Dette er en sak fra
NFF-Magasinet
Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.
Les mer fra oss
Hva mener arbeidsfolk om regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven? Vi har snakket med seks tillitsvalgte i statsforbundene.
Knut Magne Beitveit, lastebilsjåfør i Posten og tillitsvalgt i Postkom:
– Jeg jobber i en avdeling i Posten som håndterer pakker og gods, hvor vi opplever et press i retning av mer fleksibilitet. Vi er en blanding av fast ansatte og kontraktører, hvor fast ansatte forholder seg til regler for arbeidstid og overtid, mens kontraktørene kjører når det er behov for dem.
Postkom sliter med å få folk over på fast ansettelse, og utvidet adgang til midlertidig ansettelse vil gjøre saken enda verre. Vi har for mange midlertidige ansatte blant de som lever av brev i Posten. Årsaken er at vi er i kontinuerlig omstilling på grunn av nedgang i postmengden. Utvidelse av overtidsgrensene betyr færre fast ansatte.
– Jeg vet at det regjeringen foreslår er feil vei å gå. Mulighetene til å søke dispensasjon innenfor dagens lov dekker behovet som er der for å jobbe lange turnuser. Vi søker og får dispensasjoner for vakter opp mot 13 timer, når det ut fra totaliteten er forsvarlig. Jeg mener at adgangen til dispensasjoner dekker det behovet. Vi ser at det på enkelte arbeidsplasser vil være ok med lange vakter. Men står du ved et samlebånd eller sitter i kassa, blir det feil å si at du skal jobbe i ti timer. Jeg er redd for en endring av arbeidsmiljøloven som skal gjøre det gjengs for alle grupper i arbeidslivet med svært lange arbeidsdager. Regjeringens forslag til endringer av arbeidsmiljøloven forrykker maktforholdene mellom ansatte og arbeidsgivere.
Per Jo Jenseg, NTL. Tillitsvalgt i NAV og nestleder i LO Stat Rogaland:
– Engasjementet i forhold til de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven er mye høyere blant andre LO-medlemmer enn hos mine egne i NAV. Vi tror vi er beskyttet av tjenestemannsloven, men vi burde kanskje engasjere oss mer. Signaler fra regjeringshold kan tyde på at en endring i arbeidsmiljøloven kan bli etterfulgt av en «harmonisering» av tjenestemannsloven.
– Ansatte i NAV er mer opptatt av konsekvensene for dem vi jobber med til daglig. Regjeringen skyver foran seg funksjonshemmede og folk med løsere tilknytning til arbeidslivet når de vil utvide bruken av midlertidige ansettelser.
– Eriksson har signalisert at formidling av arbeid til ordinære arbeidssøkere i større grad skal overlates til bemanningsbyråene, mens NAV skal ta seg av spesielt utsatte grupper. Vi frykter at en slik oppgavefordeling vil føre til at enda flere enn i dag vil få en løsere tilknytning til arbeidslivet, fordi bemanningsbyråene tradisjonelt formidler flere ringevikarer og midlertidig ansatte enn faste jobber.
– Vi er ikke kommet like langt som i Tyskland, men vi har også i Norge såkalte «working poor» – innvandrere eller enslige forsørgere med liten utdanning som ikke klarer å forsørge seg på én jobb. For disse gruppene er ikke økt adgang til midlertidige jobber løsningen. Den beste effekten for dem er økt grunnbemanning på for eksempel sykehjem, slik at de kan få faste jobber.
Steffen Bjerkhagen, konduktør i NSB og ungdomskontakt i Hamar konduktørforening:
Steffen er ungdomskontakt i Hamar konduktørforening. Han er gift småbarnsfar, med en jobb som ikke alltid er like lett å kombinere med familieliv. Han mener at arbeidsmiljøloven utgjør et godt vern for ham som turnusarbeider og familiefar.
– Blant konduktørene er det ikke noe press mot å endre arbeidsmiljøloven i retning av lengre dager og lengre friperioder. For lange dagsverk samsvarer ikke med sikkerhet. Åtte timers dag er dessuten hardt nok når du jobber som konduktør. Med neste ruteendring får vi forresten litt mer enn åtte timer.
Den unge konduktøren er bekymret for at regjeringens forslag om å utvide normalarbeidsdagen skal merkes på lønnsslippen.
– Grunnlønna er ikke veldig høy, men vi har mange tillegg. Hvis normalarbeidsdagen utvides, kan det gå på bekostning av ubekvemstilleggene.
– Hvordan er det å kombinere jobben som konduktør med familieliv?
– Vi får det til å gå i hop relativt bra, med to barn under skolepliktig alder, men det krever grundig planlegging for bringing og henting i barnehagen. Jeg har tross alt en forutsigbar jobbhverdag. Det skyldes nok til dels at det er dyrt for bedriften å legge om turnusplaner.
Hvis normalarbeidsdagen utvides, kan det gå på bekostning av ubekvemstilleggene våre.
Michael Tung, lokomotivfører, Oslo:
– Kundene ville ikke reist med oss dersom de visste at vi jobbet mer enn ti timer i strekk, mener lokomotivfører Michael J. Tung.
På hans arbeidsplass, NSB, har de nå dispensasjon til å jobbe opp til ti timer i strekk, innlagt pauser.
Hans er erfaring er at ingen av kollegene ønsker å gå i lengre skift enn dette, først og fremst for sikkerhetsrisikoen det vil medføre.
I tillegg opererer de bare med heltidsstillinger. Både lengre arbeidstid samt deltidsstillinger og midlertidige ansettelser kan bli realiteter om regjeringa endrer i arbeidsmiljøloven, tror Tung.
– Vi vil også beholde lukkede og sentralt framforhandlede avtaler framfor lokale avtaler, som det tas til orde for. Ikke mange har så sterkt vern som oss, vi trenger ingen tilpasning til arbeidsmiljøloven, fortsetter Tung.
Trond Pettersen, fengselsbetjent, Oslo Fengsel:
– Jeg har ikke noe ønske om å jobbe lengre vakter, og det er flere fengselsbetjenter enn meg som mener det samme. Hvis det blir frivillig å jobbe lange vakter, slik regjeringen ønsker, tror jeg ikke at jeg slipper. Det er min erfaring. Da jeg gikk tilbake til jobb som fengselsbetjent etter å ha vært tillitsvalgt på heltid, var det til tolv timers turnuser i helgene. Jeg søkte om å få jobbe innenfor det som er lovens grenser, det vil si ti timer, og fikk avslag. Jeg måtte selv gå til saksbehandler og forklare min sak før jeg fikk gehør for min søknad, sier Pettersen.
Han er klar over at det finnes mange fengselsbetjenter som ønsker å jobbe doble vakter.
– Det kan bli opptil 16 timer i strekk. Mange vil gjøre det, slik at de kan være lengre hjemme. Jeg har forståelse for deres behov, men jeg har ikke krefter til å jobbe så lange dager. Med de endringer som foreslås, tror jeg flere blir pålagt å jobbe lengre enn de ønsker og klarer. Jeg mener at loven er god nok som den er. Det innvilges jo dispensasjoner i øst og vest.
Ingeborg Kivle, fengselsbetjent og hovedtillitsvalgt i Telemark fengsel:
– Vi har hatt en god ordning med ti timers arbeidsdag i helgene, som vi er svært fornøyd med, men som LO Stat vil ta fra oss. Det har skapt mye misnøye blant våre medlemmer, og en vanskelig debatt med LO Stat.
Hun mener fengselsbetjentene ikke har følt seg utnyttet eller presset til å ta lange vakter.
– Vi mener at det er større ulemper med den arbeidstidsordningen i helgene som vi blir henvist til. Vi må, blant annet, jobbe annenhver helg. Vi får økt bruk av overtid, noe som også er helseskadelig. Dessuten går ikke turnusen opp. Det betyr et ønske om å endre loven eller utvanne den.