JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Lønnsoppgjør drøyer enda noen måneder

24. april starter oppgjøret til de statsansatte for 2025. I kriminalomsorgen kan man ikke forvente utbetaling av 2024-oppgjøret før tidligst i juni.
Ansatte i kriminalomsorgen har fortsatt ikke fått utbetalt tilleggene for 2024.

Ansatte i kriminalomsorgen har fortsatt ikke fått utbetalt tilleggene for 2024.

Kjersti Binh Hegna

Saken oppsummert

anders@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i staten i fjor ble en langdryg affære.

Med streiker, nei i uravstemninger, tvungen og frivillig lønnsnemnd, ble ikke resultatet klart før i november i fjor.

Deretter kunne de lokale forhandlingene starte, som utgjorde rundt 80 prosent av potten.

Mange statlige etater er ferdige, men i kriminalomsorgen tar det enda noen måneder før det er klart.

På grunn av at FO har brutt de lokale forhandlingene, må hele det lokale oppgjøret avgjøres i Statens lønnsutvalg. De har ikke møte før 20. mai.

Om kjennelsen fra Statens lønnsutvalg kommer kjapt, kan kriminalomsorgen rekke å etterbetale over ett år med lønnstillegg i juni.

NFF var klare til å signere

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) var enige med arbeidsgiver om sine medlemmer.

Men siden det er nok at ett av de involverte forbundene bryter forhandlingene, settes oppgjøret på vent for alle ansatte til utvalget har avgjort tvisten.

Nestleder Tommy Fredriksten i NFF sier det er prekært å øke lønna i etaten, og at de ikke har noen tid å miste.

– Samtidig må vi respektere at FO benytter seg av tvisteløsning. Forrige gang var det NFF, og neste gang kan det igjen bli NFF, sier han.

NFFs krav inn i forhandlingene var preget av at realkompetanse skulle gi uttelling, samtidig som de ivaretok formalkompetanse.

Det resulterte i fire hovedkrav:

• Utjevning av skjevheter etter realkompetanse.

• Kompensere erfarne medlemmer og særlig fengselsbetjenter – som har hatt en urimelig lav lønnsutvikling, slik NFF ser det.

• Like krav for sammenlignbare grupper i førstelinja.

• Krav om særavtale med tillegg for funksjon og kompetanse for ulike funksjoner i kriminalomsorgen.

- For NFF var det viktig å kreve på gruppene som ikke har tilgang eller lik tilgang på andre lønnskriterier enn realkompetanse i lønnspolitikken. De andre stillingskodene ivaretok vi individuelt.

Mer penger å forhandle om

Nestleder Fredriksen påpeker at NFF krevde helt like gruppeinnretninger for konsulenter, verksbetjenter, fengselsbetjenter og miljøterapeuter (uten bachelor).

Det var også nesten identiske gruppeinnretninger for seniorkonsulenter, førstebetjenter, underverksmestre, miljøterapeuter (med bachelor) og førstekonsulenter. 

– Av taktiske grunner krevde vi ikke et flatt tillegg til alle. Det profitterte medlemmene på. Det lønner seg å være medlem i NFF, sier han.

Fredriksen håper virkelig man rekker å betale ut de etter hvert store tilleggene på juni-lønna.

Og når det er gjort, kan man endelig begynne å forhandle om de ekstraordinære midlene som er satt av i statsbudsjettet, som skal gå til å øke lønna for å hindre at flere slutter.

– Vi har tro på at de kommer til å rekke det, og først etter dette kan vi øke lønna til fengselsbetjenter med de avsatte budsjettmidlene på 60 millioner kroner, sier han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse