Gjør alt for å skape arbeidsplasser – men stanses av strømnettet

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Vi må kunne få tenke som i gamle dager, da Norsk Hydro starta i Rjukanfossen. Vi må kunne bruke energien lokalt for å lage arbeidsplasser og produkter, sier ordføreren i Berlevåg.

Øst-Finnmark er i en anstrengt kraftsituasjon. Årsaken er at Statnetts høyspentnett ikke er godt nok her oppe.

For Berlevåg, på toppen av Varangerhalvøya, koker det ned til et være eller ikke være. De er sterkt fraflyttingstruet. De trenger å få på plass flere arbeidsplasser.

Kommunen har forsøkt å ta saken i egne hender, blant annet ved hjelp av en vindpark og en hydrogenfabrikk.

Hydrogenfabrikken står klar og produserer allerede hydrogen. Vindparken er delvis bygget ut.

Håpet er at industri skal fristes til å etablere seg her.

Men de møter motstand i dagens energi-regelverk. De har for lengst fått godkjenning til å bygge ut vindparken, men får likevel ikke lov.

Nettopp på grunn av det svake nettet.

– Blåser noe jævlig

Ved rådhuset i Berlevåg møter vi ordfører Rolf Laupstad og næringssjef Kjell Richardsen.

– Vi sitter med innestengt energi. Det blåser noe jævlig her oppe på Raggovidda. Potensialet for å lage strøm er der hele tiden, hver dag.

– Du kan flytte denne vinden i Berlevåg til hvor som helst i verden, men må da gjøre vinden om til noe annet, forklarer Laupstad.

Ordfører Rolf Laupstad Mener vind og hydrogen kan reddde Berlevåg. Men da må høyspentnettet bli bedre.

Leif Martin Kirknes

Vi spoler litt tilbake. Berlevåg var tidlig ute i Norge med å få en vindpark opp og gå. Og det uten veldig store protester.

Tanken om en hydrogen-fabrikk til å bruke den kortreise strømmen fra den forblåste Raggovidda høres også ut som en god plan – om nettet er for svakt for å få brukt opp energien som vidda har potensiale for å produsere.

Kjell Richarsen har fortid som blant annet energimontør og EL og IT-medlem i Varanger Kraft.

Mens han jobbet der, innså de at de kom til å bare få brukt 1/4 av vindkraft-konsesjonen sin på grunn av mangelfull nettkapasitet.

Det satte i gang en tankerekke, og slik dukket ideen om å bruke hydrogen som energibærer opp.

Arbeidsplasser

Ideen ble til handling. Kort fortalt ble det gjennomført en mulighetsstudie som sa at det var en svært god idé.

Etter et suksessfullt forprosjekt overtok Varanger Kraft det hele.

Men det er ikke hydrogen-prosjektet i seg selv som er motivasjonen til kommuneledelsen. Det handler om å skape arbeidsplasser. Mange.

– Vi har jobbet målrettet med at den energien vi har på Raggovidda, den skal vi ha ned til Berlevåg i et industriområde og lage arbeidsplasser. Det er det øverste målet vi har hele veien.

– Mennesker, folk. Alt det andre er bare virkemidler for å få folk til å flytte opp til Berlevåg, og trives her og ha jobb her, sier Laupstad.

Bygda har opplevd en dalende kurve gjennom 40 år, til i rundt 850 nå. Om nedgangen fortsetter i samme retning så bor det knappe 2000 mennesker i hele Øst-Finnmark om 75 år.

Et stort tomteområde rundt hydrogenfabrikken er allerede blitt regulert til industriformål.

Et fiskeoppdrettselskap er allerede gira på å etablere seg der og nyte godt av bi-produkter fra hydrogenproduksjon som varme og oksygen.

Kommunen vil si seg meget fornøyde om de får skapt opp mot 100 arbeidsplasser. Det er arbeidsplasser nok i seg selv til rundt 20 prosent av dagens befolkning.

– Vi har perspektiver, vi har ønsker, vi har drømmer, om at det faktisk er mulig å bygge opp noe i Øst-Finnmark rundt energi, sier Laupstad.

Tar tid - men blir viktig

At hydrogen kommer til å bli viktig framover, det er de sikre på. Men de har forsonet seg med at det vil ta tid.

– Se nedover Europa. Det er mange som satser. Hydrogen er ikke dødt, for å si det pent, sier Richardsen.

– Vi er i en unik posisjon som har hydrogen. Men det er vanskelig. Den kjeden her er ikke enkel å få på plass.

Halleluja-stemingen har svunnet hen. Men på sett og vis er det bra at det har kommet inn realisme, som får rydda bort en del useriøse «Powerpoint-prosjekter» som har skapt dårlige vibber, mener de to.

Kjell Richardsen har bakgrunn som enerigmontør i Varanger Kraft.

Leif Martin Kirknes

Richardsen og Laupstad mener hydrogen vil bli viktig for industrien i takt med stigende CO₂-gebyrer for utslipp. Det vil gjøre at det blir dyrt også med gass.

De kjøper heller ikke argumentasjonen til dem som mener hydrogenproduksjon har for høyt energitap. Det er ikke noe tap i å fange vind. Tapet skjer hvis du står og ser på at vinden flyr forbi, uten å fange den, mener de to.

– Hvis du skal ta all strømmen fra Oslo og lage hydrogen, så er det selvfølgelig bortkasta og tull. Men her, der du ikke har nok strømlinjer, men masse energi, er det klart du må bruke den energien til noe, sier Richardsen.

Stopper i regler

Så var det det med Statnett og større linje, da.

Større linje til Øst-Finnmark har vært snakket om siden 2005, men likevel ikke kommet på plass. Om den hadde blitt vedtatt nå, ville den vært på plass i 2034.

I påvente av bedre linjekapasitet får kraftselskapet ikke lov til å bygge ut siste del av vindkraft-konsesjonen sin, som utgjør nær 100 MW.

Fordi det ikke er linjekapasitet til å transportere den ut på strømnettet.

Richardsen mener kraftbransjens regler er gammeldags og rigide. De går ut på at kraft og energi må tilbys allmennheten. Slik reglene leses i dag, betyr det at krafta må ut på en strømlinje. Mens poenget til Berlevåg er at det bør gå an å tilby kraft til allmennheten i form av hydrogen.

– Vi ønsker å få til en stor pilot som viser at dette faktisk er mulig, sier Richardsen, mens Laupstad legger til:

– Hadde vi fått lov til å starte med en pilot, så hadde det her begynt å rulle. Og da hadde vi fått i gang symbiosene.

Selvhjelp

De håper Stortinget og rikspolitikerne kan legge til rette. Det er ikke penger de ber om, det er regler som gjør at de kan sette i gang.

– Vi må kunne få tenke som i gamle dager, da Norsk Hydro starta i Rjukanfossen. Vi må kunne bruke energien lokalt for å lage arbeidsplasser og produkter, sier Laupstad.

– Det vil ikke bli bygget store kraftlinjer over alt i Norge, på kryss og tvers. Og det er ingen grunn til det. De må åpne for at du kan «stand alone». At du har en energiskaper som står utenom nettet og kjører strøm til en industri.

Industri er alfa og omega for å trygge befolkningen i Øst-Finnmark, mener han.

– Vi har ikke samme forutsetninger som andre steder i landet. Vi ligger på enden av grid-en – og vi har ikke en kraftig nok grid, sier Laupstad.

– Det er et fokus på Øst-Finnmark, sikkerhetspolitisk. Alle sier det må bo folk i Øst-Finnmark. Da må snart alle også begynne å gjøre noe for det, tenker jeg. Spesielt de som styrer. Det vi ber om er hjelp til selvhjelp. Hvis vi bare klarer å få til et stort pilotanlegg med kraft, så klarerer vi etter hvert å hjelpe oss selv.

Leif Martin Kirknes

Godt egnet

Laupstad mener området er eksepsjonelt godt egnet for vindkraft.

– Det er ikke så mye som lever der oppe. Det er stort sett folkene fra Varanger Kraft som lever der oppe. Og reinsdyr som trekker gjennom. De affiseres ikke av vindmøllene.

– Det er helt supert å kunne bruke området til noe fornuftig. Det har aldri vært brukt til annet enn at det går en scooterløype der på vinteren, sier han.

Laupsad påpeker at reindrifta er i området rundt fem måneder i året, de øvrige sju er det i stor grad tomt for dyreliv på Raggovidda.

Og at vindmøllene ikke har forårsaket redusert slaktevekt eller redusert fødselsvekt hos reinsdyrene etter at de første vindmøllene var ferdige i 2014.

– Skal den næringa da stoppe all utvikling av Berlevåg? Hvis det er det storsamfunnet vil, så må de si det. Da må vi tilbys fraflyttingstilskudd så vi kan kjøpe en bolig på Østlandet. Hvis ikke må vi få lov til å utnytte det vi har som fortrinn, for å prøve og bygge opp samfunnet vårt, sier han.

– Berører oss alle

For linjestrekket fra Skaidi til Lebesby fikk Statnett tillatelse fra NVE i august.

Om strekket fra Lebesby (Adamselv) til Seidafjellet (Varangerbotn) har Statnett fått beskjed om å gi mer informasjon om behov og begrunnelse, teknisk løsning, alternative stasjonsplasseringer, reindrift, naturmangfold og vannmiljø, klimautslipp samt kulturminner, samisk kulturutøvelse og tradisjonell utmarksbruk.

Ut over det, har verken Statnett eller NVE kommet med noen konkrete kommentarer om situasjonen som Raggovidda-vindkraft befinner seg i til Nettverk.

Varanger Kraft får ikke bygget ut tilstrekkelig vindkraft fordi strømnettet er for svakt og derfor heller ikke får satset skikkelig på hydrogen-fabrikken sin.

Energiminister Terje Aasland bemerker at han ikke kan dirigere NVE og Statnett, men mener Øst-Finnmark er viktig: – Det henger sammen med sikkerhet. Det berører oss alle

Les også: Energimontører krever raskere utbygging av kraftlinje til Øst-Finnmark