JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny kraftbransje-rapport mener vi må være forberedt på storkrig

Rapporten om styrket sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen peker blant annet på behov for bedre sikkerhet om leverandører og bedre rekruttering til kraftbransjen.
(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Saken oppsummert

leif.kirknes@lomedia.no

«Styrket sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder,» er blant punktene i rapporten «Styrket sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen – tiltak og prioriteringer».

Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som har laget rapporten på oppdrag fra Statnett og NVE. 

FFI erfarer at kraftbransjen har varierende grad av modenhet når det gjelder sikkerhetsstrategier og protokoller for å ha kontroll på produksjonsland for utstyr og komponenter i utstyr, skriver de i rapporten.

Og fremhever blant annet Kinas dominans innen fornybar energi som noe å være bevisst på.

Sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder bør inkluderes i selskapenes strategier, på lik linje med strategier for eksempelvis bærekraft, mener FFI. Anskaffelsesregelverket bør skjerpes.

De anbefaler også at myndighetene ser på mulighet for å etablere produksjon av kritiske komponenter til kraftforsyningen i Norge og gjennom nordiske samarbeid.

Rapporten mener Norge må ta innover seg i planene for sikring av kraftforsyningen at verden er blitt konfliktfull på flere fronter. Det pågår stormaktsrivalisering mellom Kina og USA, og det pågår krig mellom Russland og Ukraina.

Norge må bære forberedt på storkrig, mener FFI.

I tillegg er det behov for rask og omfattende energiomstilling for å møte klimautfordringene, påpeker de.

Punktene

Her er de sju rådene rapporten trekker fram som viktige:

• «Helhetlig tilnærming til risiko i hele konfliktspekteret.» Blant annet å bruke realistiske verstefallsscenarioer, ta høyde for beredskap i krig og at en større del av kraftsektoren underlegges sikkerhetsloven.

• «Proaktiv tilnærming til digital sikkerhet for å realisere gevinstene ved digitalisering.» Blant annet en helhetlig handlingsplan for forsvarlig digitalisering av kraftsystemet.

• «Styrket sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder.» Vektlegge langsiktige sikkerhetsvurderinger, utvide kraftberedskapsforskriftens krav til leverandører (§7-14k) og utforske muligheter for nasjonal produksjon av kritiske komponenter til kraftforsyningen, blant annet.

• «Videreføre krav til driftsradio og samband i driftskontrollsystemet.» Kravet til nødstrømskapasitet for driftsradio bør skjerpes til 72 timer i særlig viktige / utsatte områder. Vurdere satellitt som backup.

• «Etablere sikringstiltak mot luftleverte våpen.» Inkluderer fysiske tiltak mot små sprengladninger. Sikring i fjellanlegg bør vurderes ved nyetablering eller utskifting av eksisterende kritiske anlegg som har lang teknisk levetid.

• «Bygge opp reparasjonsberedskap dimensjonert for krigsscenarioer.» Større og flere regionalt spredte beredskapslagre, sikringskrav til lagrene og styrket nasjonal kompetanse og egenkapasitet.

• «Trene og øve kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) og styrke nordisk beredskapssamarbeid.» Oppdatere planverk, holde regelmessige øvelser for ekstraordinære situasjoner og krigsscenarioer, og inkludere særlig viktige leverandørbedrifter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO).

Rekruttering

I tillegg foreslår rapporten 36 tiltak til hvordan forsyningssikkerheten og beredskap i kraftforsyningen kan styrkes.

Et av disse er et råd til Kunnskapsdepartementet om rekruttering til bransjen:

«Det bør vurderes hvordan fagutdanninger innen elkraft kan styrkes for å øke rekrutteringen til kraftsektoren, for slik å styrke nasjonal egenevne innen kraftforsyningsberedskap (i samarbeid med Energidepartementet).»

Rapporten utdyper også:

«Personell med lokalkunnskap og kunnskap om manuell drift nærmer seg pensjonsalder. Dette kan være avgjørende for gjenopprettingsevnen i en krise og kan forverre situasjonen og konsekvensene ved et strømutfall. I tillegg utdannes det for få personer med nødvendig spesialkompetanse. Dette kan føre til en sårbarhet for fremtidig kraftforsyningsberedskap.»

FFI anbefaler KBO-enheter å også ta høyde for tilgjengelig personell og kompetanse med tanke på reparasjonsevne. Det bør også satses på systematisk kunnskapsoverføring om gamle systemer og manuell drift, og gjennomføres målrettede øvelser, mener FFI.

Handling

FFI konkluderer med at det vil kreves både forskning, utvikling og innovasjon for å sikre at Norge fortsatt har et trygt kraftsystem.

Rapporten ble bestilt i 2022. Bakgrunnen for bestillingen er at sikkerhetsmyndighetene har varslet at det er sannsynlig med sabotasje av kritisk norsk infrastruktur og at NVE vil skjerpe kravene til sikkerhet og beredskap.

Rapporten svarer på Stortingets ønske fra regjeringen om å utarbeide planer om styrket beredskap i kraftsystemet, påpeker FFI.

– Nå kreves det handling. Det er avgjørende at politikere og myndigheter bidrar til å skape forståelse for at dette vil være nødvendige prioriteringer i de kommende årene, skriver sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI i en felles pressemelding med Statnett og NVE.

Rapporten har blitt enda mer aktuell i dagens trusselbilde, mener Kristian Markegård, direktør for tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE.

Nå skal de vurdere FFI-forslagene opp mot tiltak de selv har satt i gang for å skjerpe sikkerheten til kraftforsyningen.

Også Statnett mener rapporten kommer med verdifulle innspill opp mot deres arbeid og strategier innenfor sikkerhet og beredskap.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss