Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

I juni 2018 utnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skulle gjennomgå og vurdere beskatningen av vannkraft. I dag leverte utvalget sin instilling. Utvalget foreslår blant annet å øke grunnrenteskatten og å oppheve ordningene som lovfester kommunenes andel av vannkraftverdiene.

Det får organisasjonen som organiserer 175 norske vannkraftkommuner til å reagere. «Historieløst og dramatisk», er svaret fra Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK).

«Forslaget om å oppheve ordningene som lovfester kommunenes rettmessige krav på en andel av vannkraftverdiene nå – etter at det meste av vannkraften er bygget ut – er et dramatisk brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom stat, kraftutbygger og vertskommunene i mer enn 100 år», skriver LVK, som viser til at de aller fleste kraftverkene er bygget mellom 1950 og 1990.

– Forslaget vil føre til massiv motstand mot fornuftige rehabiliteringer i alle vannkraftkommuner, sier leder i LVK Torfinn Opheim i en kommentar til Nationen.

p

– Økonomisk fornuftig

Ekspertutvalget anbefaler at ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift avvikles. I tillegg går utvalget inn for at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene. Det svekker selskapenes insentiv til å investere, ifølge utvalget.

I stedet vil utvalget at vannkraftinntektene skal gå til staten. Så blir det opp til politikerne å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom kommune og stat.

Leder i utvalget, Per Sanderud, sier til NTB at dette selvfølgelig er politisk kontroversielt. Han mener forslagene likevel er økonomisk fornuftige.

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder utvalget. Staten kan nemlig sende penger tilbake til kommunene og til og med øremerke hvor mye hver enkelt kommune skal få.

Sanderud advarer mot en fryktbasert tilnærming til saken.

– Staten overfører 400 milliarder kroner til kommunene i året. Her er det snakk om 3 milliarder kroner. Så kommunene er vel vant med at staten overfører mye til kommunene, påpeker utvalgslederen.

– Hvis politikerne ønsker å gi like mye til kommunene som før, så er det fullt mulig å gjøre, sier han.

– Svarer ikke på bransjens ønsker

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, mener utredningen ikke svarer på bransjens ønsker om at det skal bli mer lønnsomt å oppgradere dagens vannkraftverk

– En samla bransje har pekt på grunnrenteskatten og særlig skjermingsfradraget som et moment som er til hinder for å hente ut større potensial av vannkraften enn det som er tilfelle i dag. Jeg mener utvalget hverken svarer på bestillingen, eller utfordringen bransjen står overfor, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

– Denne utredningen leverer for det første ikke på om det skal bli mer lønnsomt å oppgradere vannkrafta, sier Andersen.

– Kraftig dreining av inntekter

– For det andre gjør utvalget en kraftig dreining av overføringer fra kommunene til staten. Det er dumt av flere grunner. Det er viktig at det blir liggende igjen mer penger til de kommunene som avgir areal til kraftanleggene, enten det dreier seg om vannkraft, nettutbygging eller vindkraftutbygginger. Uten disse inntektene, hvilket insitament blir da liggende igjen i disse kommunene? spør Andersen, som viser til at en kommune som Bykle henter 60 prosent av sine totale inntekter fra konsesjonskraft.

– Hva ville vært igjen av bosetting der uten slike inntekter? Det er flere kommuner som også får – om ikke samme inntektsandel – så likevel betydelige inntekter gjennom sin andel av vannkraftverdiene. Slik er det også i flere kommuner på Vestlandet, inkludert min egen hjemkommune, svarer Andersen.

Han er redd for at utvalgets forslag vil føre til større usikkerhet rundt kraftutbygginger lokalt.

– Når du ser på den uroen som i det siste har vært rundt både linjebygging og vindkraftutbygginger er jeg redd for at dette forslaget bare vil skape mer usikkerhet lokalt. Det er det siste vi trenger i en tid der alle gode krefter må samles om å kutte klimautslippene og satse på overgang fra fossil til fornybar energi, sier Jan Olav Andersen.

p

«Feil medisin»

Energi Norge skriver i en pressemelding mandag at ekspertutvalget «foreslår feil medisin for opprusting av vannkraften».

– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene. Det er feil medisin, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Han er urolig for at utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om kraftproduksjon og viser til at det er tverrpolitisk enighet om å legge til rette for opprusting av vannkraftverk som allerede er bygget.

– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med dårlig eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.

Kommunene møtes torsdag

Torsdag møtes forøvrig 300 delegater fra 175 vannkraftkommuner til et dagsseminar i Oslo der også Per Sanderud kommer for å redegjøre for utvalgets innstilling. Dit er også EL og IT-leder Jan Olav Andersen invitert.