Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Fredag 24. januar starter de lokale forhandlingene i kriminalomsorgen, når Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) leverer sitt gruppekrav og krav til særavtaler til Kriminalomsorgsdirektoratet. 

I år er den lokale potten på 58,8 millioner kroner. Nesten hele ramma for oppgjøret er satt av til lokale lønnsforhandlinger.

Forbundsnestleder i NFF, Tommy Fredriksen, skal lede forhandlingene. Han sier lønnen er for lav og at de ansatte seiler akterut hvert år.

Dette mener han må reverseres, både med ekstraordinære lønnsmidler fra regjeringens budsjettforlik med SV på 100 millioner kroner, og med det lokale lønnsoppgjøret.

Todelt

NFF krever et løft av lønnsnivået på alle lavtlønnede grupper som jobber direkte med de innsatte. Resten skal løftes individuelt.

Forhandlingene vil bli delt i to:

Grupper og særavtaler skal forhandles sentralt 4.-5. februar, og senere skal individuelle krav forhandles på regionene, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og KDI.

Disse forhandlingene har frist for å være ferdige innen utgangen av mars.

– Det er viktig at de som har stått lenge i arbeid i lavtlønnede grupper nå blir prioritet, sier han.

Dette gjelder konsulenter, miljøterapeuter med og uten høgskole, førstekonsulenter, seniorkonsulenter, verksbetjenter, underverksmestre, førstebetjenter og fengselsbetjenter.

Et alvorlig bakteppe

Fredriksen understeker at de andre skal ivaretas individuelt og at det er viktig at medlemmene sender individuelle krav.

Nestleder i NFF, Tommy Fredriksen.

Ole Palmstrøm

– Vi må benytte årets lokale pott til å lønne de som sjelden eller aldri har hatt et godt lokalt oppgjør, og de som sjelden eller aldri har blitt verdsatt ved tilsetting, sier han.

I 2019 gikk NFF til brudd på grupper i de lokale lønnsforhandlingene, fordi det siste tilbudet fra arbeidsgiver var for lavt.

– Det sier seg selv at de lavtlønnede gruppene minst må ha sin andel av potten, sier Fredriksen.

Nestlederen mener forhandlingene skjer med et svært alvorlig bakteppe.

– Vi forventet at rapporten om psykiske belastningsskader blant ansatte ville forandre kriminalomsorgen. Det gjorde den ikke. I stedet har det blitt verre. Mye verre, sier Fredriksen til NFF-magasinet.

I rapporten fra 2023 kom det fram at underbemanning var den avgjørende årsaken til at de ansatte forlater tjenesten. Så mye som nesten halvparten av alle nytilsatte fengselsbetjenter slutter i løpet av fem år.

Bemanningsproblemer

Forbundsnestlederen forklarer at av de 100 millionene til bemanning i fengslene, må man kunne forvente vesentlig høyere lønn og proporsjonalt økende lønn med ansiennitet fra tilsetting til et godt stykke ut i arbeidslivet.

– Dette innebærer lønn ved tilsetting og lønn for å rekruttere og beholde. Der er kriminalomsorgen i særskilt ubalanse med alle andre virksomheter, sier han.

For den store utfordringen i etaten er bemanningsproblemet.

– Mangelen på fengselsbetjenter og kompetanse i sektoren er kritisk. Den eneste måten å rette opp i dette, er vesentlig høyere lønn, sier Fredriksen.