MER TIL NORD: Axel Fjeldavli i tankesmien Agenda har skrevet mye om beredskap. Han sier det er et spesielt behov for beredskap i Nord-Norge.
Guro Gulstuen Nordhagen
Agenda-rådgiver: – Vi trenger folk, aktivitet og beredskap i nord
– I kriser ser vi behovet for god beredskap. Kommuner som har opplevd kriser er ofte flinkere til å forberede seg. Det er ikke tilstrekkelig, sier beredskapsrådgiver Axel Fjeldavli.
guro@lomedia.no
– Jeg vil starte med en alvorlig ramme med et bilde fra en jeg kjenner i Kiev. Det viser noe om at beredskap handler om at man har et komplekst finstemt system med flere aktører, sier Axel Fjeldavli.
Bildet viser en mann i den ukrainske beredskapen som prøver å redde en kraftledning.
De frammøtte på LO Stats konferanse «Nordområdet og nærområdet – krise eller kontroll» får se.
– Vi må bruke hele landet
Mellom snødekte fjell i regn og kraftig vind i Tromsø er det satt av to dager til å diskutere beredskapen i nordområdene.
Hovedbudskapet er klart og tydelig fra innlederne: Beredskapen er sammensatt, og vi må stå sammen om den.
– Beredskap er politiet, forsvaret, brann- og redning og helse og omsorg. Men det er også å ha mat, internett og at vi skal kjenne oss trygge i hverdagen uansett hvor vi bor, sier Axel Fjeldavli.
Han er rådgiver i Tankesmien Agenda og har spesielt ansvar for trygghet og beredskap. I samarbeid med blant annet LO har han undersøkt totalberedskapen i Norge.
Bodøværingen er bosatt i Oslo, men mener det er spesielt viktig å se på beredskapen i nord.
– Skal vi holde på Norge, må vi ta hele landet i bruk og vise vilje til å forsvare hele landet. Nordområdet er vår utpost mot Russland, som er grensen til Nato-samarbeidet. At vi har folk, aktivitet og beredskap i nord er også suverenitetshevdelse i hele landet, sier han.
Nord-Norge er hjemmet til 9 prosent av befolkningen fordelt på 35 prosent av Norges fastland.
Store avstander, krevende klimatiske forhold og periodevis mørketid gir utfordringer når det gjelder forebygging, beredskap og håndtering av kriser i nord.
Opp fra den mørke skuffen
Utviklingen i Nord-Norge er en stor del av Norges viktigste strategiske satsingsområde – Nordområdene.
Fjeldavli har kommet fram til flere utviklingstrekk i sitt arbeid, som han mener endrer rammene for beredskapen her.
Blant dem er det viktige internasjonale samarbeidet. Det er også de økende klimaendringer og ekstremværet, som rammer Nord-Norge mer enn resten av landet.
– En NTL-er her fortalte meg at han for noen år siden hadde beredskapsplanen liggende i skuffen. Nå har han dem alltid framme på pulten, fordi de hele tiden er i bruk, sier Fjeldavli.
Også økende sosiale forskjeller er med på å påvirke behovet for beredskap. Forskerne er enige om at forskjeller og tillit i et samfunn henger sterkt sammen. Og tilliten i Norge er høy, men litt lavere i Nord-Norge, ifølge rådgiveren.
– Myndighetene er livsviktig beredskap, og tillitssamfunnet er vår viktigste beredskapsressurs.
De færreste oppfyller kravene
Kommunene har alltid hatt viktige samfunnssikkerhetsoppgaver, særlig når det gjelder beskyttelse av befolkningen. I 2010 fikk de i tillegg ekstra ansvar i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.
– Dette ekstra ansvaret fikk kommunene uten ekstra finansiering. Det kan man stille spørsmål til, sier Fjeldavli.
Oppsiktsvekkende er det at mer enn 50 prosent av kommunene bryter minimumskravene for beredskapsplaner. Disse minimumskravene er blant annet å øve på beredskapsplanene hvert andre år.
– I en del småkommuner, også i nord, ser vi at enkeltpersoner har flere roller i beredskapen. Når en stor krise da rammer kommunen sitter man med tynnere grunnlag til å møte den, påpeker han.
– Trenger vi kriser for å skjønne at vi behøver et godt beredskap?
– Dessverre ser vi at kommuner som har opplevd kriser, ofte er flinkere til å forberede seg på kriser de har møtt. Men det er ikke tilstrekkelig til å møte de krisene som kan inntreffe.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).
Sandra (22) hjelper bilkunder: – Det er flest kvinner som er skeptiske
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.
Jan-Erik Østlie
Her kan det bli streik i staten om to uker
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Kommentar
Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm