Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Trond (53) setter nøkkelen i låsen og vrir om, denne gangen på sin egen dør. Etter et liv inn og ut av fengsel har han endelig funnet et hjem.

Valget falt på ei gammel hytte ikke langt fra hjembyen et sted på Østlandet. Etter en solid innsats med gjeldssletting i tett samarbeid med saksbehandlere i kommunen og friomsorgen, har han for første gang tatt opp boliglån.

Han har brukt det siste halvåret av dommen på å pusse opp sitt nye hjem. Et par utestoler under nærmeste furu gjør nytte som stue. Nyoppvåknede insekter svimer omkring. Det føles befriende.

Eirik Dahl Viggen

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er ment som en rehabiliterende straffereaksjon. Ordningen er for rusmiddelavhengige som blir dømt for kriminalitet knyttet til rusavhengigheten. Det kan være kriminalitet gjort i ruspåvirket tilstand eller for å finansiere rus.

Kriminalomsorgen undersøker effekten av ulike straffereaksjoner, målt i antall tilbakefall innen et visst antall år etter straffegjennomføring. Ifølge disse opptellingene, ligger ND-dømte på tilbakefallstoppen. Tall fra årene 2015-2020, viser at 26 prosent av ND-dømte hadde tilbakefall innen to år etter endt straff. Innen fem år hadde 48 prosent begått nye lovbrudd, dominert av vold, trusler og ran. Dermed topper de statistikken. Tallene for fengsel er lavere, med 26 og 30 prosent.

Likevel regnes ND-programmet som vellykket.

Tallene for tilbakefall viser gjennomsnitt for perioden 2015-2020. Kilde: Kriminalomsorgen

Eirik Dahl Viggen

– Narkotikaprogram er veldig vellykket, om du tar målgruppa i betraktning. Dette er folk som har vært inn og ut av fengsel hele sitt voksne liv, sier seksjonsleder for avdeling Samfunn i Kriminalomsorgen Innlandet, Amund Berge.

Han har jobbet med programmet siden det kom til Innlandet i 2016, først som saksbehandler, nå som leder. Selv om halvparten begår nye lovbrudd, sparer samfunnet mye på de som klarer å holde seg fri for rus og krim, mener Berge.

– Livet i frihet er krevende for denne gruppa. Med rus involvert vil det alltid være en stor sviktfare.

De dømte er som regel godt voksne, i Innlandet er snittalderen 43 år. Tall fra friomsorgen viser en økning i alvorlighetsgrad for målgruppa både knyttet til type kriminalitet, rusmiddelbruk og psykiske helseutfordringer.

– Kriteriet for om programmet er vellykket, er at domfelte ikke begår ny kriminalitet. Men for meg er det også vellykket om de klarer seg tre år uten å begå ny kriminalitet, med lange rusfrie perioder, sier Berge.

Eirik Dahl Viggen

Sluttmøtet var 5. april. Trond feiret avslutningen av straffegjennomføringen sammen med friomsorgen og dommeren, det vanket masse skryt og marsipankake. Trond har gått en lang vei fra han ble ungdomskriminell og havnet på barnevernsinstitusjon i tenårene. I flere tiår finansierte han sitt eget narkoforbruk med diverse små og store brekk. Nå, midt i femtiårene, er den karrieren forhåpentlig slutt.

Hva har virket? De jevnlige samtalene med friomsorgen, kravet om urinprøver for de med en ND-dom, voksenopplæringa. ND har hele veien satt ham i kontakt med gode støttespillere.

– Nå har jeg en gyllen mulighet til å gå videre.

Han hadde bare seksårig grunnskole. Gjennom programmet har han tatt truckførerbevis og førerkort for personbil. Planen i vinter var å starte med opplæring på traktor, med tanke på å få seg en brøytejobb. Men på opplæring må underlaget være synlig, og snøen lå for tjukk.

Eirik Dahl Viggen

Programmet innebærer en betinget fengselsdom på inntil tre år med prøvetid på to til fem år.

– Mange domfelte sier at det er de faste rammene som fungerer. Er du innlagt til rusbehandling, kan du stikke av når du vil. Bryter de reglene, kan retten omgjøre dommen til fengsel. Det er en motivasjon for noen, sier Amund Berge.

Til sammen var det 44 av 317 ND-dømte som i fjor fikk dommen omgjort til fengsel på grunn av brudd på reglene. 14 prosent. Det er et lavt tall, sett i forhold til målgruppa, skriver Kriminalomsorgen i sin årsrapport.

Trusselen om fengsel ser ut til å hjelpe ut prøvetida. Men hva med etterpå? Etter tiår på siden av samfunnet, mangler man gjerne et positivt nettverk, og for mange er de gode hjelperne i systemet den nærmeste relasjonen de har. Noen har utfordringer med å løsrive seg fra saksbehandleren i kriminalomsorgen, forteller Amund Berge. Friomsorgens ansatte har jevnlig veiledning om hvordan en tett relasjon over tid skal håndteres profesjonelt.

Menneskelig faktor

Hytta ligger i kort avstand fra et av fengslene der Trond har tilbrakt mye av livet.

– Det var mitt andre hjem.

Trofaste støttespillere fra den gang har betydd mye. En dag i slutten av april har eks-fengselsbetjent Lillian (73) tatt turen innom for å se hvordan det går med hytteprosjektet og med Trond.

– Det beste med jobben var at jeg ble så glad i de skurkungene mine. Selv om de noen ganger skulle ta meg som gissel. Da var det heldigvis noen andre som sa ifra, forteller hun.

– Alltid når hun kom på jobb, kom alle løpende, «Lillian kan du hjelpe meg med det og det». Hun matet dem, klipte dem, hjalp til med søknader, som om de var ungene hennes, sier Trond.

Eirik Dahl Viggen

Da han fikk ND-dommen for tre år siden, var det Lillian og mannen hennes som kjørte ham til klinikken for avrusning. De har betydd mye. Han nevner også fengselspresten.

– Det betyr noe å innimellom få prata med folk som tror på deg og som støtter deg.

Alternativet til ND, ifølge Amund Berge, er at folk fortsetter inn og ut av fengsel, med korte dommer på inntil et år, fulgt av nye brekk for å opprettholde rusbruken.

– Mange har brukt opp sjansene sine i behandlingsapparatet, der de til slutt avvises siden ingen har trua på dem lenger, sier Berge.

Ikke alle er oppriktig motivert for ND eller klarer det, men det er en risiko samfunnet er villig til å ta, hvis det kan redde de 50 prosentene. Hva med resten?

Trond mener ND-programmet kunne blitt bedre med skjerpa krav. Hovedmålet med gjennomføring av ND er rusfrihet fra illegale rusmidler, står det i forskriften. Om alkoholbruk står det bare at domfelte ikke skal møte opp til kontroll eller samtaler under påvirkning. Et stykke ut i programmet, kan det gå et par uker mellom hvert oppmøte.

– Det kunne gått bra for enda flere om de hadde blitt pålagt alkoholforbud. Drikkinga ødelegger for mange, sier Trond.

– Når du bytter ut narkotikarusen med alkohol, kommer du ikke videre. Jeg kjenner flere som ikke har klart å gjennomføre, de har surra det bort.

Drittlei

Trond har lavere boutgifter med å betale avdragene på hytta enn da han inntil nylig bodde i ei kommunal blokk. Mange av naboene var tidligere rus- og alkoholavhengige. Det er mer fred å få her i overgangen mellom åker og skog.

– Det er så mye å gjøre her ennå!

Eirik Dahl Viggen

Det er bare fire dager igjen til han må ut av den kommunal leiligheten, så han må nok bo i oppussingsprosjektet ei stund. Arbeidsrutinen er å pusse opp klokka 8-14, så dra hjem, så komme tilbake og fortsette arbeidet sammen med broren fra klokka 17.

– Hvorfor tok det så mange år å slutte med kriminalitet og rus?

– Du må på en måte bli lei. Jeg ble lei av å aldri få lagt noe til rette, aldri få jobba meg inn. Av å alltid slippe ut av fengsel uten leilighet, med to tomme hender. Da har du alle odds mot deg. På ND har jeg i tre år nå fått tid til å bygge meg opp.

Han har prøvd en gang før. Da han slapp ut fra fengsel i 2015, var han fast bestemt på å klare seg, men gikk på en sprekk ganske fort, fulgt av enda en narkotikadom. I mai er han installert på hytta. Denne gangen bør det helst gå godt.