Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Anders Hauge Eltvik

anders@lomedia.no

Nytt lønnssystem i staten løste noen store utfordringer, men skapte nye, viser det seg. Systemet ble innført fra det sentrale lønnsoppgjøret i vår.

I det gamle systemet lønte det seg å ha så mye ansiennitet som mulig. Men nå er det mer fordelaktig å ha lavere ansiennitet, Dette med tanke på muligheten til framtidige opprykk. 

Utilsikta virkninger

– Et interessant utslag av det nye systemet, er at man starter på nytt i ansiennitetsstigen ved å bytte stilling. Det bryter med prinsippet om lik lønn for likt arbeid, fastslo nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) under forbundets landsmøte lørdag.

Et eksempel: Du kan jobbe ti år i Bergen fengsel, så ti år i Bjørgvin fengsel et par hundre meter unna. Så kan du gå tilbake i Bergen fengsel igjen. Du har byttet stilling to ganger, og er nå på din tredje tiårige ansiennitetsstige. Urettferdigheten oppstår for kollegaen som har blitt i Bergen fengsel hele tiden. Hun stoppet opp på stigen etter ti år.

– Det blir nesten ikke verre, sier Tommy Fredriksen.

Hvordan skal NFF forholde seg til dette? Jo, det nye lønnssystemet tilfører mer lønnsmidler inn i etaten, ifølge Fredriksen, penger som kan forhandles om.

– Vi trenger en lokal lønnspolitikk som høyner minsteavlønning, hever direkteplassering, godskriver utdanning. Bare da vil det bli mer attraktivt, sa Fredriksen.

ARBEID: Nestleder Tommy Fredriksen sier det gjenstår mye arbeid med lønnsutviklingen i Kriminalomsorgen.

Paul S. Amundsen

Under utvikling

Ifølge delegaten Tom Svarva, er det generelle inntrykket at ingen skjønner oppgjøret.

– En del av kritikken vi leser på Facebook, har gått på at forbundslederen har bedt folk stemme ja til oppgjøret. Forbundsledelsen gjør det de kan for å forklare, men ingen blir klokere.

NFFs forbundsleder Asle Aase svarte på kritikken.

– Det gamle systemet var ferdig. Når vi går over på stiger, er det for å få en forutsigbar utvikling år for år. Det er ikke perfekt, og det er utfordringer med implementeringa, sa Aase.

Aase ser klare utfordringer med å løfte lønna til de med høy ansiennitet fra det gamle systemet. Men det jobbes med.

– Det er vanskelig å si for mye om det siden det lokale oppgjøret pågår nå. Vi har ikke vært gode nok til å forklare det. Det er synd at det er uklarheter for det skaper usikkerhet om oppgjøret. Vi skal lande noe, men må kanskje ha en lønnsstige fra 16–32 år for å få med sliterne.

Ifølge Aase var det gamle systemet helt utgått på dato. Altfor mange ble stående på sida av lønnsutviklinga.

Fra den andre siden av forhandlingsbordet, kom HR-direktør Susanne Nor for å diskutere lønn og arbeidstid med Landsmøtet.

– Det nye systemet er vanskelig håndterbart. Det er ikke noe vi har funnet på i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), men resultat av forhandling mellom hovedsammenslutningene og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

KREVENDE: HR-direktør Susanne Nor sier det er krevende å innføre det nye lønnssystemet i staten.

Paul S. Amundsen

Lokalt eller sentralt forhandla lønn?

– For de med lang ansiennitet, er ikke det nye systemet en forbedring eller forenkling. De er avhengige av forhandlinger, sa Tommy Fredriksen.

Flere delegater påpekte motsetningen mellom nestleders tilsynelatende begeistring for frigjøring av lokale lønnsmidler, og LO Stat sitt knesatte prinsipp om sentrale forhandlinger.

– Jeg ser at vi trenger lokale forhandlinger til å rydde opp, hvert år. De med lang ansiennitet er avhengig av lokale forhandlinger, sånn har det alltid vært, og sånn vil det trolig alltid være, svarte Fredriksen.

Lønn etter utdanning

Fengselsskolen er inne i en akademisk utvikling mot å bli et fullverdig høgskoleløp med treårig bachelorgrad og masterpåbygning.

– Det er flott med bachelor. Men hva er planen for at vi skal få lik lønn for likt arbeid? I dag får de med bachelor et personlig kronetillegg på 12 000 kroner. Men jeg har arbeidet i mange år og ønsker like bra lønn, sier Ragne Opsahl.

Arbeidstid vekker følelser

Delegatene var tydelige på at det er en utbredt misforståelse at det er så attraktivt jobbe tolv timers vakter.

– Vi ønsker ikke å jobbe tolv timers dager. Dette er pest eller kolera. For å få litt lenger fritid, må vi jobbe lenger. Fleksitiden er ikke god nok til å veie opp for den tøffe hverdagen vår. Vi går tolv timers dager for å overleve yrket vårt, sa Ragne Opsahl. 

Med fleksitidsavtaler er det mulig å jobbe lengre dager for å opparbeide seg fri. Opsahl var ikke den eneste er misfornøyd med arbeidstiden. 

Ida Helene Bakken argumenterte med at folk jobber lange vakter for å sørge for at det er nok faglærte på jobb, ikke fordi de har så veldig lyst. 

HR-direktør Susanne Nor mener de må følge nøye med å hva lange arbeidsdager gjør med de ansatte.

– Jeg tror ikke det er riktig å jobbe 12-timersvakter over tid. Jeg tror slitasjen blir for stor. Jeg er skeptisk til fleksitidsavtalen, og lurer på hva som skjer når man jobber slik over lang tid. Vi må evaluere og se på erfaringene. Jeg tror vi har noe å lære, sa Nor.

ARBEIDSTID: Ida H. Bakken argumenterte mot lange vakter.

Paul S. Amundsen

Taper hoder og hender

Hans Christian Sjølie oppsummerte debatten om lønn og arbeidstid i sitt innlegg, med en trist observasjon: Jobben klarer ikke lenger å holde på folk.

– Jeg mistet en kollega i sommer. Han ble miljøarbeider i skolen, med grunnlønn på 600 000 kroner. Der blir han sannsynligvis ikke spytta på eller slengt blod på, han jobber dagtid, han følger skolens ferier.

LØNN: Hans Christian Sjølie sørger over kompetanseflukten i Kriminalomsorgen. I år ville bare halvparten av pliktårsbetjentene fortsette i fast stilling i Oslo fengsel.

Paul S. Amundsen

For å få en reell lønnsdebatt, må man slutte å bruke turnusansattes årslønn innbakt tillegg som sammenligningsgrunnlag, mener Sjølie.

– De 100 000 kronene som legges på grunnlønna for å oppnå gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, består av netter, helger, julaftener tilbrakt på jobben.

I år noterte han seg for første gang at halvparten av pliktårsbetjentene i Oslo fengsel der han jobber, har valgt å ikke søke fast stilling.