Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Saastad er daglig leder i Reform – Ressurssenter for menn. Han har vært LO-medlem i 40 år – de fleste som tillitsvalgt og satt også som medlem av Mannsutvalget, som leverte sin innstilling i april.

Mandag besøkte han representantskapet i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag, EFT, for å snakke om blant annet menns helse – eller helst uhelse.

Han møtte en lydhør og mannstung forsamling. I elektrofaget er bare tre prosent kvinner. Litt bedre står det til i fagforeninga i Trøndelag.

Der er tallet seks prosent. Bedre kvinnerepresentasjon og økt rekruttering av kvinner til yrket er en prioritert oppgave.

Også det å legge til rette for kvinner gjennom egne kvinnenettverk, kamp mot seksuell trakassering, ammefri og tiltak som delte garderober og arbeidsklær for begge kjønn har kjempet for og prioritert, både lokalt og sentralt i forbindelse med tariffoppgjør.

Et minutts stillhet

Men invitasjonen til Saastad har en alvorstung bakgrunn. Fagforeningsleder Eystein Garberg sier de på hvert årsmøte har et minutts stillhet for medlemmer som har gått bort siden siste årsmøte.

De fleste av dem er folk som har dødd en naturlig død. Men noe har endret seg de siste årene har fagforeningslederen merket seg.

Det er ikke bare gamle som dør. Oftere skjer det at minneminuttet også gjelder unge og lærlinger – som har valgt å avslutte livet for egen hånd. I all hovedsak unge gutter.

– På siste årsmøtet tvang jeg alle til å ta opp telefonen og ta bilde av nummeret til hjelpetelefonen for menn, forteller Garberg.

På forbundets siste landsmøte ble psykisk helse viet et eget avsnitt i handlingsprogrammet, på initiativ fra EL og IT-ungdommen.

– Andre krav til menn

Reform er en politisk og uavhengig stiftelse som har som formål å arbeide med gutter og menns likestillingsutfordringer.

– Vårt syn på mannlighet begrenser oss. Samfunnet stiller andre krav til menn enn til kvinner. Mannligheten har også noen kostnader. Ting er ikke bare bra, sier Are Saastad.

Han peker på at gutters frafall i videregående skole fortsetter, stadig færre menn tar høyere utdanning, fedre aksepteres ikke som omsorgspersoner i samme grad som kvinner, mange menn tar ikke ut pappapermen og felleskvoten går nesten alltid til kvinner.

– Menn dominerer på alle de negative statistikkene. Det er mennene som ruser seg, de er sterkt overrepresentert i arbeidsulykker, trafikkulykker. 95 prosent av dem som sitter i fengsel er menn, forklarer Saastad.

Går sjelden til lege

Menns helse er også en utfordring. Menn går sjelden til legen. Det starter allerede på barneskolen. Nesten bare jenter bruker helsesykepleiertjenestene.

– Hva fører dette til? Kroppen, helsa og seksualiteten forblir ukjent territorium, kreft og andre livstruende sykdommer oppdages for sent, gutter får få anledninger til å snakke om seg selv, de mangler muligheter til å utvikle et språk for følelser, menns samtaler går sjelden inn på vanskelige ting. Menn skal være tøffe, harde og «tåle det», sier Saastad.

Tre av fire selvmord

Menn dør tidligere enn kvinner, størst er forskjellen i de laveste inntektsgruppene. Det er altså også et klassespørsmål.

– 3 av 4 som tar livet sitt er menn. Det er noe vi snakker lite om. Mange selvmord skjer som «lyn fra klar himmel». Ikke sjelden rammer det gutter og menn som aldri tidligere har vært i kontakt med psykiatrien. Og de bruker brutale metoder. Det er vanligvis ikke rop om hjelp, de har bestemt seg, konstaterer Saastad.

Særlig utsatte grupper er menn og kvinner som opplever samlivsbrudd, menn og kvinner som er syke, enten psykisk eller fysisk, permitterte og arbeidsledige, lærlinger, minoriteter, funksjonshemmede, skeive.

Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord kom i 2020. Saastad mener det endte med pulverisert ansvar mellom totalt ni statsråder.

– Det var en plan så å si uten kjønnsperspektiv, sier Saastad.

Bryr vi oss egentlig?

I april foreslo mannsutvalget at det måtte lages en egen mannshelseutredning. Sjaastad ser foreløpig ingen tegn til at en slik helseutredning er på trappene.

– Så bryr vi oss om menns helse? Spør Saastad. Og svarer både et ja og et nei.

– De aller fleste kvinner og nesten like mange menn bryr seg. Kvinner har fedre, brødre, ektefeller og sønner som de elsker og bryr seg om, svarer Saastad.

Han oppfordrer både medlemmer og tillitsvalgte om å snakke om egen helse.

– Si fra når du sliter, snakk med en god kollega eller venn. Oppsøk hjelp, sier Saastad.

Er du tillitsvalgt bør du legge merke til folk som trekker seg tilbake.

– Jobbkonflikter kan være tegn på dypere, personlige kriser. Våg å ta opp personlige temaer, som følelse av ensomhet, problemer i ekteskap/samboerskap. Det er viktig at vi bruker anledningen til å snakke om vanskelige ting. Og det er bedre å spørre for mye enn for lite. Husk at dere også har deres egen psykiske helse å ta vare på, ikke stå aleine, be om oppfølging fra forbundet, oppfordrer Saastad.

– Likestilling gjelder alle

Som klubb, fagforening og forbund er det også ting som kan gjøres, tror Saastad.

– Dere lokalt kan etablere møtepunkt eller aktivitetstilbud, arrangere kurs i livsmestring, opprette samtalegrupper for menn som føler seg ensomme, følge opp tillitsvalgte med HMS-tiltak og støtte, sier han.

Som forbund mener Saastad at EL og IT Forbundet kan løfte menn som kjønn i likestillingsdebatten, fremme solidaritetstanken for gutter og menns situasjon i fagbevegelsen.

– Likestilling er mer enn kvinner og også mer enn kjønn. Ta klare standpunkt og stå på dem. Vi trenger økt aksept for at likestilling gjelder alle. Vi må møte med forståelse, ikke fordømmelse og vise solidaritet med menn som sliter, sier Are Saastad.