Strøm
Energimontører krever raskere utbygging av kraftlinje til Øst-Finnmark
Det er avgjørende å speede opp prosessen, mener energi-miljøet i EL og IT Forbundet.
AVGJØRENDE: Utbygging av kraftinfrastruktur til Øst-Finnmark er avgjørende både for fortsatt bosetting, verdiskaping og for forsyningssikkerheten til hele Finnmark, mener energimiljøet i EL og IT Forbundet.
Statnett
Saken oppsummert
leif.kirknes@lomedia.no
På landstariffkonferansen for energi, avholdt tidlig i november, ble strømsituasjonen i Øst-Finnmark debattert.
Marius Johnsen Støme fra Vadsø, og fra Varanger Kraft, la inn et forslag til en uttalelse som ble nesten enstemmig vedtatt. Den handlet om 420 kV-linja som ikke er på plass.
Fra scenen poengterte han overfor de øvrige tillitsvalgte situasjonen kraftselskapet befinner seg i, med et vindkraftprosjekt de ikke får bygget ut og med dårlig kapasitet i linjenettet.
Ubygging av kraftinfrastruktur til Øst-Finnmark er avgjørende både for fortsatt bosetting, verdiskaping og for forsyningssikkerheten til hele Finnmark, står det i uttalelsen.
Landstariffkonferansen for energisektoren mener at regjeringen må sikre at NVE prioriterer nettutbygging i Finnmark og sørge for at 420 kV-linja fra Lebesby til Varangerbotn kommer på plass innen senest 2032.
Se hele uttalelsen nederst i artikkelen.
TOK ORDET: Marius Johnsen Støme fra Vadsø på vei til talerstolen under landstariffkonferansen for energi for å fortelle gjest og energiminister Terje Aasland (som sitter rett bak i bildet) om den anstrengte kraft-situasjonen i Øst-Finnmark.
Leif Martin Kirknes
Viktig sak
Terje Aasland (Ap), selv EL og IT-medlem og tidligere energimontør, var selv til stede på konferansen.
Han bemerker at han ikke kan dirigere NVE og Statnett.
Han kan heller ikke gå ut og mene for mye om alle saker, for da risikerer han å bli inhabil når han eventuelt får de samme sakene inn til behandling på sitt bord.
Men han understreker at situasjonen med Øst-Finnmark er viktig og noe flere burde engasjere seg for.
– Det henger sammen med sikkerhet. Det berører oss alle, sier han.
– Befolkningstallet i Øst-Finnmark går dramatisk nedover. Boliger som ligger til salgs blir ikke solgt. Det er ikke noe optimisme å se i næringslivet. Så kommer Forsvaret, og da kommer de med pendlere fra Sør-Norge, fortsetter Aasland.
– Vi må lage et grunnlag i Øst-Finnmark for bosetning, spennende muligheter på jobb. Krafta er grunnlaget for det. Vi må få det på plass, sier ministeren.
Terhje Aasland i prat med andre energimontører på energimontørenes tariffkonferanse tildigere i høst.
Leif Martin Kirknes
Endringer i finske-nettet
Han ser at det tar tid med 420 kV-linja.
– Vi har kommet i en situasjon der man er veldig varsom for ikke å gjøre feil, sier Aasland.
Han forklarer at det derfor har kommet opp en tilleggsutredning som skal belyse visse aspekter av linja til Varangerbotn på nytt.
Men legger til at han har bedt om fortgang i det og hørt om hva som må til for å få satt i gang byggeprosessen i 2032.
Han legger til at det også allerede foreligger planer om å koble en annen type omformer inn i linjenettet mellom Øst-Finnmark og Finland som vil gi større kapasitet i det allerede eksisterende linjenettet der.
Back-to-back kalles teknologien på energimontør-språket.
For tiden prioriterer energimyndighetene industri- og kraftløftet i Finnmark, understreker han.
– Vi må prioritere industri- og kraftløftet. Få fram de kraftprosjektene og linjeprosjektene som ligger i tilknytning til det, sier han.
Statnett
For linjestrekket fra Skaidi til Lebesby fikk Statnett tillatelse fra NVE i august.
Om strekket fra Lebesby (Adamselv) til Seidafjellet (Varangerbotn) har Statnett fått beskjed om å gi mer informasjon om behov og begrunnelse, teknisk løsning, alternative stasjonsplasseringer, reindrift, naturmangfold og vannmiljø, klimautslipp samt kulturminner, samisk kulturutøvelse og tradisjonell utmarksbruk.
Ut over det har verken Statnett eller NVE kommet med noen konkrete kommentarer om situasjonen som Raggovidda-vindkraft befinner seg i til Nettverk, der Varanger Krafft ikke får bygget ut tilstrekkelig vindkraft fordi strømnettet er for svakt og derfor heller ikke får satset skikkelig på hydrogen-fabrikken sin.
Se for øvrig tidslinje for 420-kraftlinjer i Finnmark helt nederst i artikkelen.
420-problematikken i Øst-Finnmark kan du lese mer om i neste utgave av Nettverk, som i disse dager sendes i trykken.
Raggovidda.
Leif Martin Kirknes
Sprengt kapasitet
Her er uttalelsen fra landstariffkonferansen for energi:
«Utbygging av kraftinfrastruktur til Øst-Finnmark er avgjørende både for fortsatt bosetting, verdiskaping og for forsyningssikkerheten til hele Finnmark.
Regjeringen har gitt konsesjon til bygging av en ny 420kV linje fra Skaidi til Lebesby. Statnett har også søkt konsesjon for en linje videre fra Lebesby til Varangerbotn. I Statnetts områdeplan skulle denne stått ferdig i 2032, men har nylig blitt utsatt til 2034. Uten 420kV-linje blir forsyningssikkerheten betydelig svekket for hele Finnmark.
Nettet i Øst-Finnmark er sprengt. Vindkraftprosjekter uten konflikt er allerede gitt konsesjon, men får ikke tildelt kapasitet i nettet. Statnett har skjerpet grensen for godkjenning av nytt forbruk fra 5 til 1MW. Dette bremser utviklingen av arbeidsplasser i Øst-Finnmark.
Regjeringens nord-områdestrategi sier at det skal satses spesielt på Øst-Finnmark. Landstariffkonferansen for energisektoren mener at regjeringen må sikre at NVE prioriterer nettutbygging i Finnmark og sørger for at 420kV-linja fra Lebesby til Varangerbotn kommer på plass innen senest 2032.»
Tidslinje 420 kV i Finnmark:
2003: NRK melder: Statnett har startet planleggingen av en høyspentlinje mellom Varangerbotn i Nesseby og Adamsfjord i Lebesby.
2004: «Vindkraft-utbyggere står i kø for å få konsesjon, men i realiteten er det plass til bare et fåtall nye vindparker i Troms og Finnmark. Kapasiteten på Statnetts overføringsnett nærmer seg tålegrensen (...),» skriver DN.
2005: NVE ber Statnett gjennomføre en undersøkelse av nettkonsekvensene av ny produksjon i Finnmark med datidens nett. Konklusjon: begrensede muligheter for ny produksjon.
2008: Rapport fra NORUT: Energiscenarioer for nordområdene. Om muligheter av bygging av ny 420 kV-linje Balsfjord-Skaidi-Varanterbotn. Teknisk ukeblad skriver: Det er nesten ikke plass til ny industriutbygging eller vindkraft på strømnettet i Finnmark. – Dersom regjeringen mener alvor med sin nordområdestrategi, må de ta tak kapasitetsproblemene på strømnettet, sier Åge Andresen i Varanger Kraft.
2010, juni: Statnett søker NVE om 420 kV Skaidi - Varangerbotn (hele strekningen gjennom Finnmark). Utredningsprogrammet fastsetts i april 2011.
2015, november: Statnett starter utredninger for delstrekningen Lakselv-Adamselv. Får lov av NVE å bruke utredningsprogrammet fra 2011, mot noen oppdateringer.
2019, mars: Statnett varsler etter en pause NVE oppstart igjen, nå for delstrekning Skaidi-Lakselv-Adamselv.
2020, desember. Utredning gjennomført. Statnett søker NVE om 420 kV Skaidi - Lebesby (Adamselv). NVE sender det ut på høring og ber om tilleggsutredninger flere ganger. Fører blant annet til en tilleggssøknad fra Statnett i juni 2023 og en ny utredning av reindrift i september 2024.
2021, desember: Statnett sender inn søknad om den andre delstrekningen, fra Lebesby (Adamselv) mot Varangerbotn (Seidafjellet). Den er avhengig av at Skaidi-Lebesby blir bygget. Sendes på høring i 2024 sammen emd øvrige saker i Kraftløft Finnmark, med høringsfrist februar 2025.
2025, februar: NVE leverer innstilling om første delprosjekt, Skaidi - Lebesby (Adamselv) til energidepartementet. Får tillatelse av regjeringen i august 2025.
2025, september: NVE ber Statnett om mer informasjon og tilleggsutredning for søknaden til andre delprosjekt, Lebesby (Adamselv) mot Seidefjellet (Varangerbotn).
Kilde: NVE og Retriever
Nå: 0 stillingsannonser

