Det er bare øvelse, men plutselig kan det bli virkeligheten for HV-soldatene

Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

En grønn bil står fast i grøfta like før krysset der E6 kan ta deg mot Narvik til venstre eller Mosjøen til høyre.

Den uavbrutte tutingen kan høres på alle De syv søstre.

Raskt kommer flere grønne biler til. På to av dem titter et hode opp av taket med svære våpen rettet framover. Ut kommer flere bevæpnede soldater og hunder i bånd.

I den havarerte bilen henter de ut en skadet mann. En pinne som er limt på leggen er delt i to, som et brukket leggbein. Mannen er tildekket i noe som skal ligne blod. Han jamrer seg idet han blir lagt på en båre og inn i militærambulansen.

Innsatsstyrke Heron i Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 (HV-14) øver på å håndtere bilulykke med skadd person.

Det er lek, men alle tar det på alvor. For plutselig kan det bli ekte.

Forsvaret: Russland har ikke vært svakere siden andre verdenskrig, mener forsvarsekspert

En pause fra hverdagen

Lars-André Hegerholm er en av rundt hundre soldater som er på øvelse i innsatsstyrke Heron i HV-14. Han skal snart tilbake jobben som styrmann i SAS, men nå er han i saniteten under øvelsen.

I et lite telt på steingrunn sover han sammen med syv andre i døgnvakt. Ovnen har holdt dem nesten litt for varme mens gradestokken utenfor snart går ned mot null om natta.

32-åringen har vært soldat i Heimevernet i ti år. Selv om han ikke hadde så mye valg da beordringen kom, var det senere veldig lett å søke seg videre til innsatsstyrken.

– Hele styrken består av folk som ønsker å være her, og vi har høy motivasjon. Det er et eksepsjonelt godt samhold i gruppa, og mange omgås også på fritiden. Det er veldig artig å være med. Veldig mange her har familie og full jobb, men selv om det er høyt tempo på øvelse, er det et helt annet tempo enn hjemme. Det er et avbrekk fra hverdagen, forteller han.

HV-soldatene sover tett i tett i lave telt nesten rett på bakken. Lars Hegerholm deler dette teltet med syv andre. – Det er litt leirskolestemning, ler han.

Alf Ragnar Olsen

HV-14 er et av elleve heimevernsdistrikter og holder til på Drevjamoen ved Mosjøen. De har ansvaret for den militære beredskapen i mesteparten av Nordland fylke. Det betyr å være klar til innsats, gi støtte til det sivile samfunn og å lede militære operasjoner.

HV kan bli bedt om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, leteaksjoner og ulykker. Innsatsstyrken kan beordres til å løse ekstraordinære oppdrag. 

I en urolig tid

Som følge av situasjonen i Europa og krigen i Ukraina har fokuset på å ha god beredskap økt. Og HV spiller en helt essensiell rolle i den norske totalberedskapen. Med 40.000 soldater utgjør de en stor del av Forsvaret.

Til sammenligning har Forsvaret 17.000 ansatte. I tillegg er det snaue 9.900 vernepliktige, der omtrent halvparten er i førstegangstjeneste.

HV-soldatene kan bidra i mange forskjellige oppdrag. I forbindelse med dagens trusselbilde har HV bistått med beredskap rundt olje- og gassanlegg. Dette kalles objektsikring av fagfolk, og er oppdrag Håkon Johnsen har vært med på flere ganger.

Han har vært med i HV siden 2004 ved siden av jobben som trafikkstyrer på jernbanen i Bodø. Som plasstillitsvalgt er han inne i en stor omstillingsprosess på arbeidsplassen og forteller at det har vært tidkrevende.

– Det er et veldig fint avbrekk å være på øvelse. Her føler jeg at får gjøre noe samfunnsnyttig, akkurat som å drive jernbane. Jernbanen ville søke fritak for meg for en tid tilbake, men fikk avslag. Dette er for viktig. Spesielt i tiden vi er inne i, sier Håkon Johansen.

ALLTID BEREDT: Håkon Johnsen jobber til daglig på jernbanen i Bodø og er tillitsvalgt i Norsk Jernbaneforbund. På øvelse i Heimevernet får han et avbrekk fra hverdagen, og er alltid klar for å rykke ut ved behov.

Alf Ragnar Olsen

Heimevernets beste venn

– LEGG DEG NED! LEGG DEG NED!

Midt i et stort gassanlegg blir en mann beordret til å legge seg ned på magen med hendene i været. En schæfer bjeffer høyt og flerrer tenner til mannen, som blir lagt i håndjern av en soldat fra militærpolitiet. Soldaten er til vanlig skiinstruktør i Sveits. Nå lærer han bort pågripelsesteknikk.

Hunden heter Pablo og er en omplassert politihund som ikke besto biteprøven fordi han ikke bet. Men selv om han er snill, kan han skape frykt. Og han passer perfekt til personsøk, som hundene brukes oftest til i HV.

I HV-14 er det et hundelag bestående av seks soldater med hver sin hund. Fredrik Johansen har med seg dronninga si, Queen of the Night. Han var med å starte hundelaget i HV-14, og hver sommer samler Johansen hele patruljen på gården sin i Brønnøysund for hundetrening og sosialt samvær.

Selv har han vært med i Heimevernet i en mannsalder. Fra han var 13 var han maskot i Heimevernsungdommen, og da han fylte 16, ble han fullverdig medlem. 52-åringen jobber til daglig som brannkonstabel og vil fortsette i HV så lenge han får lov.

– Vi har et unikt samhold og kameratskap. Og så får jeg holde på med hund, som er fantastisk fint arbeid, smiler han under hjelmen.

DRONNINGA: Fredrik Johansen og hunden Queen of the Night er i hundelaget i innstatsstyrke Heron i HV-14. Johansen jobber egentlig som brannkonstabel og er medlem i Fagforbundet, men har vært med i Heimevernet siden han var 13 år gammel.

Alf Ragnar Olsen

Presse- og informasjonsbefal i HV-14, stabssersjant Per-Inge Johnsen, er enig og sier han føler seg godt ivaretatt av medsoldatene sine. Da han var kreftsyk for noen år siden, ble han både ringt og besøkt jevnlig av de andre.

Han har vært med i HV i 23 år og signerte en ny frivillighetskontrakt da han egentlig var ferdig for tre år siden.

– Å være her og få fylle det samfunnsoppdraget som HV har, betyr utrolig mye. For at Norge skal ha et reelt forsvar, må man gjøre det her, sier Johnsen, som til vanlig jobber som fotograf og med sosiale medier i Bodø kommune.

Da han var med ut på sosialpatrulje, var det mange sivile som kom bort og lurte på hvorfor de var uniformerte og ute i gatene.

– Noen kom bort og sa det var litt skummelt, men at det samtidig føltes trygt. Det var i tillegg noen barn som lurte på om det var krig. Vi må være ute for å gjøre folk trygge på oss. Det er jo en forandring i bybildet fra det som er normalt, og med situasjonen i Europa som bakteppe, er det desto viktigere at vi er til stede, sier han.

PÅGRIPELSE: Under øvelse får soldatene i innsatsstyrke Heron trening i pågripelse med hund. Her er hunden Pablo i aksjon for å skape frykt når noen blir pågrepet og lagt i håndjern. Militærpolitiet i HV instruerer.

Alf Ragnar Olsen

Overalt – alltid

Heimevernet (HV) består av 40.000 soldater i hele landet. Disse skal være klare til å bistå Forsvaret og lokalsamfunnet når det trengs, med mottoet overalt – alltid.

I Statsbudsjettet for 2023 er det foreslått å øke antall soldater. Regjeringen ønsker å øke antallet hvert år og å videreutvikle HV med høyere aktivitet.

Også i sommer bevilget regjeringen 300 millioner kroner ekstra til Heimevernet til trening.

LO-sekretær, Are Tomasgard er leder i Landsrådet for Heimevernet. Han sier at øving er viktig og at økt antall soldater bidrar til å styrke HV.

Samtidig påpeker han at forsvarsstyrken ikke bare handler om antall soldater.

– Det handler også om materiell og øving. Hva som vil være et stort nok Heimevern i gitte situasjoner, er vanskelig å si. Men at et stort, godt utstyrt og øvd Heimevern til stede i hele landet vil gi betydelig forsvarsevne og dermed også stor avskrekkingseffekt. Dette underbygges av et større forskningsprosjekt om Heimevernet fram mot 2030, som nylig er utført av Forsvarets Forskningsinstitutt.

LO-sekretær Are Tomasgaard

Bjørn A. Grimstad

Han forteller at de har sett positive trekk de siste årene, men at det ikke er nok. Heimevernets struktur er utviklet slik at det raskt kan bygges opp et mye større Heimevern ved økte bevilgninger. 

– Det har skjedd en del positivt, men det er fremdeles betydelig behov for å styrke HV, både når det kommer til materiell og logistikk. Når det er sagt, må det ikke herske noen tvil om hva de er i stand til. De vil ha god forsvarsevne også med det materiellet vi har i dag, sier han.

Og noen er i bedre stand enn andre.

3000 av HV-soldatene har skrevet under på en frivillig kontrakt for å trene mer og å være enda bedre forberedt på kriser. Innsatsstyrken deltar på øvelse i inntil 30 dager og må årlig bestå harde fysiske krav for å få fortsette.

Ellers har de helt vanlige jobber.

Heimevernet skal øve mer i forbindelse med den nye sikkerhetssituasjonen.

Alf Ragnar Olsen

6. desember i år var det 76 år siden HV ble opprettet, som en konsekvens av andre verdenskrig. Are Tomasgard sier at styrken er minst like relevant nå som da de ble opprettet i 1946.

– At Heimevernet ble opprettet, var en del av læringen etter krigen. Kanskje rettere sagt læring av at en ikke hadde et sterkt forsvar før krigen rammet. Heimevernet er i fredstid en anvendelig styrke. Dette har vi sett både gjennom grenseoppdraget under pandemien og i forbindelse med det store leirraset i Gjerdrum, sier han.

For å være med i Heimevernet må du ha gjennomført førstegangstjeneste eller bli frivillig i Norges Lotteforbund. Der kan du ta kurs for å bli kvalifisert til HV. Om du vil bidra enda mer i HV, kan du søke deg inn i innsatsstyrken.