Farukh Qureshi

bystyrekandidat for Oslo Arbeiderparti, fengselsbetjent og leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening

I sommer satte min partikamerat og ordførerkandidat i Vestre Toten, Stian Olafsen, i gang en heftig debatt om arbeidsfolks plass i Arbeiderpartiet (Ap). Der noen valgte å lese innlegget som fanden leser bibelen, så var det også mange av oss, særlig dem av oss som har bakgrunn fra fagbevegelsen, som syntes dette var en kjærkommen debatt.

For få fra arbeiderklassen i Arbeiderpartiet

Mitt Arbeiderparti er en folkebevegelse. Vår bevegelse gikk foran for at barn av vanlige arbeidsfolk kunne ta høyere utdanning. Derfor er det uhørt hvis vi i dag skal si at det ikke er plass til dem som har benyttet seg av muligheten til å ta høyere utdanning, ei heller kan vi leve med at dem som «jobber på gulvet» opplever at terskelen for å delta er for høy.

Stian (25) mener det trengs flere politikere som har jobbet «på gølvet»

I vår bevegelse er det plass til begge – punktum. Likevel er det slik at arbeiderklasseyrker og fagbevegelsen er underrepresentert i Arbeiderpartiet. Det må kunne sies uten å bli misforstått.

Ap trenger alle

Jeg kjenner ikke til mange aktive i mitt eget parti som er renholdere, hjelpepleiere, restaurantarbeidere, fabrikkarbeidere, rørleggere, tømrere eller som jobber på lager. Ei heller kjenner jeg mange med fagligpolitisk bakgrunn. Derimot kjenner jeg mange aktive som har akademisk bakgrunn – og det er bra. Min påstand er at vår bevegelse trenger alle og enhver hvis vi fortsatt skal kunne kalle oss en folkebevegelse, og at balansen må være god. Hvis vi ser rundt oss, så har våre søsterpartier i Europa store utfordringer. En forenklet analyse er at arbeiderklassen har vist dem ryggen fordi de ikke lenger opplever at deres utfordringer blir tatt på alvor, ei heller at de sosialdemokratiske partiene har løsningene. Det er alvorlig, og vi må unngå at denne trenden sprer seg til oss.

Fagligpolitisk bakgrunn må verdsettes mer

En måte å møte dette på er å senke terskelen for deltagelse i vårt parti, og å løfte fagligpolitiske kandidater. Vi, som har fagligpolitisk bakgrunn, må selvfølgelig ta selvkritikk for at vi har valgt å gå litt for stille i dørene, selv om partisekretæren har vært tydelig på viktigheten av å ha fagligpolitiske kandidater.

p

Det er på tide å endre dette. Vi har sagt fra, og det må vise seg i fremtiden. For det handler om at dem av oss har en slik bakgrunn har unik innsikt i arbeidslivspolitikk. Vi er tett på våre medlemmer, vi vet hva den norske modellen innebærer i praksis, vi jobber fagligpolitisk omtrent hver eneste dag, og vi vet hvor skoen trykker. Med andre ord opparbeider vi oss sårt tiltrengt kunnskap gjennom tillitsvervene våre i fagbevegelsen og fagligpolitisk samarbeid. Erfaringer som er gull verdt å ta meg seg inn politikken. For både partiet og vanlige arbeidsfolk – uansett om det er en ingeniør eller renholder. Det er på tide at personer med fagligpolitisk bakgrunn får muligheten til å gå inn roller som politiske rådgivere, kandidater til bystyrer og storting.

Gi oss en slenger

Vi er ny generasjon med fagligpolitisk bakgrunn som er kandidater til bystyret i Oslo for Oslo Arbeiderparti. Deriblant forbundssekretær Eddie Ingebrigtsen og Mari Helen Varøy fra Norsk Tjenestemannslag og meg selv fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Det betyr noe hvem som styrer, og representerer partiet. En start kan være å stemme Oslo Arbeiderparti, og et kryss til oss fagligpolitiske kandidater.

Godt valg, kamerater!