Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Alle vil ha det, men ingen vil gjøre noe med det, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Det er ubegripelig at dette ikke tas tak i av politikerne, enten de kommer fra venstre- eller høyresiden, mener Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima.

– Dette burde være lavthengende frukt, sier Tore Strandskog i Nelfo.

– Støtteordningene har ikke vært gode nok og politikerne ikke villige nok, konstaterer forbundsleder i EL og IT, Jan Olav Andersen.

Energieffektivisering var tema på fredagens frokostmøte i regi av Naturvernforbundet, Zero, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen.

Dit var både organisasjoner og politikere invitert for å snakke om hva som må gjøres for at Norge skal bli flinkere på energieffektivisering.

For det er vi ikke i dag. Der er vi en sinke – også i europeisk sammenheng, selv om det beste klimatiltaket er den strømmen vi ikke bruker.

Og det er dimensjoner over sparepotensialet. Energieffektivisering kan frigjøre 20 TWh årlig bare fra bygg, tilsvarende hele den norske vindkraftutbyggingen.

– Uten energieffektivisering blir strømmen dyrere, vi må importere mer strøm fra utlandet og størst priseffekt er det om vinteren, sier Jarand Hole i NVE.

Likevel står det nesten ingenting om energieffektivisering i Hurdalsplattformen.

Faktisk.no: Strømmen var billigere før markedet overtok

20 TWh per år bare fra bygg

Men helt uten tiltakslyst og ordninger er vi ikke. Strømforbrukerne betaler inn 400 millioner kroner årlig i avgift til Enova som er ment å skulle gå tilbake til tiltak for energieffektivisering. Men bare en liten del av disse pengene går til vanlige husholdninger. Resten går blant annet til industri og næringsliv.

– Energieffektivisering er litt som den snille gutten i klassen som ingen vil ha noe med å gjøre, mens oppmerksomheten går til den tøffe gutten eller den søte pene jenta som alle vil være sammen med. Men det er egentlig den glemte klimakjempen, mener leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

Han får støtte fra Anders Bjartnes i Energi og Klima, som mener det å bruke mindre strøm er helt avgjørende i omstillingen fra fossil til fornybar.

– Ny kraftproduksjon er ofte både kostbart og kontroversielt, mens det å bruke mindre strøm er å ta tilbake kontrollen. Og det trengs et grønt skifte nedenfra, mener Bjartnes.

– Blir ikke sett på som viktig

Forbundsleder i EL og IT, Jan Olav Andersen tror at svak interesse her til lands for strømsparing og energieffektivisering er kulturelt betinget, vi er vant til å bruke mye og billig strøm, men mener også at støtteordningene så langt ikke har vært gode nok.

Tore Strandskog i arbeidsgiverorganisasjonen Nelfo var med i Arnstad-utvalget som for drøye ti år siden kom med en rekke forslag til hvordan vi skulle spare strøm.

– Vi har et fantastisk potensial. Dessverre har forbrukerne lite kunnskap om de støtteordningene som finnes, samtidig som ordningen er redusert, sier Strandskog.

Rolf Iver Hagemo i Norsk Varmepumpeforening tror folk flest ikke har noe forhold til strømregningen.

– I Norge blir ikke energieffektivisering sett på som veldig viktig. De politiske signalene er også at dette ikke er noe å ta tak i, hevder Hagemo.

– I EU er de veldig opptatt av dette, og har vært det lenge med tiltak rettet mot særlig lavinntektsfamiliene. De opplever energifattigdom, sier han.

Strandskog tror at det også er tilfelle i Norge og at energieffektivisering er bra for dem som sliter mest.

– For dem vil enkle tiltak føre til varig endring, sier han.

I år er det etablert 1.200 solcelleanlegg i Norge, i Sverige er tallet 45.000. To land med omtrent like solforhold. Hvorfor er det så stor forskjell?

– Det skyldes mange ting, men det handler om både kunnskap og informasjon, sier Jan Olav Andersen.

– Vi sliter med at innkjøpskompetansen i kommunene er for dårlig, sier Tore Strandskog.

Enova eller Husbanken?

Deres råd til politikerne er å spisse mandatet til Enova. Jan Olav Andersen vender tommelen opp for et representantforslag på Stortinget torsdag der Sofie Marhaug (Rødt) foreslår at regjeringen reforhandler styringsavtalen mellom staten og Enova SF slik at den får en sosial profil som gjør at alle landets husholdninger kan ta bruk av støtteordningen. Rødt vil også at påslaget på nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.

Hun var også en av fire politikere i panelet i morges, sammen med Siv Moslett (Sp), Marianne Sivertsen Næss (Ap) og Lars Haltbrekken (SV), alle representanter fra Energi- og Næringskomiteen på Stortinget. De mente alle at energieffektivsering er viktig og var for det meste rørende enige. Haltbrekken er ikke helt sikker på at det er Enova som skal gi støtte til husholdningene framover, men vil heller overlate oppgaven til Husbanken.

Sofie Marhaug mener problemet med Enova i dag er at tiltakene ikke går til dem som trenger det aller mest.

– Strømprisene slår veldig usosialt ut, det betyr lite for dem som har best råd og mye for dem som har lite fra før. Så energieffektivisering må være både klimavennlig og sosialt rettferdig, mener hun.