Homofile Gjert er bekymret for fotball-VM

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Noen kamper er viktigere enn andre. Gjert Moldestad heier på Brann – og brenner for inkludering i fotballen.

Nå har han blitt betenkt om årets fotball-VM.

– VM i Qatar var veldig kontroversielt. Men så tenkte man at Mexico, Canada og USA; kanskje det ikke blir så vanskelig for spillere og supportere å reise dit, sett fra et menneskerettighetsperspektiv, sier Moldestad.

– Men så har det vist seg å bli ganske annerledes.

USAs politiske styre for tiden, med Donald Trump i spissen, deler ikke Moldestads interesse for inkludering.

Tvert imot har presidenten gått hardt ut mot inkluderingspolitikk.

Moldestad vet ikke hvor mange homofile spillere eller supportere som planlegger å reise, men hadde vært usikker på om det var lurt selv.

– Supportere risikerer å bli stanset på grensen hvis de har ytret ting som amerikanske myndigheter er uenig i. Eller hvis de er skeive.

– Jeg er veldig usikker på sikkerheten til de som reiser dit for å se på VM.

Homogen gjeng

Vi har fått lov å komme inn på sjølveste Brann stadion for å ta noen bilder samtidig som Brann forbereder seg til kamp mot Sandefjord.

Hovedtrenere, keepere og spillere går forbi.

– Jeg er en veldig rar person. Jeg bryr meg ikke i det hele tatt om engelsk fotball. Jeg følger kun med på norsk fotball – og Brann, sier Moldestad.

Han er et kjent navn i supporter-miljøet. For i overkant av 15 år siden tok han et oppgjør med Fotball-Norges forhold til likestilling, inkludering og mangfold.

– Jeg så jo det, at fotball var nesten kjemisk fri for homofile personer. Det er jo ganske underlig i et opplyst og sivilisert samfunn, og ikke likt som i samfunnet ellers.

Gjert Moldestad er organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, og er lidenskapelig opptatt av Brann.

Leif Martin Kirknes

Han skrev en kronikk i Bergens Tidende, der han påsto at fotballen var «homofobiens siste skanse».

Det var også da han åpent sto from som homofil i supportergjengen.

– Jeg fortalte det ikke til noen før jeg bestemte meg for å adressere det i media. Det var ingen som visste at jeg var homofil. Og jeg visste ikke om noen andre som var det heller.

Engasjementet har blitt tatt godt imot både i Brann-klubben og i Brann-miljøet generelt.

Fortsatt ikke friskmeldt

Gjerts hjerte står i Brann. Han bor nær stadion, er medlem i klubben, stiller på årsmøter, kommer med forslag.

Han har en fortid som skribent og senere redaktør i medlemsbladet «Bataljonen».

Moldestad har også sittet i styret til supporterklubben – og i styret til Norsk Suporterallianse (NSA), der han da var talsperson.

En av sakene som seilet opp, var om fotball-VM i Qatar.

Supporterne mente at Norge ikke skulle stille og at VM-et skulle boikottes. Det ble til slutt nedstemt.

Fotballen er ikke «friskmeldt» i Norge, mener Moldestad.

– Det er fortsatt sånn i dag at det knapt er noen fotballspillere på toppnivå på herresiden som er åpne om at de er homofile. De vi har hørt om, har stort sett valgt å fortelle om det når de er på slutten av karrieren – eller har lagt opp, sier han.

Moldestad mener fotballen først må skape et samfunn som forteller at det er plass til alle.

Det må snakkes om hva slags miljø det er, og om det er mulig for alle å passe inn.

– Det gjelder egentlig ikke bare det med homofili. Det gjelder også om du kommer fra en annen kultur, om du er religiøs for eksempel. Har en annen hudfarge. Kjønn. De tingene, sier Moldestad.

Må si fra

Sånn som i arbeidslivet, er dette et lederansvar som bør skje i samarbeid med tillitsvalgte, mener han.

Tydelige trenere er også viktig. Og stjernene selv, fotballspillerne, må gå fram som gode rollemodeller.

– Det er viktig at også de våger både å vise og si at de er opptatt av inkludering. At de våger å gi beskjed hvis de hører ting.

– Hvis noen roper «jævla homse» på banen, så er det ikke bare dommeren sin oppgave å si fra om det, sier Moldstad.

Det kan ta tid, erkjenner han. Han påpeker at også for eksempel fagbevegelsen har hatt sitt å stri med.

Han stiller spørsmål ved hvor god plass kvinner, homofile og folk av andre kulturer hadde i fagbevegelsen 30–40 år tilbake i tid.

– Det krever jo arbeid, regler, tiltak, synlighet, tid, holdningskampanjer – og at noen setter ned foten når noe sjikanerende blir sagt.

Litt tilfeldig

Moldestad er ikke født med supporterdrakt på kroppen. Familien var ikke spesielt opptatt av Brann.

Mange av kompisene spilte fotball, mens selv drev han med friidrett.

– Brann for meg, det var egentlig litt tilfeldig, sier han.

Det var etter at et par kamerater tok ham med på kamp som rundt 14-åring at gnisten ble tent.

Det var en spesiell følelse å stå på «Store Stå» med de andre supporterne.

– Det som grep min fotballinteresse var ikke så mye det som skjedde på banen, men stemningen som var på tribunen. Det var det jeg synes var skikkelig stas, forteller han.

– Når det er god stemning på Brann stadion, er der veldig mye «trøkk». Så er man en del av et fellesskap.

Leif Martin Kirknes

Prisvinner

Han har høstet priser for sitt fotball-engasjement. Bergen kommunes likestillingspris i 2013 og NISOs «Gi rasisme rødt kort»-pris i 2018.

– Jeg ble veldig rørt av det. Men fotball er ekstremt stort. Det er mange som driver med det. Jeg vil jo si at det er fryktelig trist hvis unge, dyktige spillere som driver med fotball må legge den vekk fordi de er redde for at det ikke er plass til dem, sier han.

Da vi møtte Gjert, gledet han seg til kampen mot Sandefjord. Akkurat nå ligger laget tredjesist på tabellen med en seier og fire tap.

– Det har vært litt mye skader og en tung start. Brann har jo ambisjoner om å få medalje så de kan komme seg ut i Europa-cup. Da er det dumt å starte med tap, sier han.

I norgesmesterskapet har det derimot gått mye bedre. Etter seier over Ålesund i semifinalen, er Brann klare for cupfinale på Ullevål mot Bodø Glimt lørdag 9. mai.

Gode og onde dager

Moldestad er klar for å ta på seg Brann-skjerfet i kampene som kommer, og håper det blir mer klemmer enn tårer fra de faste plassene framover. Det kribler i magen.

– Jeg pleier ikke å male farge i ansiktet og ha parykk og sånt. Men skjerfet er på, og jeg synger med. Jeg blir veldig engasjert hvis dommeren ikke gjør som han skal. Jeg blir irritert hvis spillerne ikke gidde å løpe, sier Moldestad.

– Men jeg passer på å ikke sende av gårde strofer av dårlig kvalitet, legger han til.

– Du følger laget, i gode og onde dager?

– Ja, og som Brann-supporter må jeg nok si det har vært flest onde dager. Det er jo egentlig en trening i å overleve kjipe ting, selv om det også har vært noen store oppturer og gleder. Men det er mange andre ting ved Brann som jeg er stolt av. Selv om de sportslig har vært dårlige, har de vært sterke på andre ting, sier Moldestad.