laster inn
Leif Martin Kirknes
Innbyggertallet i Berlevåg går nedover.
Leif Martin Kirknes
Kan vindkraft og hydrogen redde bygda?
Leif Martin Kirknes
Det håper kraftselskapet og lokalpolitikerne.
Leif Martin Kirknes
Innbyggertallet i Berlevåg går nedover.
Leif Martin Kirknes
Kan vindkraft og hydrogen redde bygda?
Leif Martin Kirknes
Det håper kraftselskapet og lokalpolitikerne.
Leif Martin Kirknes
Vind eller forsvinn for Berlevåg
Berlevåg kjemper mot fraflytting, men nå blåser det nye muligheter inn. En hydrogenfabrikk er allerede på plass.
Saken oppsummert
leif.kirknes@lomedia.no
«Alt som går rundt, går sundt». Alt som beveger seg, går i stykker.
Det forteller vindkraftteknikerne i Berlevåg.
De mener dem som sier vindkraft ikke genererer arbeidsplasser, ikke har peiling.
Selv er de elleve på lokalkontoret, der sju stillinger er koblet direkte mot vindkraftverket på Raggovidda. Alle er lokale. Noen av de yngre er tilbakeflyttere.
Forblåst sted
Berlevåg ligger helt nord i Norge, på toppen av Varangerhalvøya. Kjent for blant annet fiske og en aldrende sangforening.
Som med mange bygder, har innbyggertallet gått nedover. I dag bor rundt 850 i bygda.
Selv om det er noen lokaler som foredler fisk langs kaia, genererer ikke det nok arbeidsplasser.
For en del år tilbake kokte politikere og ansatte ved Rådhuset i hop en plan som tar sikte på løse denne problemstillingen. Planen består blant annet av vindkraft og en hydrogenfabrikk.
Er det en ting som er sikkert, er det at Berlevåg og Barentshavet er en forblåst plass.
Vinden fanges med turbiner. Raggovidda er kjent for å være vindparken i Norge som produserer mest kraft målt opp mot sitt potensial.
Kraftoverskuddet kan brukes til å lage hydrogen.
En hydrogenfabrikk er alt på plass.
Ekstremt kortreist strøm
Vi krabber oppover anleggsveier i en elektrisk pickup. Landskapet endrer seg fra lett høstfarget til grått.
Raggovidda viser seg å være en steinur så langt øyet kan se. En slags steinørken som virker like øde som Mars.
Leif Martin Kirknes
Etter hvert kommer de til syne, vindmøllene. Eller turbinene, som det teknisk sett heter.
Leif Martin Kirknes
Torfinn Eriksen navigerer seg med stø hånd mellom ulike lagerbygg og turbiner og viser fram hva de jobber med.
Ved et av stoppene setter han elbilen på lading med det han poengterer er ekstremt kortreist strøm.
56-åringen jobbet til i vår i anleggsselskapet til Varanger Kraft, som er de som drifter vindkraft, hydrogenfabrikk, strømnett og bredbånd i lokalområdet.
Nå er han anleggsleder i vindselskapet, Varanger Kraftvind.
Leif Martin Kirknes
Produserer
Hydrogenfabrikken er i 2025 klar og produserer. Ett tonn hydrogen om dagen er potensialet i dag. Den eies av Varanger Kraft.
Området rundt fabrikken er regulert til næring, og håpet er en industripark. I slutten av september signerte næringsselskapet i kommunen og Varanger Kraft en avtale om å få det til å bli en realitet.
Blant annet har en fiskeoppdretter snust på muligheten for å etablere seg. Bedriften kan i så fall dra nytte av overskuddet av varme og oksygen som hydrogenfabrikken genererer.
Det er potensial for å produsere mer hydrogen som ville gitt enda mer fart i næringslivet i bygda – og antakelig skapt behov for enda flere vindkraftteknikere.
Men foreløpig får ikke Varanger Kraft lov til å bygge ut tredje del av vindparken. Mer om det om litt.
Solide saker
Det blåser godt på Raggovidda denne dagen, antakelig på nivå med spådommer om sterk kuling i kasta.
Eriksen fleiper med at dette er som fønvind å regne for lokalbefolkningen. Vindmøllene har levert strøm helt opp til 39 sekundmeters vindstyrke.
Det er vindmøller for offshore-bruk, understreker Eriksen, og de holder seg meget godt. De er bygget litt annerledes, blant annet uten gir.
Innebygget programvare gjør at de på eget initiativ vrir på rotorbladene for å fange mindre vind når det blåser over 22 sekundmeter.
Eriksen bemerker at nettstasjonene som står spredt plassert, er sikret med støpte barduner for å ikke fly av gårde på de mest heftige dagene.
To sett med linjer kjører strøm ned fra vindparken. Den ene går rett til en hydrogenfabrikk.
Leif Martin Kirknes
De er store, vindmøllene, men langt fra de største i landet. Her er en av dem med en pickup ved siden av for sammenligning.
Leif Martin Kirknes
Torfinn Eriksen har vært med på hele reisen til vindparken. Her forklarer han til sin kollega Hallvard Skaarstad hvordan vindmøllene i ulike byggetrinn er festet til bakken.
Leif Martin Kirknes
– En vanlig hverdag for vindkraftteknikerne, med de korte somrene vi har, går på service, sier Eriksen.
– Vi har 27 turbiner som skal ha service. Så er det å reparere det som blir funnet på service. Og så er det hvis noe blir feil, sier Eriksen.
Kraftentrepenører kan gjøre alt
Om det er for dårlig vær, selv for berlevåginger, blir det å gjøre noe annet. Enten det er linjearbeid eller fibertrekking.
– Kraftentreprenører kan være over alt. Vi gjør egentlig alt. Her i Berlevåg er vi de som er mest allsidige, tror jeg. Vi jobber med kraft for Pasvik Kraft, med fiber for fiberselskapet, og nett for nettselskapet. Vi jobber med hydrogen for hydrogenselskapet, og med vind for vindselskapet. Det er ingen dag som er lik, sier Eriksen.
420 kV
Siden 2012 har det ligget godkjenninger for å lage et tredje byggetrinn av vindparken på Raggovidda. De rundt 100 MW ekstra ville doblet kapasiteten.
Men saken står stille på grunn av at Statnetts regelverk. Selskapet som har motorveien av strømlinjer i landet, har nemlig for svakt nett her.
Det er 420 kV som er Statnetts største linje.
Selv om det har vært snakk om å bygge ut større Statnett-linje til Varangerbotn, på sørsiden av Varangerhalvøya, siden 2005, har det ikke ført til handling.
Mens det ventes på igangsetting av en ny 420 kV-linje hit, så får ikke Berlevåg Kraft lov til å bygge ut det tredje trinnet. Reglene Statnett jobber etter tar utgangspunkt i at strøm som produseres må ha et sted å gjøre av seg. Som Statnett mener strømmen ikke har, siden det ikke er godt nok linjenett.
Berlevåg kommune og Berlevåg Kraft mener derimot hydrogenfabrikken er løsningen på dette problemet: At overskuddsstrømmen kan gjøres om til hydrogen og dermed lagres opp og transporteres til andre steder.
Torfinn Eriksen i samtale med klubbleder i Varanger Kraft, Hallvard Skaarstad.
Leif Martin Kirknes
Lite konflikt
Parkens første trinn ble bygget i 2013, før den store vindkraft-skepsisen dukket opp, og satt i drift i 2014. Trinn 2 ble satt i drift i november 2022.
Fortsatt er debatt-klimaet nokså rolig i lokalbefolkningen i Berlevåg, selv om det også er mulig å treffe på folk som er bekymret på vegne av reindrifta.
Eriksen påpeker at de ofte er oppe i parken og det ikke ser ut som reinen lar seg påvirke av de høye møllene. Den spankulerer rundt, akkurat som de pleier. Reinkullene som går nå, er vokst opp med installasjonene. I sin tid var representanter for reindriftsnæringa også med på å bestemme hvor anleggsveiene skulle gå
De har noen åpne dager. Da inviterer de nysgjerrige opp for å få tatt parken i nærmere øyesyn.
– Når de kommer opp og får sett hvordan det er her, så skjønner de at dette er plassen for å bygge vindkraft. Her er det ingenting. Jeg har forståelse for at det kan være motstand mot å putte turbiner de mest sinnssyke plassene og hogge bort skog og sprenge fjell. Det må jeg være ærlig og si, sier Eriksen.
– Men er det en plass du skal bygge vindkraft på, så er det jo her.
Leif Martin Kirknes
Strømlinjer strekker seg i rett linje ned fra fjellet.
Her kommer ledningene rett ned fra vindparken og inn i hydrogenfabrikken på bildet, som ligger nær havet.
Leif Martin Kirknes
En av dem går rett til hydrogenfabrikken, et brunt lagerbygg i utkanten av Berlevåg. Den er i drift.
Slik ser det ut på innsiden av hydrogenfrabrikken. Et lagerbygg, rett og slett.
Leif Martin Kirknes
På innsiden er det noen konteinere, og en av dem er den som gjør magien: gjør om strøm til hydrogen. Det skjer gjennom elektrolyse av vann.
Leif Martin Kirknes
Vann består av to hydrogenmolekyler og ett oksygenmolekyl, kjent som H20.
Leif Martin Kirknes
Gjennom prosessen splittes dette opp, og man sitter igjen med henholdsvis hydrogen og ren oksygen. Helt uten utslipp.
Leif Martin Kirknes
På utsiden står en svær trykktank der hydrogenet ender opp. Ett tonn i døgnet kan de produsere i dag. Det er god plass i trykktanken.
Leif Martin Kirknes
Men hvor skal hydrogenet? Den planen er ikke 100 prosent spikra ennå.
Leif Martin Kirknes
Selv om det finnes mange muligheter, inkludert drivstoff til kommunale tjenestebiler.
Leif Martin Kirknes
– Det er litt høna og egget det der. Du må ha noe å tilby før du får etterspørsel, sier Eriksen.
En reise
Arbeidsoppgavene til Eriksen har endret seg mye etter at han begynte som lærling som 19-åring, etter å ha jobbet på fiskebruket i Båtsfjord, nabobygda han er oppvokst i. I 1991 tok han fagbrev som energimontør. I 2004 som energioperatør på vannkraft.
Noen år etter det var han mye i Danmark for å lære om vindkraft, og ble topp-skolert av Siemens.
Han var med på å bygge turbiner i begge de to første byggetrinn, som byggelederassistent.
I nyere tid har han også kurset seg opp innen hydrogen, og drifter også hydrogenfabrikken.
– Jeg har gått gjennom alt som er der oppe. Jeg kjenner parken godt. Både utvendig og innvendig. Det du ser, og det du ikke ser. Så har jeg rota meg inn i hydrogen også. Jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet, sier han.
– Men det må ha krevd litt av deg, reisen fra 1988 og til nå?
– Det har vært en reise. Men man må bare si ja til alt. Man trenger ikke svære utdannelser for å være med på det. Hvis man sier nei, kommer man ingen vei. Alt kan læres!
Ting har utviklet seg opp gjennom åra. Torfinn Eriksen har holdt følge.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
«Alt som går rundt, går sundt». Alt som beveger seg, går i stykker.
Det forteller vindkraftteknikerne i Berlevåg.
De mener dem som sier vindkraft ikke genererer arbeidsplasser, ikke har peiling.
Selv er de elleve på lokalkontoret, der sju stillinger er koblet direkte mot vindkraftverket på Raggovidda. Alle er lokale. Noen av de yngre er tilbakeflyttere.
Forblåst sted
Berlevåg ligger helt nord i Norge, på toppen av Varangerhalvøya. Kjent for blant annet fiske og en aldrende sangforening.
Som med mange bygder, har innbyggertallet gått nedover. I dag bor rundt 850 i bygda.
Selv om det er noen lokaler som foredler fisk langs kaia, genererer ikke det nok arbeidsplasser.
For en del år tilbake kokte politikere og ansatte ved Rådhuset i hop en plan som tar sikte på løse denne problemstillingen. Planen består blant annet av vindkraft og en hydrogenfabrikk.
Er det en ting som er sikkert, er det at Berlevåg og Barentshavet er en forblåst plass.
Vinden fanges med turbiner. Raggovidda er kjent for å være vindparken i Norge som produserer mest kraft målt opp mot sitt potensial.
Kraftoverskuddet kan brukes til å lage hydrogen.
En hydrogenfabrikk er alt på plass.
Ekstremt kortreist strøm
Vi krabber oppover anleggsveier i en elektrisk pickup. Landskapet endrer seg fra lett høstfarget til grått.
Raggovidda viser seg å være en steinur så langt øyet kan se. En slags steinørken som virker like øde som Mars.
Leif Martin Kirknes
Etter hvert kommer de til syne, vindmøllene. Eller turbinene, som det teknisk sett heter.
Leif Martin Kirknes
Torfinn Eriksen navigerer seg med stø hånd mellom ulike lagerbygg og turbiner og viser fram hva de jobber med.
Ved et av stoppene setter han elbilen på lading med det han poengterer er ekstremt kortreist strøm.
56-åringen jobbet til i vår i anleggsselskapet til Varanger Kraft, som er de som drifter vindkraft, hydrogenfabrikk, strømnett og bredbånd i lokalområdet.
Nå er han anleggsleder i vindselskapet, Varanger Kraftvind.
Leif Martin Kirknes
Produserer
Hydrogenfabrikken er i 2025 klar og produserer. Ett tonn hydrogen om dagen er potensialet i dag. Den eies av Varanger Kraft.
Området rundt fabrikken er regulert til næring, og håpet er en industripark. I slutten av september signerte næringsselskapet i kommunen og Varanger Kraft en avtale om å få det til å bli en realitet.
Blant annet har en fiskeoppdretter snust på muligheten for å etablere seg. Bedriften kan i så fall dra nytte av overskuddet av varme og oksygen som hydrogenfabrikken genererer.
Det er potensial for å produsere mer hydrogen som ville gitt enda mer fart i næringslivet i bygda – og antakelig skapt behov for enda flere vindkraftteknikere.
Men foreløpig får ikke Varanger Kraft lov til å bygge ut tredje del av vindparken. Mer om det om litt.
Solide saker
Det blåser godt på Raggovidda denne dagen, antakelig på nivå med spådommer om sterk kuling i kasta.
Eriksen fleiper med at dette er som fønvind å regne for lokalbefolkningen. Vindmøllene har levert strøm helt opp til 39 sekundmeters vindstyrke.
Det er vindmøller for offshore-bruk, understreker Eriksen, og de holder seg meget godt. De er bygget litt annerledes, blant annet uten gir.
Innebygget programvare gjør at de på eget initiativ vrir på rotorbladene for å fange mindre vind når det blåser over 22 sekundmeter.
Eriksen bemerker at nettstasjonene som står spredt plassert, er sikret med støpte barduner for å ikke fly av gårde på de mest heftige dagene.
To sett med linjer kjører strøm ned fra vindparken. Den ene går rett til en hydrogenfabrikk.
Leif Martin Kirknes
De er store, vindmøllene, men langt fra de største i landet. Her er en av dem med en pickup ved siden av for sammenligning.
Leif Martin Kirknes
Torfinn Eriksen har vært med på hele reisen til vindparken. Her forklarer han til sin kollega Hallvard Skaarstad hvordan vindmøllene i ulike byggetrinn er festet til bakken.
Leif Martin Kirknes
– En vanlig hverdag for vindkraftteknikerne, med de korte somrene vi har, går på service, sier Eriksen.
– Vi har 27 turbiner som skal ha service. Så er det å reparere det som blir funnet på service. Og så er det hvis noe blir feil, sier Eriksen.
Kraftentrepenører kan gjøre alt
Om det er for dårlig vær, selv for berlevåginger, blir det å gjøre noe annet. Enten det er linjearbeid eller fibertrekking.
– Kraftentreprenører kan være over alt. Vi gjør egentlig alt. Her i Berlevåg er vi de som er mest allsidige, tror jeg. Vi jobber med kraft for Pasvik Kraft, med fiber for fiberselskapet, og nett for nettselskapet. Vi jobber med hydrogen for hydrogenselskapet, og med vind for vindselskapet. Det er ingen dag som er lik, sier Eriksen.
420 kV
Siden 2012 har det ligget godkjenninger for å lage et tredje byggetrinn av vindparken på Raggovidda. De rundt 100 MW ekstra ville doblet kapasiteten.
Men saken står stille på grunn av at Statnetts regelverk. Selskapet som har motorveien av strømlinjer i landet, har nemlig for svakt nett her.
Det er 420 kV som er Statnetts største linje.
Selv om det har vært snakk om å bygge ut større Statnett-linje til Varangerbotn, på sørsiden av Varangerhalvøya, siden 2005, har det ikke ført til handling.
Mens det ventes på igangsetting av en ny 420 kV-linje hit, så får ikke Berlevåg Kraft lov til å bygge ut det tredje trinnet. Reglene Statnett jobber etter tar utgangspunkt i at strøm som produseres må ha et sted å gjøre av seg. Som Statnett mener strømmen ikke har, siden det ikke er godt nok linjenett.
Berlevåg kommune og Berlevåg Kraft mener derimot hydrogenfabrikken er løsningen på dette problemet: At overskuddsstrømmen kan gjøres om til hydrogen og dermed lagres opp og transporteres til andre steder.
Torfinn Eriksen i samtale med klubbleder i Varanger Kraft, Hallvard Skaarstad.
Leif Martin Kirknes
Lite konflikt
Parkens første trinn ble bygget i 2013, før den store vindkraft-skepsisen dukket opp, og satt i drift i 2014. Trinn 2 ble satt i drift i november 2022.
Fortsatt er debatt-klimaet nokså rolig i lokalbefolkningen i Berlevåg, selv om det også er mulig å treffe på folk som er bekymret på vegne av reindrifta.
Eriksen påpeker at de ofte er oppe i parken og det ikke ser ut som reinen lar seg påvirke av de høye møllene. Den spankulerer rundt, akkurat som de pleier. Reinkullene som går nå, er vokst opp med installasjonene. I sin tid var representanter for reindriftsnæringa også med på å bestemme hvor anleggsveiene skulle gå
De har noen åpne dager. Da inviterer de nysgjerrige opp for å få tatt parken i nærmere øyesyn.
– Når de kommer opp og får sett hvordan det er her, så skjønner de at dette er plassen for å bygge vindkraft. Her er det ingenting. Jeg har forståelse for at det kan være motstand mot å putte turbiner de mest sinnssyke plassene og hogge bort skog og sprenge fjell. Det må jeg være ærlig og si, sier Eriksen.
– Men er det en plass du skal bygge vindkraft på, så er det jo her.
Leif Martin Kirknes
Strømlinjer strekker seg i rett linje ned fra fjellet.
Her kommer ledningene rett ned fra vindparken og inn i hydrogenfabrikken på bildet, som ligger nær havet.
Leif Martin Kirknes
En av dem går rett til hydrogenfabrikken, et brunt lagerbygg i utkanten av Berlevåg. Den er i drift.
Slik ser det ut på innsiden av hydrogenfrabrikken. Et lagerbygg, rett og slett.
Leif Martin Kirknes
På innsiden er det noen konteinere, og en av dem er den som gjør magien: gjør om strøm til hydrogen. Det skjer gjennom elektrolyse av vann.
Leif Martin Kirknes
Vann består av to hydrogenmolekyler og ett oksygenmolekyl, kjent som H20.
Leif Martin Kirknes
Gjennom prosessen splittes dette opp, og man sitter igjen med henholdsvis hydrogen og ren oksygen. Helt uten utslipp.
Leif Martin Kirknes
På utsiden står en svær trykktank der hydrogenet ender opp. Ett tonn i døgnet kan de produsere i dag. Det er god plass i trykktanken.
Leif Martin Kirknes
Men hvor skal hydrogenet? Den planen er ikke 100 prosent spikra ennå.
Leif Martin Kirknes
Selv om det finnes mange muligheter, inkludert drivstoff til kommunale tjenestebiler.
Leif Martin Kirknes
– Det er litt høna og egget det der. Du må ha noe å tilby før du får etterspørsel, sier Eriksen.
En reise
Arbeidsoppgavene til Eriksen har endret seg mye etter at han begynte som lærling som 19-åring, etter å ha jobbet på fiskebruket i Båtsfjord, nabobygda han er oppvokst i. I 1991 tok han fagbrev som energimontør. I 2004 som energioperatør på vannkraft.
Noen år etter det var han mye i Danmark for å lære om vindkraft, og ble topp-skolert av Siemens.
Han var med på å bygge turbiner i begge de to første byggetrinn, som byggelederassistent.
I nyere tid har han også kurset seg opp innen hydrogen, og drifter også hydrogenfabrikken.
– Jeg har gått gjennom alt som er der oppe. Jeg kjenner parken godt. Både utvendig og innvendig. Det du ser, og det du ikke ser. Så har jeg rota meg inn i hydrogen også. Jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet, sier han.
– Men det må ha krevd litt av deg, reisen fra 1988 og til nå?
– Det har vært en reise. Men man må bare si ja til alt. Man trenger ikke svære utdannelser for å være med på det. Hvis man sier nei, kommer man ingen vei. Alt kan læres!
Ting har utviklet seg opp gjennom åra. Torfinn Eriksen har holdt følge.
Leif Martin Kirknes
