JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skatt på vannkraft:

Her har fellesskapet tjent penger på vannkraft i 101 år. Nå kan lille Norddal kommune bli taperen med ny skatt

Kommunen har gitt fra seg naturressurser til kraftindustrien, som kunne gitt dem nytteverdi på andre måter. Det må de fortsette å bli kompensert for, mener ordfører Arne Sandnes (72).
KRAFT: Den lille plassen Tafjord produserer rundt en prosent av Norges kraft.

KRAFT: Den lille plassen Tafjord produserer rundt en prosent av Norges kraft.

Leif Martin Kirknes

11.12.2019
13:47
21.08.2023 17:14

leif.kirknes@lomedia.no

Snøen kler toppene på de dramatiske og ganske typiske sunnmørsalpene. Vi har navigert oss halvannen time fra Ålesund og ankommet Valldalen, administrasjonssenteret i det som enn så lenge heter Norddal kommune. En spredtbebygd kommune, med fjorder og småbygder, og dessuten en verdensarvkommune midt i den beste turiststripa i fylket – og kanskje landet, vil mange si.

Valldalen. Hjemplassen til Martin Linge, skuespilleren som kanskje er mer kjent som norsk krigshelt fra andre verdenskrig, som kaptein for «Kompani Linge». Livsforholdene her, med de stupbratte fjell, ikke all verdens plass, noen ganger rått og tidvis mye ras av stein eller snø, har gjort at kun de sterkeste har overlevd gjennom tidene. Folk har drevet med jakt, fiske og landbruk. Hardt arbeidende. Vant til å stå opp på morgenen. Sunnmøring på sitt beste, sies det.

Fakta: Så mye taper kraftkommunene dersom skattesystemet for vannkraft endres

Norddal er også hjemkommunen til Tafjord, som huser åtte kraftverk tilhørende Tafjord Kraft. At det som gjennom årenes løp har blitt til Tafjord Kraft startet strømproduksjon i fjellene for 101 år siden, gjør at Norddal kommune i 2019 har det relativt greit økonomisk.

Saken fortsetter under bildet.

DEMNING: Zakariasdammen, en 95 meter høy verneverdig demning bygget for kraftverket Tafjord 4 på slutten av 60-tallet. Den var i sin tid den høyeste i Nord-Europa og er fortsatt blant de høyeste i norsk sammenheng. Tafjord 5 har avløp til magasinet.

DEMNING: Zakariasdammen, en 95 meter høy verneverdig demning bygget for kraftverket Tafjord 4 på slutten av 60-tallet. Den var i sin tid den høyeste i Nord-Europa og er fortsatt blant de høyeste i norsk sammenheng. Tafjord 5 har avløp til magasinet.

Leif Martin Kirknes

Katastrofe

Historisk sett har rundt én av fem kroner i kommunekassa kommet fra krafteventyret i Tafjord, og sånn sett bidratt til bygging av broer, veier, tunneler og velferdsordninger. Kraftinntekter har vært, og er fortsatt, en bærebjelke i kommuneøkonomien. Derfor blir ordfører Arne Sandnes både frustrert og indignert over forslaget fra «Skatteutvalget», som han mener vil føre kommunen inn i en spiral av et uføre.

Forslaget er ment å gi insentiv til oppgradering av vannkraftverk, og går kort fortalt ut på at kommunene ikke lenger skal få direkte skatteinntekter fra vannkraft. Kommuneinntektene foreslår utvalget heller at staten skal omfordele.

– Det er nærmest en katastrofe om forslaget skulle bli gjennomført. Vi håper det blir lagt til side, kort og godt. Ikke moderert, det må bli lagt til side hvis man skal vise rimelig respekt for historikken og utgangspunktet om å få kompensasjon for det vi har gitt fra oss i form av naturverdier som kunne hatt alternativ utnyttelse, sier han.

Nettverk møter ham i rådhuset, der han sitter på kontoret med et bilde av Martin Linge på møtebordet. Bilder av naturen pryder kontorveggen. Det er også et eldre bilde av kongen og dronningen, og kommunevåpenet med jordbær-motiv flagrer forsiktig i vinduskarmen.

Han har vært ordfører i 18 år gjennom litt ulike perioder, første gang i 1987. Nå har han blitt 72 år og skal gå av samtidig som det har vært nyvalg og kommunen dessuten straks skal slås sammen med Stordal og bli til Fjord kommune.

– Skatteutvalgets forslag føles som en overkjøring av distriktskommuner, sier Sandnes, og forteller at påtroppende ordfører i Fjord kommune dagen før var i Oslo for å viderebringe lokalsamfunnets syn på saken overfor Landssammenslutninga av Vasskraftkommuner.

Saken fortsetter under bildet.

PÅ KONTORET: Rådhuset og kommunesenteret til Norddal er i Valldalen.

PÅ KONTORET: Rådhuset og kommunesenteret til Norddal er i Valldalen.

Leif Martin Kirknes

Store summer

200 ordførere, tverrpolitisk, har alle skrevet under på at forslaget må legges bort, deriblant også fra disse trakter av landet.

Sandnes anslår at kommunen totalt får inn et sted mellom i underkant av 30 og opp til 45 millioner kroner i året via sitt eierskap på rundt 4 prosent av Tafjord Kraft og sin bortlåning av natur.

– Vi har hatt råd til å bygge ut Norddal så det er blitt et godt samfunn å bo i. Hvis forslaget skulle gå gjennom blir inntektene betydelig redusert, og det samtidig som det pågår en generell sentralisering av Norge som tærer på bygdenes menneskelige kapital, sier Sandnes.

De blir færre og eldre sier han, og med alderdommen blir det også færre arbeidsdyktige. Samtidig bor en fortsatt spredt i kommunen, og med trangere økonomi vil det bli komplisert å opprettholde standarden på infrastrukturen og betjene alle som bor der ute, med hjemmehjelp og den slags. Beregninger de har gjort viser et tap på 20–30 millioner kroner hvis forslaget går gjennom. Det vil merkes voldsomt, mener Sandnes.

Fra før har Norddal etterslep på vedlikehold av en av de to skolene de når har og et behov for å pusse opp og bygge nye eldreboliger og sykehjemsplasser. Det har nettopp gått med store utgifter til å bygge ny idrettshall og kulturbygg «som kostet flesk».

Store kostnader

Kraftindustrien finansierer kommunen på litt ulike måter. Det er konsesjonsavgift på vel tre millioner kroner i året som går til støtte til næringsliv, der private kan søke støtte til ulike nyskapninger og prosjekter og som også kan gå til infrastruktur rettet mot næringslivet.

Det øvrige er frie inntekter, der eiendomsskatt er den store potten, sammen med konsesjonskraft og naturressursskatt. Det går i hovedsak til store kommunale utgifter som skole, barnehage, helse og omsorg, men også tekniske tjenester og administrasjon.

– De store kostnadene i et kommunalt budsjett, som omsorg, helse, skole, barnehage, vil bli rammet hardt. Effekten vil kanskje bli litt redusert gjennom skatteutjevning, men i liten grad. Det er et alvorlig skudd for baugen som sannsynligvis vil føre til nedbemanning i kommunen og mindre og slankere kommunal organisasjon og ytterligere sentralisering som gjør at funksjoner blir nedlagt. Hvis du må kutte ti lærerårsverk vil det for eksempel bety at vi må slå sammen skoler, sier Sandnes.

Saken fortsetter under bildet.

STORSLÅTT: Høye fjell preger området. Det bor folk både her oppe hvor bildet er tatt og i dalen under. Utsikt mot Stranda kommune, Stordals nabokommune.

STORSLÅTT: Høye fjell preger området. Det bor folk både her oppe hvor bildet er tatt og i dalen under. Utsikt mot Stranda kommune, Stordals nabokommune.

Leif Martin Kirknes

Domino

Da blir avstanden for brukerne lengre og tjenestene dårligere, trekker han fram. En dominoeffekt.

– Folk her er typisk sunnmøringer. Hardtarbeidende. Til å stole på. Rettskafne. Og veldig knyttet til området sitt, stolt av plassen de bor på. Det er mange spennende muligheter i området. Men ungdommen er likevel fristet av det enkle liv i byen og ønsker å ha materiell velstand som folk andre plasser, sier Sandnes.

Tre av fire budsjettkroner går til ansatte. Det spinkles og spares og kuttes allerede. Men da blir det også færre arbeidsplasser. Kommunen er en stor arbeidsgiver. Hvis kraftinntektene nå skulle forsvinne, så vi det bli enda færre arbeidsplasser.

– Det gjør at færre ungdommer kan komme tilbake. Vi vil gjerne at folk utdanner seg og opplever andre plasser å bo, men ønsker at de kommer tilbake. Det oppfatter vi også at mange vil, men det er vanskelig å skaffe kompetansearbeidsplasser slik tida har blitt, sier Sandens.

Andre bein

Kommunen prøver også å få andre bein å stå på. Utover krafta er landbruk en vanlig næring, der jordbær altså er «big business» til den grad at det er en del av kommunevåpenet. Ellers er det også godt med husdyrhold. Men i sentraliseringens tid sliter de mot store østlandsgårdene og storbønder på Jæren dersom kampen står om volum fremfor kvalitet.

Norddal kommune er midt mellom Geiranger og Trollstigen, så turisme er en naturlig næring. Men turistsesongen er kort. De prøver å bygge opp området som en totaldestinasjon på helårsbasis, men slikt tar tid, gevinsten kommer ikke med en gang.

Slik det er nå koster turisme kommunen mye penger, blant annet i beredskap fra nødetater, uten at de får spesielt mye tilbake. De jobber for å finne en måte å løse dette på. Det er også et dilemma at turister vil gi slitasje til verdensarvkommunen, så Sandnes, som for øvrig leder Verdensarvrådet for Vestnorsk Fjordlandskap, er større tilhenger av aktivitetsturisme enn masseturisme.

– Turisme er et godt supplement, og mange i kommunen driver med det i dag, med inn-på-tunet-aktiviteter, klatrepark, yoga-senter, besøksgårder og mer. Vi jobber aktivt med å utvikle turismen som en støttenæring til landbruk og annet, men det vil ikke kompensere for tapet av kraftinntekter, som er grunnleggende og på en måte stolpen vi står på, sier han.

I nabokommunen, Stordal, har det vært mye industri, kanskje særlig møbelindustri, men det meste av det er borte nå og lokaler står tomme langs veien.

Saken fortsetter under bildet.

MØTE: Landssammeslutningen for Vassdragskommuner har hatt høringsmøte om skatteforslaget i Oslo. Påtroppende ordfører i Fjord kommune var blant annet til stede.

MØTE: Landssammeslutningen for Vassdragskommuner har hatt høringsmøte om skatteforslaget i Oslo. Påtroppende ordfører i Fjord kommune var blant annet til stede.

Leif Martin Kirknes

Et valg

Tafjord Kraft produserer rundt 1,3 TWh, rundt én prosent av norsk strøm. Norddals eierandel i selskapet er 4 prosent. Selskapet bidrar også til andre ting for lokalsamfunnet, slik som sponsing av kultur og idrett, sågar bidrar de til en film om den lokale helten Martin Linge.

I det vi kjører en tur til Tafjord for å ta noen bilder, passerer vi blant annet en for øyeblikket tørrlagt foss langs de bratte bakkene på vei opp mot Zakariasdammen, som med sine 95 meter var blant Nord-Europas største demninger på slutten av 60-tallet. Vannkraft er gjenbruk på sitt beste, mener Sandnes, og nevner hvordan sola løfter vannet og gir nedbør som gir kraftproduksjon gjennom tyngdekraft, før hele dansen gjentas i det evige. I Tafjord er det også kraftverk som utnytter samme vannfall flere steder.

Men ordføreren dveler likevel litt. Hva om Tafjord Kraft ikke ble til for 101 år siden. Hvis naturen her var urørt og jomfruelig, er han sikker på at området hadde vært en nasjonalpark, med sine mange naturkvaliteter.

– Men, det ble tatt et valg den gangen, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

TAFJORD: Ordfører Arne Sandnes,  med utsikt utover bygda Tafjord.

TAFJORD: Ordfører Arne Sandnes, med utsikt utover bygda Tafjord.

Leif Martin Kirknes

Må ha noe igjen

Det fantes også andre mulige veivalg i 1918. Det er for eksempel masse mineraler i fjellene her. Det kunne med andre ord også blitt aluminiumsproduksjon i Tafjord.

– Vi har samme forutsetninger som Sunndal. Men i stedet for å foredle krafta til arbeidsplasser i egen kommune, valgte vi å levere kraft og eksportere den inn på strømnettet til glede for folk flest. I lys av det vi kunne ha gjort, så tilsier det at vi må ha noe igjen, mener Sandnes, som heller foreslår at staten letter på skatter som går til dem, slik som grunnrenteskatten.

– Kraftbeskatning er et komplisert område som er nedfelt i ulike lovverk. Det er ikke enkelt å finne et rettferdig og samtidig godt system. Men det blir for lett å si at «vi tar dette på kommunene, ferdig med det», sier han.

Utvalgets leder: – Politisk kontroversielt

Per Sanderud har ledet det såkalte kraftskatteutvalget, som har tatt en bred gjennomgang av skatteregimet for vannkraftverk. I rapporten anbefaler utvalget å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift.

I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene.

I stedet vil utvalget sluse vannkraftinntektene inn til staten. Så blir det opp til politikerne å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom kommune og stat. Forslagene er økonomisk fornuftige, insisterer Sanderud, vel vitende om at forslaget også er en brannfakkel.

– Dette er selvfølgelig politisk kontroversielt, sier Sanderud til NTB.

Saken fortsetter under bildet.

Per Sanderud leder ekspertutvalg som skal vurdere vannkraftbeskatningen

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder kraftskatteutvalget. Staten kan nemlig sende penger tilbake til kommunene og til og med øremerke hvor mye hver enkelt kommune skal få.

Insentiv

Hovedoppgaven utvalget fikk var å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren. Sanderud advarer mot en fryktbasert tilnærming til saken.

– Staten overfører 400 milliarder kroner til kommunene i året. Her er det snakk om 3 milliarder kroner. Så kommunene er vel vant med at staten overfører mye til kommunene, påpeker han.

– Hvis politikerne ønsker å gi like mye til kommunene som før, så er det fullt mulig å gjøre.

Ekspertvalget begrunner forslaget med at dagens ordninger har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet.

Finansminister Siv Jensen understreker at det er viktig for regjeringen å sikre at inntektene fra vannkraft også i framtida kommer lokalsamfunnene til gode.

– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sa hun til NTB da rapporten ble lansert.

Mandat

En stor del av norsk vannkraftproduksjon ble bygget ut i årene etter krigen og fram mot slutten av 1980-tallet. Norges vassdrags- og energidirektorat har anslått et reinvesteringsbehov på 45 milliarder kroner fram mot 2030.

Statsminister Erna Solberg innrømmer at utredningen har utfordringer ved seg og at regjeringen må se på hvordan disse skal følges opp.

– Fra regjeringens side satte vi ikke ned dette utvalget fordi vi hadde noen som helst plan om å forskyve skatteinntekter mellom kommuner og stat. Tvert imot opplevde vi et ganske bredt ønske om at vi skulle se på hvordan systemet kunne bidra til at vi faktisk fikk mer kraft ut av de kraftverkene som er, at vi kunne bidra til mer effektiv drift, sa Erna Solberg under en trontaledebatt 7. oktober.

Utvalgets rapport er ute på høring, med frist 1. januar 2020.

EL og IT kritisk

EL og IT-leder Jan Olav Andersen er blant dem som har stilt seg kritisk til utvalgets konklusjon. Han er redd for at utvalgets forslag vil føre til større usikkerhet rundt kraftutbygginger lokalt.

– Denne utredningen leverer for det første ikke på om det skal bli mer lønnsomt å oppgradere vannkrafta. For det andre gjør utvalget en kraftig dreining av overføringer fra kommunene til staten. Det er dumt av flere grunner. Det er viktig at det blir liggende igjen mer penger til de kommunene som avgir areal til kraftanleggene, enten det dreier seg om vannkraft, nettutbygging eller vindkraftutbygginger, har han uttalt til Nettverk.

Landstariffkonferansen for Energi i starten av november vedtok en uttalelse «Ta kraften i bruk» som støttet Andersens syn og la til at EL og IT Forbundet vil heller øke i skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen. Det er målrettet, vil utløse flere investeringer i vannkraftnæringen og legge til rette for elektrifiseringen av Norge.

Kraftkommuner kan miste store deler av inntektene sine. Her er EL og IT-lederens advarsel

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Jan Olav Andersen, her fra landstariffkonferansen for Energi.

KRITISK: Jan Olav Andersen, her fra landstariffkonferansen for Energi.

Leif Martin Kirknes

Høringsuttalelse

Landssammenslutninga av vasskraftskommunar (LVK) har stilt seg kritisk til Sanderudutvalgets forslag. I november møttes de for å diskutere sin høringsuttalelse og laget et revidert utkast til høringssvar på hele 25 sider.

Blant annet mener de utvalget ikke svarer på mandatet. «En samlet kraftbransje og en samlet kommunesektor har påpekt at det er den innretningen grunnrenteskatten har fått som er problemet, og ikke de kommunale ordningene. Til tross for dette har utvalget konsentrert sine anbefalinger rundt en avvikling av de ordninger som tilgodeser vertskommunene,» skriver de blant annet. «LVK mener grunnrenteskatten må endres slik at den bare beskatter superprofitten.»

I et annet oppsummerende punkt påpeker LVK at «Både ny vannkraftutbygging og rehabilitering av eldre verk er avhengig av lokal aksept. Dagens kraftskatteregime er basert på erkjennelsen av at kommuner som avstår sine naturressurser har et legitimt krav på en andel av den verdiskapningen som de berørte lokalsamfunn bidrar med i kraftutbyggingen. Uten lokale inntekter vil kommunenes motstand mot de inngrep vannkraftkraftutbygging representerer øke.»

Høring om kraftskatt: Nær 100 kommuner refser forslag om beskatning av norsk vannkraft

Altomgripende

«Kommunenes rett til konsesjonsavgifter og konsesjonskraft samt eiendomsskatt basert på anleggenes reelle markedsverdi kan ikke erstattes av statlige overføringer eller en økning i naturressursskatten. En økning av naturressursskatten vil bli fordelt på samtlige kommuner etter det statlige inntektssystemet og først og fremst komme de folkerike kommuner uten vannkraftanlegg til gode,» fremhever de også.

De leverte sin høringsuttalelse 28. november, men har også oppfordret kommunene til å sende inn hver sin uttalelse innen 1. januar 2020.

– De endringene utvalget har foreslått, er altomgripende. De har satt i spill hele kraftskatteregimet. Men en rådmann har plikt til å vise hva som er kommunens sannsynlige inntekter. Da er den usikkerheten nesten ikke til å leve med, har Torfinn Opheim, leder for Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK), sagt til NTB.

LVK-LEDER: Torfinn Opheim, her fra høringsinnspillmøtet til LVK tidlig i november.

LVK-LEDER: Torfinn Opheim, her fra høringsinnspillmøtet til LVK tidlig i november.

Leif Martin Kirknes