Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Mens årets lønnsoppgjør så vidt er i havn, er Bravida-klubben allerede i gang med å diskutere neste.

Da kan det bli stor omveltning i elektrikernes lønnssystem. Eller ikke.

Tirsdag hadde Bravida-klubben i Oslo klubbmøte, der lønn var hovedtemaet. Klubbleder Knut-Richard Slettebø har gjort noen beregninger.

Han forespeiler at oppgjøret kan utgjøre rundt 12,5 kroner mer per time fra 1. mai når handlingsrommet, gjerne kalt ramma, er satt til 4,4 prosent.

Sagt på en annen måte, kan det bety 21.875 kroner mer per årsverk.

– Dette er ikke et dårlig oppgjør, isolert sett. Men det er fortsatt et stykke igjen for å gjøre opp for reallønnsnedgangen og lønnsetterslepet elektrikerne har opplevd de siste 20 årene, sier han.

– LO har hatt krav om reallønnsvekst i år, og det virker som flere tror at man har fått til det. At rammen er ganske høy betyr også at forventet prisvekst er relativt høy. Men alt handler til slutt om økonomien i samfunnet og hvordan prisveksten faktisk blir.

Spå-virksomhet

Flere i bedriften er usikre på hvordan det hele ender når alt kommer til alt.

– Jeg er litt forsiktig, og venter på resultatene først. Hva det faktisk blir. Vi har fått noen overraskelser tidligere, sier datatillitsvalgt Daiva Olsen.

Det samme resonnementet følger Daniel Nersund, AKAN-kontakt og for tiden AU-medlem.

– Ramma ser alltid grei ut. Og så får vi etter hvert se hvordan året har gått. Vi har av og til hatt en ramme som sier én ting, og så blir utfallet noe annet, sier Nersund.

– Vi titter litt inn i krystallkula. Det ser ikke sånn halvveis gærent ut, men jeg venter til resultatet er på bordet. Jeg har brent meg veldig mange ganger på at resultatet ikke har vært så bra likevel, legger han til.

Neste års oppgjør

Det de sikter til, er uvissheten om hvordan prisvekst utvikler seg videre. Og med det, hvor mye reallønnsvekst det blir.

Altså hvor mye mer lønna stiger enn prisstigningen stiger, og dermed hvor mye du faktisk får å rutte med.

Det vil vi, som Nersund og Bravida-klubben er inne på, finne ut av etter hvert, når året nærmer seg slutt.

Men hoveddelen av klubbmøtet i Bravida Oslo 1. april handlet egentlig først og fremst om neste års lønnsoppgjør. Da er det et hovedoppgjør.

Mens vi i år har et mellomoppgjør, som kun handler om kroner og øre, vil en ved lønnsoppgjøret 2026 kunne dykke langt ned i alle detaljer i elektrikernes felles arbeidsavtale.

Neste års forhandlinger rundt Landsoverenskomsten for elektrofag («LOK-en»), er dermed neste anledning til å gjøre endringer i selve lønnssystemet.

Under forarbeidet til fjorårets hovedoppgjør, ble det enighet blant elektrikerne om at de vil gjennomgå hele lønnssystemet.

Forarbeidet til neste års hovedoppgjør, som for elektrikerne innebærer et idémyldringsverksted kalt landstariffkonferanse, vil sannsynligvis handle mye om dette.

Samme lønn, eller effektivitetsstyrt?

Det var dette som opptok mesteparten av klubbmøtet til Bravida, en 2,5 timers seanse med en kjapp pizza-pause i midten.

Nesten 50 medlemmer var til stede ved lokalene på Linderud.

De diskuterte et tjuetalls ulike spørsmål.

«Hvor mye bør en elektriker tjene? Sett fra klubbens ståsted; er det noen fordeler med store interne lønnsforskjeller? Hva synes dere om et nytt lønnssystem der alle fagarbeidere har omtrent lik lønn?»

Slike spørsmål drøftet elektrikerne i grupper og senere i plenum.

Noe av det som skapte mest diskusjon, handlet om hvorvidt det skal være en viss grad av individuell lønn eller om alle som har like formelle forutsetninger skal tjene det samme.

Bør elektriker A få betalt litt ekstra hvis elektriker A er dobbelt så effektiv og ivrig som elektriker B? Eller bør elektriker A og B få likt?

Er elektriker B lat, eller kan det egentlig for eksempel være en uheldig helsesituasjon som gjør elektriker B mindre effektiv?

Lite konkret å sammenligne med

Det er særlig del 3E av tariffavtalen som skaper mye diskusjon blant elektrikerne i EL og IT.

3E handler om system for bedriftsinterne tillegg. Det er særlig bedriftenes praktisering av denne som har ført til at det har blitt fremmet forslag om å diskutere dagens lønnssystem.

Mange tillitsvalgte mener 3E-praktiseringen har ført til interne splittelser og store lønnsforskjeller innad i klubbene.

De mener bedriftene snor seg unna dagens bestemmelse om at tillitsvalgte skal godkjenne innplassering og at dette setter klubbene ute av stand til å håndtere tariffavtalen.

Noen har ment at det ville vært bedre om mer lønnstillegg ble håndtert i sentrale forhandlinger i stedet for lokalt.

Men alt dette, og mer til, skal altså et hundretalls av forbundet tillitsvalgte diskutere under høstens store landstariffkonferanse i Østfold.

Slik klubbleder Slettebø vil oppsummere ukas klubbmøte med kollegaene i Bravida Oslo, så tror han mange fant det litt vanskelig å diskutere problemstillingen fordi det ikke foreligger noe konkret alternativt forslag å sammenligne dagens lønnssystem med.

– Vi er enige om at vi er misfornøyde med systemet vi har, fordi 3E ikke virker etter hensikten. Hadde den fungert, så hadde vi sannsynligvis vært fornøyde. Av den grunn er vi enige om at vi vil prøve å få til et nytt lønnssystem som kan fungere bedre. Vi ønsker mindre ulikhet, men mener at noe forskjell likevel kan være riktig, oppsummerer klubblederen.

Gruppearbeid

Slettebø mener LOK-en egentlig er en veldig bra tariffavtale, med en rekke gode bestemmelser.

I sin tid var den for eksempel tidlig ute med forskuttering av sykelønn. Og nå er den tidlig ut med forskuttering av foreldrepenger sammenlignet med mange andre overenskomster.

– Men vi mener vi har hatt en reallønnsnedgang de siste 20 årene, så lønna er vi åpenbart ikke fornøyd med.

– I regnestykket er det ikke bare tariffavtalens grunnlønn og tidligere reguleringsbestemmelse som spiller inn. En viktig årsak til lønnsetterslepet, er de stillestående 3E-avtalene med minimal utvikling som vi og mange andre klubber opplever, sier han.

Slettebø sier det ikke er første gang klubben har gruppearbeid for å diskutere slike store spørsmål internt før innspillene tas med i den videre debatten.

De pleier å ha gruppearbeid i forkant av landstariffkonferanser, og så demokratisk vedta forslag på klubbmøter.

– Det har ført til at medlemmene kommer med forslag og at hele klubben føler et eierskap til dem. På landstariffkonferansene opp igjennom har flere av våre forslag fått gjennomslag og blitt krav i tariffoppgjørene. Og noen har gått hele veien gjennom forhandlinger og inn i tariffavtalen, sier Slettebø.

Skolering og sosialt

Spørsmålene klubbstyret fikk medlemmene til å diskutere, er de spørsmålene forbundets forhandlingsutvalg har sendt ut til alle LOK-klubbene og bedt dem svare på.

– Klubbmøte med gruppearbeid og plenumsdiskusjon er måten arbeidsutvalget i klubben vurderte at ville være den beste måten å få flest mulig involvert i å besvare undersøkelsen, sier Slettebø.

Han innrømmer at en slik lønnsdiskusjon er et skikkelig dypdykk ned i en tariff-nerdete verden.

– Det er kanskje ikke noe man tenker på hver dag, dette med hva slags lønnssystem man bør ha. Men jeg mener alle har forutsetninger til å ha en mening om hvordan det bør være, sier han.

Det fungerer også som skolering i tariffavtalen og hvordan tariffprosesser fungerer, og kan gi medlemmene selvtillit til å erkjenne at deres meninger er verdifulle.

– Det er bra diskusjoner. Også er det sosialt og hyggelig også, sier Slettebø, som for tiden er i foreldrepermisjon.

Leif Martin Kirknes