Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Lærlingstilskuddet er utrolig viktig. Vi mener regjeringen bør oppjustere tilskuddet i neste års statsbudsjett, sier styreleder i NHO Elektro, Øystein Ramsøskar og administrerende direktør i NHO Elektro, Ove Guttormsen.

Arbeidsgiverorganisasjonen representerer 34.500 årsverk fordelt på 2.000 bedrifter med rundt 4.000 lærlinger.

Innen elektro er det hele 23 forskjellige fag som spenner vidt.

På landsbasis får 85 prosent av dem som søker en læreplass i en elektrobedrift tilbud om det.

– Vi er en av de store utdanningsnæringene og det gjør at vi får inn mange flinke søkere, sier Ove Guttormsen.

En bauta

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslås det å videreføre basistilskuddet til lærlinger på nominelt nivå.

Lærlingtilskuddet er penger som bedrifter får for å ha lærlinger og for å gi dem opplæring i bedriften.

Siden 2019 har lærlingtilskuddet økt med 16,4 prosent. I samme periode har byggekostnadsindeksen økt med 29,3 prosent.

Fram til 2021 ble tilskuddet KPI-justert, men har nå blitt hengende etter den kraftige prisstigningen i bransjene de siste fire årene.

– Lærlingeordningen er en bauta i utdannelsen av norske fagarbeidere, men vi frykter at ordningen sakte forvitrer hvis ikke regjeringen tar grep. Lærlingtilskuddet bør justeres i tråd med prisstigning for å opprettholde reell verdi og sikre bærekraftig fagopplæring i bedriftene, sier Ramsøskar og Guttormsen, som mener det er bekymringsfullt at lærlingetilskuddet blir hengende etter.

Utslagsgivende

Sats for lærling med ungdomsrett var 6.975 kroner per måned i 2022.

I 2026 er det foreslått at satsen skal være på 7.629 per måned. Over en fireårsperiode representerer det en økning på 9,5 prosent.

NHO Elektro har beregnet at med årlig regulering etter KPI ville tilskuddet vært på 8.588 kroner per måned, det vil si at økningen etter KPI skulle vært på hele 23,1 prosent.

For norske lærebedrifter utgjør dette en ekstra regning stipulert til 460 millioner kroner bare for 2026, ifølge tall fra Opplæringskontorenes Landsforening (OKL).

Styreleder Øystein Ramsøskar kommer fra Bravida, som er en av bedriftene i bransjen som tar inn flest lærlinger. Han sier de har god kontroll på lærlinginntaket.

– Men for en del små bedrifter er tilskuddet ekstra viktig. Det kan være konjunkturavhengig om en bedrift bestemmer seg for å ta inn lærlinger eller ikke. Da kan størrelsen på tilskuddet være det som vipper i riktig retning, mener Ramsøskar.

– For en lærling er ikke alle uker like produktive, men tilskuddet er viktig for å holde dem i aktivitet.

For framtida

Å ta inn lærlinger er en investering for framtida, mener NHO Elektro.

– Vi opplever at lærlingene har mindre praktisk erfaring nå enn tidligere. Vi bruker mer ressurser på dem, på rettledning med alt fra kosthold til det å møte opp til riktig tid på morgenen, forklarer Øystein Ramsøskar.

Samtidig, det å ta inn lærlinger er en investering for framtida.

– Å ikke ta inn lærlinger i en bedrift er kanskje ikke noe som merkes med én gang, men over tid får det konsekvenser. Bommer vi på lærlinger skader vi oss selv, avslutter Ove Guttormsen.