LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg trodde jeg skulle gå helsefag. Det var det de andre jentene gjorde. Jeg vurderte også å bli arkitekt, men fant ut at det var mye matte. Men så valgte jeg elektro, sier Janne Handrum (19) fra Frogner i Akershus.

Hun valgte det på «pur f».

– Jeg var forbanna på rådgiveren min og de andre gutta i klassen. De sa «byggfag og elektro, du er jo kjempelav. Og så er du jente. Det går ikke.» Jo, det skal jeg vise dere at går, sier Handrum.

Det var førstevalget og hun var strålende fornøyd, selv om hun var eneste jenta i klassen.

– Det tar litt tid for gutta å godkjenne at du er der. De er litt «jentelus» fortsatt. Men det var artig, sier Handrum, som senere i løpet av skolen, også da på pur f, endte opp på flysystemmekanikerlinja.

– Ingen hadde fortalt meg om flyfag. Men det er en helt egen avdeling på Skedsmo. Den har egne fly og tar stor plass. «Og så har du flyfag, da,» sa læreren min da alternativene innen elektro ble gjennomgått, «men kanskje du ikke skal søke der, der er vanskelig å komme inn og å fullføre.» Og da ble jeg irritert igjen, på at folk ikke hadde trua, sier Handrum.

Ambassadører

Hun er en av ambassadørene for yrkesfagets år 2018 og presenterte seg på et kickoff-arrangement på Lerkendal i Trondheim torsdag, sammen med flere andre unge mennesker, slik som Fatima Khalid, kontor- og administrasjonslærling hos Utdanningsdirektoratet, Eline Stene, reiselivslærling for Hvite busser og Jørgen Aanerud som jobber som helsefagarbeider i hjemmetjenesten.

AMBASSADØRER: Fatima Khalid, Eline Steen, Jørgen Aanerud og Janne Handrum er noen av ungdommene som fronter yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Hovedambassadør er basketspilleren Marco Elsafadi, som er coach for yrkeslandslaget og som gjennom sin coaching her har fått et brennende engasjement for yrkesfag.

– Jeg valgte idrettslinja. Det er en ærlig sak. Jeg bytta senere til allmennfag for å få artium og gikk fire år på videregående. Når jeg tenker tilbake angrer jeg på at jeg ikke gikk tømrer-linja, sier han.

Elsafadi har jobbet mye med ungdom siden han var 18 år, både kompliserte og ukompliserte ungdom. Det er ofte en årsak til at de eventuelt er vrange, fremhever han. Elsafadi har fått flere utmerkelser for sitt engasjement.

HOVEDAMBASSADØR: Marco Elsafadi, som har bakgrunn fra det norske landslaget i basket, er Worldskills-coach og har fått stor repsekt for yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Når det gjelder yrkesfag, er Elsafadi opptatt av at unge skal velge det de vil gjøre.

– Mange misledes kanskje til å tro at å være lærling ikke er like bra som å studere på høyskole eller universitet. Jeg er opptatt av å gi ungdommen det reelle valget at de kan bli det de ønsker å bli. Da må lærlingordningen få den plassen i ungdommenes valg som den fortjener, sier han.

Sosiale medier

Svein Oppegaard fra NHO, som også er styreleder i yrkesfagkonkurranse-organisasjonen Worldskills Norway, forteller at Yrkesfagenes år 2018 er en omdømmekampanje som hovedsakelig skal formidles via internett og sosiale medier.

– Vi vil øke interessen for yrkesfaglig utdanning og karriere, sier han.

MANGE DELTAKERE: Både unge og gamle var å finne på Lerkendal torsdag.

Leif Martin Kirknes

Spesialrådgiver Benedikte Sterner fra LO skyter inn litt flere detaljer:

– Vi har ikke noen kjempeorganisasjon som skal ut på roadshow. Tanken er at yrkesfagarbeidere, lærlinger og elever selv skal bidra på ved å legge ut innblikk fra sitt liv på steder som Facebook, Instagram, Twitter og Youtube. Vi skal gjennom kampanjen få løftet frem alt som skjer gjennom et år som omhandler yrkesfag. Få det til å bli synlig for alle som ikke er med i den gjengen, og dermed øke kunnskap i gnisten om hva yrkesfagets betydning i det norske samfunnet handler om, sier hun.

KLESKOLLEKSJON: Benedikte Sterner i LO viser frem Yrkesfagenes års' kleskolleksjon, en genser med tre strekmennesker med armene i været .- Det er fordi de sier yyyes!, sier Sterner.

Leif Martin Kirknes

– Mange tror yrkesfag bare handler om å ta seg en jobb. Vi må vise dem forskjellen på å ta seg jobb og ta et fag. Vi skal vise frem yrkesfaguniverset, sier Sterner, som legger til at det også er laget en egen nettside, yrkesfag.no.

– Nødvendig for A/S Norge

Organisasjonene bak kampanjen ønsker også å øke antall lærebedrifter og læreplasser, ifølge Oppegaard. Dem de ønsker å nå, er elever i ungdomstrinnet, elever på videregående skoler, rådgivere, lærere, foreldre og foresatte, arbeidsgivere, tillitsvalgte i fagbevegelsen og «folk flest».

Elevorganisasjonen er sammen med Wordskills Norway og Kunnskapsdepartementet står bak opplegget.

REGJERNDE TELEKOMMESTER: Telekommontør i Bravida, Ståle Brå, er ikke blant de offisielle ambasadørene, men passet på å ha et arbeidsoppdrag i nærheten av Lerkendal så kan kunne dra innom under konferansen. Han er regjerende norgesmester i Telekom og skal til EM i høst.

Leif Martin Kirknes

Oppegaard nevner blant annet NHOs kompetansebarometer, som nok en gang – det er allerede en tradisjon blitt - fastslår at næringslivet på sine knær trygler etter flere fagarbeidere, særlig innen håndverk, ingeniør og tekniske fag.

– Det er viktig at flere unge mennesker velger yrkesfag. Det er noe av det aller viktigste som må skje i norsk arbeidsliv fremover, sier han.

– Alle som tar svennebrev og fagbrev er helt nødvendig for at Norge skal ha lønnsomme næringer og arbeidsliv fremover. En god fagutdannelse er en av de beste forsikringene for en jobb i fremtiden, en ordentlig inntekt og en meningsfylt hverdag.

UTDELING AV GENSERE: En slik fikk alle som ville ha.

Leif Martin Kirknes

Vil styrke «musklene bak Norge»

Leder Rahman Chaudry i Elevorganisasjonen fastslår at utstyrspakken på norske yrkesfagskoler må oppdateres, utstyrsstipend må økes og at det trengs flere arbeidsplasser. Det har Elevorganisasjonen, som ofte kan diskuter knallhardt i sine fora, bortimot enstemmig blitt enige om at de mener.

– Elevorganisasjonen har via Elevtinget, Norges største elevrådsmøte, stemt for å styrke ryggraden i det norske samfunnet gjennom fagarbeid og sørge for at yrkesfagelever får det tilbudet de har krav og rett på, sier han.

ELEVORGANISASJONEN: Rahman Chaudry er klar for en oppgradering av høyst variabel utstyrspark på yreskfagutdanningene.

Leif Martin Kirknes

«Musklene bak Norge» har de kalt sin kampanje om temaet.

– Altfor mange elever på yrkesfag går på skoler der utstyret er så udatert at det ikke matcher hva som brukes ute i bedriftene. Og noen av elevene på yrkesfag betaler tusenvis ut av egen lomme fordi utstyrsstipendet ikke dekker det de trenger. Og det er å gjøre noe med at elever som begynner på yrkesfag ikke har garanti for at de får læreplass og kan ta fag/svenneprøve, sier Chaudry.

Han legger til at politisk vilje må til, og gir med det et stikkord (og kanskje et stikk i siden) til statssekretær Atle Simonsen fra Kunnskaps- og integreringsdepartementet, som også var i Trondheim i går da yrkesfagåret ble sparket i gang.

– Vi har gitt beskjed om hva som må bli bedre. Nå mangler handlekraft, sier Chaudry, som håper at «Yrkesfagets år 2018» får ringvirkninger langt utover år 2018.

OPPTRÅDTE: Alexandra Rotan var hyrt inn som kulturelt innslag, kjent fra både Idol og Allan Walker-låter.

Leif Martin Kirknes

Trenger mestere, ikke bare mastere

Statssekretær Atle Simonsen sier ting er på glid. Flere fikk læreplass i fjor enn året før, 20.000 signerte kontrakter er rekord. Tilskudd til fagskolene er økt. I 2016 signerte regjeringen en samfunnskontrakt for flere læreplasser med partene i arbeidslivet. Men mer skal gjøres, forsikrer Simonsen.

– Vi skal styrke arbeidet med å rekruttere lærlingplasser i fylkene, sier han. Det offentlige skal også bidra med læreplasser, legger han til.

STATSSEKRETÆR: Atle Simonsen i Kunnskaps- og integreringsdepartementet sier sjefen, Jan Tore Sanner, brenner for lærlinger. - Har vi lærlinger? Hvor er de? Jeg vil hilse!, sa Sanner like etter å ha mottatt kontornøkkelen, ifølge Simonsen.

Leif Martin Kirknes

Det er også behov for å løfte status og holdninger generelt, mener han. Yrkesfag må fremsnakkes og de positive sidene ved å velge yrkesfag må bli bedre kjent. Det må også bli bedre kjent at det er mulig å ta videre utdanning også med yrkesfag i bunn.

– Det må være slutt på den tiden der dem som har gode karakterer kun får råd om å gå på studiespesialisering, sier Simonsen.

Han fastslår at mesterbrev er like viktig som masterfag.

– Vi trenger ikke bare folk som går i dress, men også folk som går på jobb i kjeledress. For å få flere til å velge fagutdanning så trengs det flere læreplasser og flere tilpassede utdanningsløp. Det skal regjeringen gjøre noe med.

Tørre å spørre

Tilbake til flysystemmekaniker Janne Handrum. Hun forteller at hun ikke hadde noe særlig peiling på fly da hun valgte flyfag, utover å ha vært passasjer noen ganger.

Flysystemmekanikerfaget var litt annerledes enn grunnutdanningen på elektro, må hun innrømme.

– Elektro var praksis hele tiden og korte dager. Flyfaget er 8-16 der vi sitter og hører på teori dag ut og dag inn. Det kreves mange godkjenninger for å bli flymekaniker, sier hun.

EL OG IT: Forbundssekretær i EL og IT Geir Ove Kulseth var til stede på konferansen og hodet var allerede i gang med å planlegge hvordan forbundet kan bli aktiv i yrkesfagenes år-kampanjen.

Leif Martin Kirknes

Men hun kom seg gjennom og er nå lærling.

Som lærling mener hun det er viktig å spørre hvis man er usikker.

– Det er viktig å si fra og spørre. Om du gjør noe du ikke kan, men likevel går frem og sier dette kan jeg, uten å ha peiling, så kan det gå utover utrolig mye – særlig i mitt yrke som flymekaniker, der er det veldig strengt, sier Handrum.

Nå jobber hun selvstendig, som var ganske skummelt i starten. Men arbeidsplassen er klare på at de ønsker at hun stiller spørsmål.

– De sjekker arbeidet både før og etterpå, men vil ikke at jeg skal starte eller slutte en jobb uten å ha stilt et spørsmål, for de vet at jeg ikke kan alt, sier hun.

NELFO: Svein Harald Larsen er fagsjef for utdanning i Nelfo.

Leif Martin Kirknes