Jussbuss fylte Deichman for å diskutere straff og kriminalomsorg
Funker fengsel? Hva er egentlig forvaringsinstuttet og hva er egentlig rimelig straff for en terrorist? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert da Jussbuss sin fengselsgruppe utfordret sentrale politikere og fagfolk denne uka.
KRIMINALOMSORG: Stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud fra Ap og Mahmoud Farahmand fra Høyre var enige om at soningen må ha et godt innhold.
Nina Hanssen
Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
Jussbuss er et studentdrevet rettshjelpstiltak som tilbyr gratis rettshjelp i enkeltsaker i fengslene. 1. mars inviterte de den erfarne psykiateren Randi Rosenqvist, Gabriel Bjerke fra Norsk forening for kriminalreform (KROM) samt stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud (Ap) og Mahmoud Farahmand (H) for å diskutere om fengsel fungerer.
Tema var også om straffegjennomføring slik den er i dag er hensiktsmessig for å oppnå rehabilitering av innsatte, samt å virke preventivt på den enkelte og samfunnet. Temperaturen steg allerede under åpningsseansen der politikerne snakket om hvilke prioriteringer og politikk de siste regjeringer har ført.
Høy temperatur
I Høyres partiprogram står det blant annet at de mener det må åpnes for straff på 50 år for terrorister. Et standpunkt Farahmand, med bakgrunn fra psykiatrien, forsvarte med nebb og klør.
– Vi ønsker å rehabilitere folk i fengsel, men visse typer må ha en hard og lang straff som avskrekkelse. Det gjelder de som er dømt for terror. Vi må holde de unna samfunnet. Høyre har diskutert dette mye og det holder ikke med forvaringsdom. Vi mener 50 år er en passe straff for de, sa han.
– Meningsløst. I stedet for å diskutere straffens lengde må vi heller spørre oss om hva er grunnen til at vi har kriminelle i samfunnet og hvordan vi som velferdssamfunnet kan følge opp folk før de kommer så langt. Jeg mener forvaringsinstituttet i dag fungerer, repliserte Aasen-Svensrud.
– Hver enkelt av oss har et personlig ansvar for valg vi tar. Noen mennesker må holdes unna samfunnet slik at de ikke radikaliseres, gjentok Farahmand.
Han vil ha strenge straffer for alvorlige forbrytelser og vil ha straff skal være en effektiv og en forutsigbar reaksjon på kriminalitet og at straffenivået skal samsvare med alvoret i den kriminelle handling.
JUSBUSS: Psykiateren Randi Rosenqvist, Gabriel Bjerke fra Norsk forening for kriminalreform (KROM) samt stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud fra Ap og Mahmoud Farahmand fra Høyre diskuterte om straff og fengsel fungerer i Deichman på Grunlerløkka.
Nina Hanssen
Høyre tar selvkritikk
Aasen-Svensrud er mest opptatt av at innholdet i soningen ved straff holder høy kvalitet, slik at målet om redusert tilbakefall til ny kriminalitet nås. Aasen-Svensrud, som tidligere jobbet som lærer i åpent fengsel, sa at dagens regjering har store ambisjoner og vil samarbeide med de ansattes organisasjoner. Hun sier at Arbeiderpartiet lover å styrke kriminalomsorgen.
– Vårt fokus nå er å styrke bemanningen i kriminalomsorgen som jeg mener dere i Høyre sammen med Frp og andre har rasert med flate ostehøvelkutt over flere år.
– Vi har allerede styrket etaten med 50 millioner kroner som skal gå til flere ansatte og utvidelse av flere fengselsplasser. Det er viktig å lytte til de ansatte som gjør en god jobb men trenger nå mer tid og tillit, sa hun og minnet forsamlingen på at Høyre satt i regjering med Frp som tydelig uttalte at straff skal gjøre vondt.
– Det står i notatet mitt her at jeg skal ta selvkritikk på vegne av Høyre, så da gjør jeg det, sa Farahmand, som i dag sitter i finanskomiteen.
Han gjentok det flere ganger under debatten.
Vil børste støv av Storbergets melding
Representanten Gabriel Bjerke fra KROM, som er et talerør for nåværende og tidligere fanger, understreket at et godt innhold i soningen. Bjerke hadde et klart råd til dagens regjering:
– Ta fram justisminister Knut Storbergets stortingsmelding nummer 37 og følg den. Der står alt og da blir det bra. Storberget lyttet til innsatte, ansatte og folk som ønsket en god kriminalomsorg og fikk på plass rusmestringsenhet, gode utdanningsmuligheter og mange gode tiltak, sa han.
Aasen-Svensrud var enig at Stortingsmelding 37 var god og sa at Arbeiderpartiet har bygd sin politikk på den, men minnet også om at de fikk også kritikken fordi pengene ikke fulgte med.
– Denne gang skal vi gjøre det riktig, sier hun.
BEKYMRET: Psykiateren Randi Rosenqvist og Gabriel Bjerke fra Norsk forening for kriminalreform (KROM) diskuterte straff som endrer på en debatt arrangert av Jussbuss.
Nina Hanssen
Vil ha sikkerhetshjem for psykisk syke
Jussbuss har i mange år vært bekymret for at mange innsatte har en psykisk lidelse og får ikke tilstrekkelig hjelp.
Psykiater Randi Rosenquist bekrefter at det er svært mange utfordringer i norsk kriminalomsorg som det haster å gjøre noe med.
– Jeg hadde min første pasient i fengsel i 1978 og situasjonen forverret seg da Reitgjerdet psykiatriske sykehus i Trondheim, driftet av kriminalomsorgen, ble nedlagt i 1987. I dag er situasjonen alvorlig og mange innsatte har flere sammensatte lidelser som personlighetsforstyrrelser, men kanskje også ADHD og rusutfordringer. I tillegg er det rundt fem prosent som er psykotiske og utagerende som altså betyr altså at vi til enhver tid har 20 personer i kriminalomsorgen med slike lidelser. Jeg er bekymret for bruk av isolasjon for denne gruppa, sa Rosenquist.
Hun minnet om at det ikke er alle som er i stand til å leve autonome liv uten å utsette andre, og seg selv, for fare. Hun har foreslått en form for sikkerhetshjem til denne gruppen som hun mener bør drives av helseforetakene og ikke av kommunene eller kriminalomsorgen.
Pilotprosjekt for sikkerhetshjem
Aasen-Svensrud deler bekymringen for denne gruppa innsatte.
– Jeg synes ideen om sikkerhetshjem er god og jeg vil gjerne sette i gang et pilotprosjekt for dette, men usikker om hvem som skal ha ansvaret for å drifte et slikt sikkerhetshjem. Vi i Norge har fått mye kritikk for vår bruk av isolasjon. Det må vi ta på alvor og gjøre noe med, sa hun.
Aasen-Svensrud, som er første nestleder i justiskomiteen, ønsker også en debatt om hva forvaringsinstituttet er i dag og vil gjerne ha med Rosenquist i dette arbeidet. Psykiateren sier at målet med forvaringsinstituttet var ikke at dette skulle bli den lengste straffen men at de skulle hjelpe folk som gikk i svingdøra mellom samfunn og fengsel.
– Det er mye bra vi kan hjelpe folk med når de sitter i mange år, sier hun.
Ole Martin Juul Slyngstadli, daglig leder i Jussbuss, er svært godt fornøyd med oppmøte og diskusjonen om kriminalomsorg.
– Ettersom vi i Jussbuss omtrent er de eneste som tilbyr fri rettshjelp i fengsel, har vi en ganske unik og omfattende erfaring om soningsforhold og innsattes situasjon, sier han.
Ole Martin Juul Slyngstadli, daglig leder i Jussbuss.
Nina Hanssen
IMPONERT: Forbundsleder Asle Aase i NFF var imponert over oppmøtet og interessen for kriminalomsorg blant Jussbuss' ungdommer
Nina Hanssen