LO og NHO er enige om energieffektivisering og solkraft-mål
Nå vil de ha med seg regjeringen.
NHOs Ole Erik Almlid og LOs Are Tomasgard stod side om side og innledet om sin nye strategi for energieffektivisering.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Tirsdag la LO og NHO fram en nasjonal strategi for energieffektivisering og lokal solkraft, som ble overrakt olje- og energidepartementet.
Solcelleanlegg på bygninger og mer energieffektive bygg mener rapporten kan bidra til å redusere konfliktnivået som er rundt utbygging av kraft, siden det vil bidra til å redusere behovet for fremtidig kraftutbygging.
Det er ansett som en lavthengende frukt.
EL og IT Forbundet har tidligere beskrevet det som at den beste strømmen er strømmen vi ikke bruker, for den er bortimot konfliktfri.
LO-sekretær Are Tomasgard stemte i under gårsdagens rapportfremlegging.
– Skal vi gjennomføre nye inngrep i naturen, må vi pinadø utnytte de inngrepene vi alt har foretatt på best mulig måte, sier han.
Les også: Mener energieffektivisering vil gi flere arbeidsplasser
Snart ferdig med statsplan
Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet mottok rapporten.
Hun fortalte at det passer meget godt å få rapport om dette nå, da regjeringa om et par uker skal legge fram sitt eget arbeid med en helhetlig nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
– Jeg skal ikke gi noen lekkasjer på den i dag. Men jeg er veldig glad for at det som vil legges fram da og det som står i rapporten her er et bredt spekter av virkemidler, sa hun.
Det vanvittig mange utrolig forskjellige beslutningstakere som må ta valgene om mer effektiv energibruk, poengterte hun, og derfor mener hun det er viktig med nettopp et bredt spekter av virkemidler.
Hun la til at det etter handlingsplanen er lagt fram fortsatt vil være nok å ta tak i.
Elisabeth Sæther forteller at regjeringen er et par uker unna å komme med sitt eget arbeid på energieffektiviseringsområdet. Det er ikke helt ferdig ennå, så mulig NHO/LOs innspill kan bidra.
Leif Martin Kirknes
Varmepumper
Rapporten fra NHO og LO fastslår at energibruk i bygg maksimalt skal utgjøre 69 TWh i 2030. I dag er forbruket i norske bygg rundt 80 TWH.
Varmepumper er viet et eget kapittel. Strategien tar også for seg energisparing i industrien, men er der mer varsom med å fastslå konkrete mål. Det sier rapportens skapere skyldes at det er mangel på klare tall om hva som er potensialet.
Likevel tar de til orde for å få på plass virkemidler nå.
Virkemidler deler rapportens skapere inn i informasjon, regulatoriske virkemidler, økonomiske virkemidler og forskning og utvikling.
Informasjonsvirkemiddel kan være energimerking av bygninger som gir sluttbrukere bedre forståelse av byggets «fotavtrykk». Når det gjelder regulatoriske virkemidler foreslås det blant annet skjerpede energikrav i byggeforskriften TEK.
Når det gjelder økonomiske virkemidler og forskning og utvikling, handler det om pengestøtte. Gjennom Enova, Husbanken, Katapult og andre alternative finansieringsløsninger.
Solenergi
Når det gjelder solceller fastslår strategien at 5,5 TWh av det fastsatte målet om 8 TWh solkraft innen 2030 skal være på bygninger.
I dag er det et fellesmål som dekker både rene solkraftverk og solkraft på bygg. Det vil strategien altså at skal splittes opp i to deler.
Nelfo mener det er stort potensial for solenergi i Norge.
– Markedet preges av at vi fortsatt er i en tidlig fase på satsing på sol i Norge sammenlignet med resten av Europa. Danmark produserer like mye sol på en måned som vi gjør på et år, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i Nelfo.
Maika Godal Dam fra Fellesforbundet og Andreas Strømsheim-Aamodt fra Nelfo gikk gjennom innholdet i strategidokumentet.
Leif Martin Kirknes
Her opererer strategien med regulatoriske virkemidler, økonomiske virkemidler og informative virkemidler.
Regulatorisk peker strategien blant annet på påbud om solceller på alle nye bygg med tak over 250m2 hvis det er plass i strømnettet, og en utvidelse av plusskundeordningen.
Som økonomisk virkemiddel vises det særlig til Enova, men også justering av hvordan nettselskapene får kompensert merkostnader som skyldes økt andel plusskunder.
– Vi kan ikke ha det slik at nettselskaper som legger til rette for økt distribusjon av solkraft blir straffet gjennom inntektsrammereguleringer, sier Strømsheim-Aamodt.
Pengestøtte
Naturvernforbundet kommenterte rapporten. Generelt likte leder Truls Gulowsen det han så. Det er bra med enighet mellom NHO og LO, mente han, som kan legge press på regjeringens arbeid på området.
Samtidig kom han med mild kritikk. Blant annet var han overrasket over at ambisjonsnivået ikke er høyere.
Han etterlyste også litt mer innhold om hva næringslivet selv kan bidra med i dugnaden framfor å først og fremst skrive en strategi om hva staten må gjøre.
– Jeg savner litt mer om hva man faktisk kan gjøre selv, med egne ressurser, egne bygg, egne virkemidler og egen kapasitet til å gå foran, og ikke vente på at noen andre skal stille krav til seg selv og egne bygg. Der er det litt å gå på, sa Gulowsen.
Strømsheim-Aamodt kommenterte utspillet slik:
– Jeg er enig med Truls i at vi kanskje stiller høye krav til politikerne og ikke så mye til næringslivet. Men så er det ikke sånn at næringslivet sitter stille. En positiv ting som kom ut av strømpriskrisen er nettopp det at satsingen på mange av tiltakene vi snakker om, kanskje særlig innen sol, har hatt en vanvittig markedsoppgang gjennom hele fjoråret, sier han.
Truls Gulowsen i Naturvernforbundet synes det er topp at LO og NHO har blitt enige, men skulle gjerne sett litt mer i strategien om hvordan næringslivet selv kan bidra uten «statsstøtte».
Leif Martin Kirknes
Utålmodig LO-topp
Mangelen på kraft og påfølgende rekordhøye strømpriser den siste tiden har gitt ekstra vann på mølla for å få på plass fornuftige løsninger for å redusere faren for at det skjer igjen.
I januar i år varslet NHO at de ønsket et felles kraftløft. I mars ble den felles mobiliseringen lansert mellom LO og NHO, og signaler fra Olje- og energidepartementet om at de imøteser arbeidet.
Oppdraget kraftløftet har tatt på seg er kort oppsummert å kartlegge og synliggjøre behov, og å gi konkrete råd for å sikre økt krafttilgang raskere.
– Det er nå Europa er i transformasjon. Hvis ikke vi transformeres og tar posisjoner, mister vi posisjoner, arbeidsplasser, inntekter til investorer og velferden vår som vi er så glad i, sa han Are Tomasgard.
Også NHO-direktør Ole Erik Almlid er utålmodig.
– Vi kan komme i en posisjon der vi må si nei til industriprosjekter fordi vi ikke har nok energi, sa ham.
Les også: LO og NHO inngår kraftallianse med regjeringen
Mer i vente
Strategien baserer seg på mange rapporter, som Energikommisjonen og Felles industripolitisk plattform med flere.
«Nasjonal strategi for energieffektivisering og lokal solkraft» som kom tirsdag er en del et større arbeid om norsk kraftpolitikk.
Resten av arbeidet skal lanseres senere i høst.
Underveis vil det fram mot november fortløpende komme regionale fylkesvise kraftløft-utredninger som skal understøtte arbeidet med hovedrapporten, ifølge NHO.
Disse har samarbeidet om strategien
LO og NHO.
Fra LO: Fellesforbundet, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Industri Energi.
Fra næringslivet: Byggenæringens Landsforening, Norsk Industri, Nelfo, Fornybar Norge, Abelia.
Flere saker
Disse har samarbeidet om strategien
LO og NHO.
Fra LO: Fellesforbundet, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Industri Energi.
Fra næringslivet: Byggenæringens Landsforening, Norsk Industri, Nelfo, Fornybar Norge, Abelia.