JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fengselsbetjent Espen Grongstad mener direktoratet må ta ansvar for at seniorer i kriminalomsorgen blir bedre ivaretatt.

Fengselsbetjent Espen Grongstad mener direktoratet må ta ansvar for at seniorer i kriminalomsorgen blir bedre ivaretatt.

Kjersti Binh Hegna

Kriminalomsorg

Seniorer føler seg glemt: – Hadde tjent mye på en prat

Ansatte i pensjonsalder er et viktig bidrag i bemanningskrisen i fengslene. Likevel ble Espen Grongstad ikke spurt om å fortsette da han nærmet seg aldersgrensa. Og han er ikke alene.

Saken oppsummert

kjersti.hegna@lomedia.no

I 37 år jobbet Espen Grongstad som fengselsbetjent, i 33 år av disse på Ilseng fengsel.

Han beskriver en krevende og spennende jobb med høyt tempo, som han har stortrivdes i, godt arbeidsmiljø og fantastiske kolleger.

1. juli gikk han av med pensjon, dette uten å ha hatt et eneste møte med arbeidsgiver i forkant om alternativene etter fylte 60.

– Etter så mange år, så hadde jeg forventninger om å bli kontaktet når det nærmet seg. En samtale rundt 59-årsalderen skulle vært obligatorisk, sier han.

Systemsvikt

– Kriminalomsorgen hadde tjent mye på å ta en prat der man kunne spurt om forventningene etter fylte 60 år, legger han til.

Han er tydelig på at han har hatt god dialog med lokasjonsleder og øvrige ledelse i Kriminalomsorgen Innlandet, men at det svikter lengre opp i systemet.

– Det viktige for alle er at man føler seg både ivaretatt, sett og hørt.

– Jeg synes det er helt merkelig at man ikke gjør en hardere jobb for å beholde fagutdannede fengselsbetjenter med lang arbeidserfaring, spesielt når vi står i en bemanningskrise, sier han.

Han mener det bør være mulig for arbeidsgiver å få folk som er på vei ut i pensjonistlivet til å stå lenger med andre «lokkemidler» enn bare penger.

– Lønn er én ting, men også redusert arbeidstid, ekstra feriedager, redusert nattjobbing og andre arbeidsoppgaver, sier han.

– Man blir ganske lei og sliten av å gå natt, helger, og lange vakter når man begynner å dra på åra, legger han til.

Både Espen Grongstad (t.h.) og hans tvillingbror Terje Grongstad sitter igjen med opplevelsen av å bli glemt av arbeidsgiver.

Både Espen Grongstad (t.h.) og hans tvillingbror Terje Grongstad sitter igjen med opplevelsen av å bli glemt av arbeidsgiver.

Kjersti Binh Hegna

En klar plan

Grongstad mener det bør tas tak i lenge før man er på vei ut døra, og etterlyser en egen plan fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

I følge tall fra KDI har til sammen 75 personer gått av med pensjon i 2025. 33 av disse har vært fengselsbetjenter.

– Det er så viktig at man føler seg både sett og verdsatt, eller at jobben man gjør og har gjort i 20-40 år blir satt pris på, sier Grongstad

Han legger til at det er en helt egen mental prosess rundt det å skulle gå av.

– Jeg hadde vært fram og tilbake med meg selv, og til slutt forberedt meg både praktisk og emosjonelt på å slutte. Da er det for sent å få alle spørsmål etter man har sagt opp, sier han.

Grongstad tror delvis at den manglende oppfølgingen og nærheten til ledere handler om avstand mellom fengslene og ledelsen.

– Ledelsen sitter topptungt på ett sted og må reise rundt på anstaltene for å gjøre seg synlige for oss, sier han.

Han mener utviklingen er uheldig og tror utgangspunktet hadde vært mye bedre om en større del av ledelsen satt i fengslene.

 – Man føler seg ikke sett, sier fengselsbetjent Espen Grongstad.

– Man føler seg ikke sett, sier fengselsbetjent Espen Grongstad.

Kjersti Binh Hegna

Ingen tillegg

Til tross for noen dårlige opplevelser rundt det å gå av, har Grongstad valgt ta på seg noen dagvakter hver uke på pensjonistvilkår.

Han er veldig tydelig på at KDI ikke skal ta æren for det.

På pensjonistvilkår i kriminalomsorgen har man en flat timesats på 258 kroner før skatt.

– Det at man ikke får kvelds- natt-, helgetillegg eller tillegg for røde dager er helt uforståelig. Andre etater som sykehus og kommuner får dette, sier han.

Verksbetjent Erik Kristiansen jobber også på Ilseng.

– Jeg har egentlig vært veldig forberedt på å ikke ikke høre et pip fra noen, sier 64-åringen.

Kristiansen mener det er for dårlig at det kun er de ansatte det skal stå på.

– Det vil alltid være noen som ønsker å gå av, men mange av oss er i utgangspunktet interessert i å stå lenger. Vi sitter på en kompetanse som kriminalomsorgen i aller høyeste grad bør ta vare på. I tillegg er verksbetjenter et utdøende yrke, sier han.

Til tross for at verksbetjent Erik Kristiansen ikke fikk noen seniorsamtale før han fylte 60 år, har han valgt å fortsette i jobb på Ilseng.

Til tross for at verksbetjent Erik Kristiansen ikke fikk noen seniorsamtale før han fylte 60 år, har han valgt å fortsette i jobb på Ilseng.

Kjersti Binh Hegna

Han har vært i kriminalomsorgen i over 20 år. Han synes det er skremmende at det ikke blir gjort mer for å beholde rutinerte betjenter.

– Eventuelle retningslinjer fra direktoratet er jo litt i seneste laget for oss da, men det er viktig at dette tas opp og blir orden i, for de som kommer etter oss, legger han til.

Små forhold

I Norges nordligste fengsel er derimot opplevelsen noe annerledes.

Roar Olsen har jobbet som fengselsbetjent i etaten i snart 37 år, mesteparten av tiden i Vadsø fengsel. Tidligere i år gikk han av med pensjon.

Selv ble ikke Olsen direkte oppfordret til å stå lenger, men mener det har vært fordi han helt fra start visste hva han ville.

– Jeg har hele tiden vært veldig tydelig på at jeg kom til å gå av ved 60 år, og samtidig gitt uttrykk for at jeg som pensjonist er villig til å ta vakter på pensjonistvilkår, forteller han.

Grongstads faste følgesvenn gjennom hele hans nesten 40 år lange karriere.

Grongstads faste følgesvenn gjennom hele hans nesten 40 år lange karriere.

Kjersti Binh Hegna

Han mener det likevel er drøyt at flere i hans situasjon opplever å ikke en gang bli spurt hva som skal til for å stå lenger i jobb.

– Fordelen her i Vadsø er at forholdene er mindre. Her møter jeg fengselsleder nesten hver dag i gangene, det er lettere å prate sammen, så denne dialogen har ikke vært et problem hos oss, sier han.

Han beskriver et godt arbeidsmiljø og en fengselsleder med fengselsfaglig bakgrunn.

– For øvrig føler jeg meg ikke utbrent, men jeg kjenner på kroppen at man har jobbet et langt turnusliv i fengsel.

Må synliggjøre de eldre

Lokal NFF-tillitsvalgt i Åna fengsel, Laila Nordahl har vært i kriminalomsorgen siden 1996.

Hun mener problematikken ikke bare handler om mangelen på økonomiske ressurser, men også bevisstgjøring om den eldre garde.

– Ansatte har både gode og dårlige opplevelser om hvordan de føler at arbeidsgiver har brydd seg om dem i tiden før pensjonering.

– Jeg ble fortalt av en ansatt at det var trivselen på arbeidsplassen og den ivaretakelsen vedkommende følte på fra arbeidsgiver, som gjorde at hen godt kunne tenke seg å jobbe utover pensjonsalder, dersom hjemmesituasjonen hadde vært annerledes, forteller hun.

Nordahl forteller også om ansatte som har opplevd det som skuffende å ikke bli innkalt til en samtale når pensjonsalderen har nærmet seg.

Et ønske om å bli sett

– En annen ansatt satt igjen med følelsen av at det ikke gjorde noe at hen snart gikk av. Hen lurte oppriktig på om hen var ønsket eller ikke, forteller Nordahl.

– Dette sier noen ting om betydningen av det å bli ivaretatt. På et menneskelig plan, så handler det om noe så enkelt som at folk vil føle seg sett for den de er, og jobben de har gjort, sier hun.

Hun tror samtidig ikke at de med negative opplevelser nødvendigvis tenker at det er arbeidsgivers intensjon.

– Men det endrer ikke på opplevelsen eller skuffelsen deres, sier hun.

NFF-tillitsvalgt Laila Nordahl i Åna fengsel.

NFF-tillitsvalgt Laila Nordahl i Åna fengsel.

Privat

– Det kan ikke være sånn at det blir rent tilfeldig om en ansatt får opplevelsen av å bli sett eller er ønsket videre, legger hun til.

Som tillitsvalgt erfarer hun at de dessverre er få pensjonister som takker ja til, eller ser behovet for en sluttsamtale.

– Det er den tiden før man har sagt opp som er det gylne vinduet, sier hun.

En viktig ressurs

I en e-post til NFF-magasinet skriver HR-direktør i KDI, Trine Gamst, at de jobber med å tydeliggjøre temaet, slik at ledere er mer bevisste på oppfølging og ivaretakelsen av seniorene.

– Vi tar seniorpolitikken på alvor og er i gang med å styrke dette arbeidet som en del av vår samlede livsfasepolitikk. Samtidig skal vi gi lederne bedre verktøy slik at seniorer blir fulgt opp og ivaretatt på en målrettet og god måte, sier hun.

– Vi erkjenner at vi ikke er helt i mål, men arbeidet er godt i gang, legger hun til.

Videre skriver hun at seniorer utgjør en viktig ressurs for etaten, både når det gjelder erfaring og kompetanse, og at direktoratet ser verdien av et arbeidsmiljø med ulik aldersspenn, der generasjoner utfyller hverandre.

– Kriminalomsorgen er helt avhengige av å beholde ansatte som ønsker å stå i jobben så lenge de ønsker, for å sikre kontinuitet og dekke behovet for kompetanse og stillinger i etaten.

Hun peker også på at seniorbonusen firedobles i 2025, og at til sammen 166 turnusansatte over 60 år vil få summen på 25.000 kroner i år.

Gamst ser på bonusen som et viktig virkemiddel. I tillegg viser hun til de seks ekstra seniordagene i kriminalomsorgen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss