Russland har ikke vært svakere siden andre verdenskrig, mener forsvarsekspert

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tormod Heier har jobbet med forsvars- og sikkerhetspolitikk i 25 år, men for et halvt år siden ble fagfeltet hans plutselig mye mer aktuelt.

Det er mye som vekker bekymring samtidig i verden nå: Krig, pandemi, stadig nye rentehopp og høye priser på mat, strøm og drivstoff.

Summen av dette gjør mange urolige, også i et lite land som Norge; et land i utkanten av Europa som er vant til å være i «dyp fred».

Med bjørnen som nabo

Selv er Heier opptatt av å ikke hausse opp stemningen, men heller forklare den sikkerhetspolitiske situasjonen på en nøktern måte:

– Jeg mener for eksempel at Norge og Norden har kommet veldig godt ut av Ukraina-krigen rent sikkerhetsmessig. Den militære trusselen fra Russland er redusert, fordi de konvensjonelle styrkene deres slites ned for hver dag som går i Ukraina. USA, vår viktigste sikkerhetsgarantist, er også på full fart tilbake i Europa, sier han.

– I tillegg er våre naboer Sverige og Finland på vei inn i samme forsvarsallianse som oss selv. Og limet i Nato tilbake for fullt. Den russiske bjørnen har ikke vært svakere og mer sårbar siden andre verdenskrig, mener Heier. Det betyr at Norge må trå litt varsommere rundt hiet, fortsetter han.

Heier fastholder at det vestlige presset må fortsette, men understreker at dialogen må opprettholdes.

– Slik forebygger vi misforståelser og feiltolkninger, som ellers kan bære galt av sted i de norsk-russiske grenseområdene, sier han.

Statsbudsjettet: Regjeringen ruster opp beredskapen mot krig, terror og trusler

Krigsstudier i inn- og utland

Heier har undervist på Forsvarets høgskole siden 2009. Men han startet som soldat og var oberstløytnant i Hæren i 15 år.

Han har vært i Brigade Nord og i Afghanistan. Men etter hvert beveget han seg over til en akademisk tilnærming til krig.

– Etter Krigsskolen hadde jeg et brennende ønske om å forstå mer av eget yrke. Særlig den politiske konteksten som omgir militærmakten, sier han.

Dermed ble det studier i statsvitenskap og deretter Russland- og Østeuropakunnskap på universitetet.

Så fulgte en mastergrad i War Studies ved King’s College i London. Og til sist et hovedfag og en doktorgrad i statsvitenskap rundt spørsmålet: Hvorfor var det så viktig for Norge å være best i Nato når det gjaldt forsvarsreformer og internasjonale operasjoner?

Han er litt over gjennomsnittlig interessert i storpolitikk. Og det aller viktigste er det faktum at det alltid eksisterer et bredt demokratisk og folkelig korrektiv til styresmaktene.

For makt korrumperer, påpeker han. I alle statsapparater vil det utvikle seg særegne måter å forstå verden på. Også i demokratier.

– Bare tenk på Irak-krigen i 2003. Der gikk USA og en rekke andre Nato-land til angrep, basert på en løgn om at Saddam Hussein visstnok skulle ha masseødeleggelsesvåpen. Og så viste det seg i ettertid at det ikke stemte, sier Heier.

– Det er i slike stunder man må spørre seg om hvor god og sunn vurderingsevnen i statsapparatet er, poengterer han.

Beredskap: Millionsmell for nødnettet – ansatte frykter svekket beredskap

– Russland er vår skjebne

Heier har gitt ut 14 bøker, og i kjølvannet av Ukrainakrigen har særlig den siste boken hans blitt høyaktuell; «En randstat på avveie? Norges vei inn i den nye kalde krigen, 2014-2021».

Han mener det er viktig at politikerne fortsetter den balanserte tilnærmingen overfor Russland: Prinsippfasthet i viktige spørsmål – kombinert med en god dose pragmatisme i den daglige håndteringen av naboskapet.

– Norge er et lite land, medlem av Nato, men vi ser for eksempel på Russland på en helt annen måte enn amerikanerne gjør. Russland er en strategisk rival i Washington DC. I Oslo er Russland et land vi må samarbeide med.

Han fastslår at det ikke vil endre seg.

– Dette er skjebnen vår: Vi er tvunget inn i et klamt, geografisk fellesskap med naboen i øst. Dermed må vi finne egnede former for dialog og samarbeid. Ikke minst for å forvalte de enorme olje-, gass- og fiskeressursene som ligger ute i de norsk-russiske grenseområdene, sier han.

Selv om Russland er kraftig svekket etter krigen de gikk inn i, mener Heier vi fortsatt må forvalte naboskapet klokt.

– Et skår i gleden er at veien til bruk av de russiske atomvåpnene er blitt kortere. Derfor er det svært viktig med dialog. Ikke minst for å avklare misforståelser, feiltolkninger eller forebygge spenninger som raskt og uforvarende kan komme ut av kontroll, sier han.

Forsvaret mangler folk: – Vi er ikke klare for krig, mener offiserenes forbundsleder

Trekker seg tilbake til skogen

Heier har bosatt seg så fredelig som det lar seg gjøre i en storby.

Sammen med kona og den yngste av tre barn, holder han hus i Solemskogen, i høyden ovenfor Oslo og svært nær grensen for lovlig bebyggelse. De to sønnene er allerede ute av redet. Den eldste gjør som far og studerer War Studies på King’s College, den andre er student ved NTNU.

– Jeg er vel egentlig «en skogens mann» og trives best når jeg er på tur med bikkjene. Da finner jeg fred og ro i en ellers hektisk hverdag, sier han.

Samtidig innrømmer han at han egentlig liker å være travel. Selv når han snakker om seriøse problemstillinger, smiler han med øynene og skaper trygghet i rommet.

Han beskriver seg selv som en fysisk anlagt person; en som alltid liker å være i bevegelse.

– Jeg har løpt en del maraton gjennom årenes løp. Men aller helst går jeg tur i skogen eller på fjellet med bikkjene, sier han.

På vinteren går han på ski, og han er helårssyklist til og fra jobben på Akershus festning.

Ole Berg-Rusten / NTB

Uten uniform

Etter nærmere 35 år var det nok: 1. juli i år tok Heier av seg uniformen for å bli professor, i samme stilling, med de samme oppgavene, på det samme kontoret. Men som sivilt ansatt i Forsvaret. 

Heier innrømmer at det er mer uforutsigbarhet i verden i dag enn da han selv vokste opp. I tillegg har det kommet en ny generasjon med politikere og militære som ikke har vokst opp med den kalde krigens krisehåndteringslogikk i ryggraden.

I dag er det mindre pragmatisme og mer prinsippfasthet; stemningen er mer følelsesladd og verdibasert. Realpolitikkens mantra om å respektere stormaktenes særegne sfærer for innflytelse er borte; dette tilhørte det gamle Europa fra den kalde krigens dager.

– Kanskje er det bra. Men mer stabilt er det definitivt ikke.

Selv synes han norske myndigheter har håndtert krigen i Ukraina godt. Han har merket seg at Støre-regjeringen utviste bare tre diplomater denne våren. Danmark utviste 14.

– Måten vi har opprettholdt dialogen med Russland på, samtidig som vi er lojale til USA og Nato, har gitt oss litt større handlingsrom, mener han.

Samtidig konstaterer Heier at verken Russland eller Ukraina har sterke nok incentiver til å avslutte krigen.

– Dette kan bli langvarig.