Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er blant dem som kan glede seg over økt støtte i statsbudsjettet.

– Vi har fått en del ekstra penger, men de er øremerket til Sivilforsvaret. Det har blitt kuttet i Sivilforsvaret systematisk i 30 år, og Forsvaret er bare en skygge av seg selv i forhold til beredskapen som ble bygget på Gerhardsens tid. Derfor er dette betydelige tilskuddet veldig positivt.

Det sier Are Strand i DSB. Han er klar på at den ekstra bevilgningen er helt nødvendig for å kunne møte de truslene Norge står overfor. Likevel er det ikke nok.

Gasslekkasjene i Østersjøen: – En ekstra klump i magen, sier oljearbeidernes tillitsvalgte

Bedre sivilt beredskap

Med et Europa i krig har det siden februar vært ekstra stor oppmerksomhet rettet mot beredskapen vår. Kan Forsvaret forsvare oss mot en invasjon? Har vi nok tilfluktsrom og sivilt beredskap? Og klarer vi oss på egne bein om forsyningene kuttes?

Regjeringen foreslår å bevilge 418 millioner kroner til en videre opprusting av den sivile beredskapen. Forslaget sikrer en videreføring av mange av tiltakene fra regjeringens første tiltakspakke i møte med krigen i Ukraina i 2022.

Pengepotten skal blant annet fordeles på PST, politiet, videreutvikling av varslingssystem for digital infrastruktur og økt operativ evne i Sivilforsvaret.

– Pengene til Sivilforsvaret kommer blant annet til å gå til øving på å evakuere sivilbefolkningen. Vi vil kjøpe inn nødvendig utstyr og materiell til evakuering, som tepper, suppestasjoner og steder å være, sier Are Strand.

Tilfluktsrommene her i landet har vært et hett tema etter at krigen brøt løs. Det er et sorgens kapittel, mener Strand.

– Vi jobber med alternative planer og å finne andre trygge steder å evakuere folk. Det kan være fjellanlegg, kjellere eller garasjer som i dag ikke er tilfluktsrom. Det trenger kanskje ikke være atomsikkert, men bombesikkert, sier han.

Han er også veldig fornøyd med at det i budsjettet er satt av ekstra penger til mobilbasert befolkningsvarsling. Men det er langt ifra nok.

Dette er et system som gjør at alle får en melding på mobilen om hva som skjer og hva de skal gjøre i en krise.

– DSB får en underdekning på mange titalls millioner kroner i innføringen av mobilbasert befolkningsvarsling. Dette kan bli dramatisk for direktoratet dersom det ikke tilføres ekstra midler. Det kan bety nedbemanning og lavere beredskap, sier Strand, som også er leder i NTL Samfunnssikkerhet og beredskap.

Samtidig påpeker han at det nye systemet er en revolusjon i forhold til dagens system.

Agenda-rådgiver: – Vi trenger folk, aktivitet og beredskap i nord

NTL forventet mer til Forsvaret

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer mange innen forsvars- og beredskapssektoren. NTL Forsvar er fornøyd med at regjeringen nå omprioriterer bevilgninger fra investering til drift i Forsvaret.

– Samtidig er vi lite imponert over manglende innkontraktering av renhold og kontroll på bevilgninger i tilknytning til MAST-programmet, sier leder i NTL Forsvar Stina Hassel.

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner. Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker det med omtrent 4,5 milliarder kroner fra i fjor.

Leder Stina B. Hassel i NTL Forsvar er fornøyd med at drift av Forsvaret blir prioritert, men etterlyser insourcing av renholderne.

Ole Palmstrøm

I budsjettet er det satt av penger til å fylle opp egne ammunisjonslagre, investeringer i nye ubåter, kystvaktfartøy, stridsvogner og modernisering av eksisterende utstyr. Det er også satt av penger til nye kampfly.

Bemanningen i Forsvaret er i tillegg foreslått økt med 200 årsverk. Antallet soldater i Heimevernet foreslås også økt fra 500 til 37.500, og flere skal øve hvert år.

Det er også satt av 3,2 milliarder kroner til oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren.

– Den vedtatte langtidsplanen legger opp til at Forsvaret skal effektivisere driftsbudsjettet for 385 millioner i 2023 for å flytte midlene til investeringsbudsjettet. Vi har lenge hevdet at dette er urealistisk, og vi merker oss at regjeringen har skjøvet dette innsparingskravet ut i tid til 2024-2025, sier Hassel.

Hun ser dette som en anerkjennelse av at de pålagte innsparingskravene har vært for store og forventer at dette vil få konsekvenser for neste langtidsplanperiode.

Gjennom forsvarssektorens IKT-strategi skal digitalisering og ny teknologi understøtte økt operativ evne i forsvarssektoren, blant annet gjennom virksomhetsprogrammene MAST (militær anvendelse av skyteknologi). MAST har det overordnede formål å anskaffe og realisere en moderne og fremtidsrettet sikkert IKT-plattform basert på skyteknologi.

– Vi bemerker at det ifølge den merkantile tidsplanen til MAST-programmet skal inngås kontrakter i første halvår 2023. På direkte spørsmål kunne verken politisk ledelse eller ansatte i departementet svare på om dette er finansiert i det budsjettet som er lagt fram i dag. Vi stiller oss svært undrende til dette og mener det bekrefter Riksrevisjonens rapport om manglende styring på dette området, sier Hassel.

Samfunnssikkerhet: Forsvarsansatte vil ha offentlige data vekk fra private skytjenester: – Høygradert informasjon kan komme på avveie

Styrker politiet

Også nødetatene er styrket i statsbudsjettet. Regjeringen vil styrke politiet der folk bor. Derfor foreslås det å prioritere 75 millioner kroner til tiltak som fører politiet nærmere folk. I tillegg foreslår regjeringen 27 millioner kroner til å videreføre 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen og 11 millioner kroner til påtalemyndigheten i politiet.

Midlene skal gå til bedre lokale polititjenester og beredskap, mer tilgjengelig politi for folk i hele landet og nye tjenestesteder.

Det foreslås 400 millioner kroner i økt driftsbevilgning til politiet, UDI og IMDi som beredskap for et mulig høyere ankomstnivå i forbindelse med krigen i Ukraina. 214 millioner av dem går til politiet og PST.

Frivillige organisasjoner i redningstjenesten får videreført tildelingen av 10,2 millioner kroner. Beløpet skal dekke årlige drifts- og abonnementskostnader for 2000 nye nødnetterminaler.

– I en krisesituasjon vil de frivillige kunne bistå myndighetene ved for eksempel strømutfall, brist i infrastruktur og ved støtte til lokalbefolkningen. I en slik situasjon vil Nødnett være viktig som kommunikasjonsverktøy i arbeidet og i kommunikasjon med blant andre politiet, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

Forsvarsbudsjettet: Krigen i Ukraina påvirker statsbudsjettet

Ser mot nord

Nordområdene er Norges viktigste strategiske område. Med dagens internasjonale situasjon er det ifølge regjeringen viktigere enn noen gang å legge til rette for økt bosetting i Nord-Norge.

Derfor foreslår regjeringen å øke slettingen av studiegjeld i Lånekassen fra 10 til 20 prosent for personer som bor og arbeider i Finnmark og Nord-Troms. I forslaget vil regjeringen også øke det maksimale beløpet man kan få slettet per år fra 25.000 til 30.000 kroner.

Regjeringen foreslår også gratis barnehage for alle familier med barn i Finnmark og Nord-Troms I tillegg blir maksprisen kuttet på landsbasis til 3.000 kroner.

– Det er positivt at det satses på nordområdene og vil opprettholde befolkningstallene der. Vi må kunne forsvare folk. For å gjøre det, må vi ha folk der. I nordområdene er vi ekstremt dårlig beskyttet, sier Are Strand i DSB.

I tillegg er det satt av penger til økt evne til å avdekke sammensatte trusler og fremmede staters aktivitet i Norge, spesielt i Nord-Norge.

Regjeringen prioriterer også å styrke norsk matberedskap. Dermed økes budsjettet til Landbruks- og matdepartementet med 24,7 prosent for å kunne satse på økt matproduksjon og økt selvforsyningsgrad i landbruket.

20 millioner kroner går til å starte etableringen av et beredskapslager for korn høsten 2023.

Statsbudsjettet 2023: Kutt i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kan føre til redusert beredskap, advarer tillitsvalgte

– Vi blir glemt i fredstid

Strand vil nødig virke utakknemlig og påpeker at pengene kommer godt med, men innrømmer at det ikke er nok.

– Vi har vært naive i mange år og stiller ganske dårlig om noen finner ut at de vil ta oss. Den aller fremste oppgaven til de folkevalgte er å beskytte sivilbefolkningen i krise og krig. Da må ikke beredskapen glemmes i fredstid, sier han.

De postene i budsjettet som gjelder beredskap og det å være forberedt mot krise, mener han burde være beskyttet. Også i fredstid.

– Det som er typisk for oss, er at vi får penger hver gang det smeller, og så er vi glemt dagen etterpå. Men man vet aldri når man trenger oss, sier han.

For å komme opp på det beredskapsnivået han mener vi bør være på, kreves det mye penger over lang tid.