JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slik jobber EL og IT med kvinnerekruttering

Et trygt og inkluderende opplærings- og arbeidsmiljø er essensielt for å få flere kvinner til å velge utradisjonelt, mener Monica Derbakk i EL og IT.
ARBEIDER AKTIVT: Monica Derbakk forteller at forbundet har mange jern i ilden for å utbedre kjønnsbalansen i elektrofag.

ARBEIDER AKTIVT: Monica Derbakk forteller at forbundet har mange jern i ilden for å utbedre kjønnsbalansen i elektrofag.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Det jeg mener er aller viktigst i arbeidet med å øke kvinneandelen, er å sørge for god ivaretakelse i skole og arbeidslivet. Sørge for et trygt og inkluderende opplærings- og arbeidsmiljø, slik at de blir i faget, og kan anbefale til andre. Det tror jeg vil føre til at flere «tør» å velge utradisjonelt, sier Monica Derbakk, leder for utviklingsavdelingen til EL og IT Forbundet og selv med bakgrunn som telemontør i tidligere Televerket.

De senere år har fagbevegelsen blitt mer oppmerksom på at kvinner i mannsdominerte yrker ofte er en minoritet på arbeidsplassene og kanskje trenger litt ekstra ivaretakelse, påpeker Derbakk.

#metoo

Det har også blitt mer åpenhet i å snakke om utfordringer jenter kan ha, og det har blitt klarere rammer for hva seksuell trakassering er og hvor ansvaret ligger.

– Før brydde ingen seg så mye om seksuell trakassering. #Metoo-kampanjen og oppropet «Ikke til forhandling» om seksuell trakassering i fagbevegelsen, satte fart i forbundene. EL og IT Forbundet har hatt stort søkelys på dette og utarbeidet egne retningslinjer mot seksuell trakassering i 2018, sier Derbakk.

Mange bedrifter har gjort det samme, men Derbakk tror det likevel fortsatt mangler retningslinjer og rutiner for håndtering av seksuell trakassering i mange virksomheter. Derbakk mener det må være en del av bedriftenes internkontroll og HMS arbeid.

Jenter i bil og elektro

De senere år har det blitt mer vanlig å se kvinner i typiske mannsyrker, og har også skjedd en utskifting av ledere over tid. De nye lederne er yngre og kanskje mindre stereotypiske og fordomsfulle enn sine forgjengere, tror Derbakk.

Den store starten på likestillingsarbeidet til EL og IT, var med deltakelsen i prosjektet Jenter i bil og elektro, der forbundet gjennom forprosjektet fikk god innsikt og bedre ble satt i stand til å kunne systematisere og dokumentere problemstillinger. Selve prosjektet gikk fra 2008 -2013, med nettverksmøter med bedriftene, samlinger, konferanser, handlingsplaner og mer.

– Det skjedde mye i de åra, sier Derbakk.

Nytt kvinnenettverk

Forbundet har i 10–12 år hatt faste konferanser der kvinner kan utveksle erfaringer, og det bærer frukter, ifølge Derbakk, ikke minst for erfaringsutveksling og for å knytte kontakter og dermed etablere nettverk.

I dag, 8. mars, opprettes et kvinnenettverk i en av landets største elektrobedrifter, Caverion Norge, i samarbeid med EL og IT Forbundet.

Nettverket skal arbeide for likestilling og inkludering, og det første møtet holdes digitalt på kvinnedagen.

Caverions om lag 60 kvinnelige elektrikere er invitert.

Dette skal være det første av fire årlige møter.

– På dagsorden står blant annet rekruttering til fagutdanningene, garderobeforhold, diskriminering og seksuell trakassering i jobbsituasjonen, forklarer Derbakk.

Vellykket tverrfaglig «Snapchat-kampanje»

For å nå ut til årets søkerkull til videregående utdanning, har forbundet gått sammen med Fagforbundet, Fellesforbundet og Industri Energi laget en felles Snapchat-kampanje som ble avsluttet 1. mars, som har hatt over en million klikk.

– Det har vært en kampanje for å motivere jenter og gutter til å velge utradisjonelt. Gutter og jenter som har valgt utradisjonelt har blitt intervjuet og filmet i fagene; kvinnelige elektrikere, energimontører, fiskeoppdretter, prosesstekniker og en mannlig barne- og ungdomsarbeider, sier Derbakk.

Hun legger til at ungdommen er unge når de velger utdanning, og ikke nødvendigvis så direkte.

– Vi må ha god ivaretakelse av de unge. De går ut i jobb bår de er 17–18 år, i motsetning til dem som har akademiske yrker og kanskje går ut i jobb i midten av 20-åra. Det betyr mye med tanke på å tørre å si fra om ting. Det må vi være oppmerksomme på, sier Derbakk.

Langsiktig satsing

EL og IT Forbundet mener det mangler en langsiktig strategi for å bedre kjønnsbalansen i fag- og yrkesopplæring og i deler av arbeidslivet. En slik satsing må fortsette til det er minst 20 prosent av det underrepresenterte kjønn på fagutdanningene, mener Derbakk.

– Vi ønsker en langsiktig satsing for å gjøre det lettere for gutter og jenter å velge utradisjonelle fagutdanninger, sier Derbakk.

Hun mener utdanningsmyndighetene, det vil si Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, bør ha det overordnede nasjonale ansvaret for arbeidet med mål om en bedret kjønnsbalanse i yrkesfagene, og med regionale likestillingsansvarlige/ressurser.

Strateginotat

EL og IT har gått sammen med andre forbund som har samme utfordringer i sine fagområder. Fagforbundet, Fellesforbundet og EL og IT Forbundet har over lengre tid jobbet sammen for finne gode innspill til en strategi og drøftet ulike virkemidler som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i videregående opplæring, fagutdanninger og i deler av arbeidslivet på sikt. Dette arbeidet har vært i tett samarbeid med Inger Vagle, førsteamanuensis fra Oslomet.

Sammen har de utarbeidet et «strateginotat» med fem tiltak som de mener vil være kunne bidra til å bedre kjønnsbalansen på sikt. Landsorganisasjonen i Norge, ved leder av Familie- og likestillingspolitisk utvalg og forbundet Industri Energi, støtter innholdet i notatet og har gitt sin tilslutning. I fellesskap ønsker de å jobbe videre med å påvirke myndighetene.

Sendt som innspill

Regjeringen skriver i Granavollplattformen at «Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen vil derfor fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.» Notatet fra forbundene ble oversendt til kunnskapsdepartementet og kulturdepartementet desember 2020, som innspill til dette arbeidet.

– Vi ønsket å være i forkant med våre innspill, sier Derbakk.

Forbundet har ellers blant annet også støttet oppunder brakkeaksjonen i Bergen, der ulike fagforeninger drar på inspeksjon for å sjekke om det er gode nok brakkeforhold for begge kjønn, har kartlagt brakkeforholdene, og i har årets lønnsoppgjør fått tariffestet krav om separate garderober i de relevante avtaler.

Godt i Televerket

Da hun utdannet seg til telemontør gjennom Televerkets interne opplæring i 1987, var det ålreit å være kvinne, husker hun. Hun mener å huske at det var en overordnet målsetting i noen år om at 50 prosent av lærlingene som ble tatt inn skulle være kvinner.

Det var gode skifte- og brakkeforhold, og klærne var skreddersydde – ikke bare til kjønnene, men til menneskene.

– Vi gikk til skredder og fikk skreddersydd arbeidstøy, til både jenter og gutter. Vi har jo forskjellige kropper, så det er ikke alltid engang de standard herreklærne passer til mannfolka, påpeker hun.

– Ikke nok med skreddersøm, på oppmøtestedet montørbasen i Vintergata i Drammen, hadde vi egen garderobe og dusjanlegg for kvinner. Andre fasiliteter som trimrom, badstue og vaskemaskiner for vask av arbeidstøy og kantine, sier Derbakk.

Hun var alenemor til en treåring da hun begynte utdanningen i Televerket, og fikk lov til å levere i barnehage uten trekk i lønn eller krav om å jobbe inn den ekstra halvtimen det tok å levere i forhold til barnehagens åpningstider.

Kanskje var det fordi det var en offentlig jobb, undres hun, og tviler på at det finnes så mange slike arbeidsgivere i dag.

Gravid og trygg på jobb

Det finnes egne kvinneklær nå. Noen produsenter har til og med egne tilpassede klær for gravide.

Kvinner som jobber som montører i elektrofag er gernerelt mer risikoutsatt under graviditet enn de som for eksempel jobber på kontor, forteller Derbakk.

– Vi derfor har laget et veiledningshefte om graviditet, om tilrettelegging og retningslinjer. For den gravide, arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud, sier Derbakk.

Fem punkter til strategi for bedre kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv.

Kortversjonen av de fem innspill EL og IT, Fagforbundet, Fellesforbundet, Industri Energi, LO og Oslomet har sendt inn til departementene for kunnskap og kultur:

1. Nasjonalt ansvar

2. Rekruttering til utradisjonelle fagutdanninger

3. Hindre barrierer og skape et godt arbeidsmiljø for det underrepresenterte kjønn

4. Nettverk

5. Eget senter som skal ha søkelys på likestillingsutfordringene i fag- og yrkesopplæringen og i deler av arbeidslivet

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Fem punkter til strategi for bedre kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv.

Kortversjonen av de fem innspill EL og IT, Fagforbundet, Fellesforbundet, Industri Energi, LO og Oslomet har sendt inn til departementene for kunnskap og kultur:

1. Nasjonalt ansvar

2. Rekruttering til utradisjonelle fagutdanninger

3. Hindre barrierer og skape et godt arbeidsmiljø for det underrepresenterte kjønn

4. Nettverk

5. Eget senter som skal ha søkelys på likestillingsutfordringene i fag- og yrkesopplæringen og i deler av arbeidslivet