighet i dag og om tragedien da han og kona mistet sin åtte uker gamle sønn, men som opplevde et helsevesen som stilte opp med medisinsk behandling, hotellopphold for de pårørende og ikke minst lønnet permisjon.
Alt dette ordninger arbeidstakere i de fleste andre land bare kan drømme om.
– Så takk til dere tillitsvalgte, dette er verdier som må tas vare på, og kjempes for. Gjør de ikke det, står mye på spill, avsluttet Harald Eia.