Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Jeg vil starte med en alvorlig ramme med et bilde fra en jeg kjenner i Kiev. Det viser noe om at beredskap handler om at man har et komplekst finstemt system med flere aktører, sier Axel Fjeldavli.

Bildet viser en mann i den ukrainske beredskapen som prøver å redde en kraftledning.

De frammøtte på LO Stats konferanse «Nordområdet og nærområdet – krise eller kontroll» får se.

– Vi må bruke hele landet

Mellom snødekte fjell i regn og kraftig vind i Tromsø er det satt av to dager til å diskutere beredskapen i nordområdene.

Hovedbudskapet er klart og tydelig fra innlederne: Beredskapen er sammensatt, og vi må stå sammen om den.

– Beredskap er politiet, forsvaret, brann- og redning og helse og omsorg. Men det er også å ha mat, internett og at vi skal kjenne oss trygge i hverdagen uansett hvor vi bor, sier Axel Fjeldavli.

Han er rådgiver i Tankesmien Agenda og har spesielt ansvar for trygghet og beredskap. I samarbeid med blant annet LO har han undersøkt totalberedskapen i Norge.

Bodøværingen er bosatt i Oslo, men mener det er spesielt viktig å se på beredskapen i nord.

– Skal vi holde på Norge, må vi ta hele landet i bruk og vise vilje til å forsvare hele landet. Nordområdet er vår utpost mot Russland, som er grensen til Nato-samarbeidet. At vi har folk, aktivitet og beredskap i nord er også suverenitetshevdelse i hele landet, sier han.

Nord-Norge er hjemmet til 9 prosent av befolkningen fordelt på 35 prosent av Norges fastland.

Store avstander, krevende klimatiske forhold og periodevis mørketid gir utfordringer når det gjelder forebygging, beredskap og håndtering av kriser i nord.

Opp fra den mørke skuffen

Utviklingen i Nord-Norge er en stor del av Norges viktigste strategiske satsingsområde – Nordområdene.

Fjeldavli har kommet fram til flere utviklingstrekk i sitt arbeid, som han mener endrer rammene for beredskapen her.

Blant dem er det viktige internasjonale samarbeidet. Det er også de økende klimaendringer og ekstremværet, som rammer Nord-Norge mer enn resten av landet.

– En NTL-er her fortalte meg at han for noen år siden hadde beredskapsplanen liggende i skuffen. Nå har han dem alltid framme på pulten, fordi de hele tiden er i bruk, sier Fjeldavli.

Også økende sosiale forskjeller er med på å påvirke behovet for beredskap. Forskerne er enige om at forskjeller og tillit i et samfunn henger sterkt sammen. Og tilliten i Norge er høy, men litt lavere i Nord-Norge, ifølge rådgiveren.

– Myndighetene er livsviktig beredskap, og tillitssamfunnet er vår viktigste beredskapsressurs.

De færreste oppfyller kravene

Kommunene har alltid hatt viktige samfunnssikkerhetsoppgaver, særlig når det gjelder beskyttelse av befolkningen. I 2010 fikk de i tillegg ekstra ansvar i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

– Dette ekstra ansvaret fikk kommunene uten ekstra finansiering. Det kan man stille spørsmål til, sier Fjeldavli.

Oppsiktsvekkende er det at mer enn 50 prosent av kommunene bryter minimumskravene for beredskapsplaner. Disse minimumskravene er blant annet å øve på beredskapsplanene hvert andre år.

– I en del småkommuner, også i nord, ser vi at enkeltpersoner har flere roller i beredskapen. Når en stor krise da rammer kommunen sitter man med tynnere grunnlag til å møte den, påpeker han.

– Trenger vi kriser for å skjønne at vi behøver et godt beredskap?

– Dessverre ser vi at kommuner som har opplevd kriser, ofte er flinkere til å forberede seg på kriser de har møtt. Men det er ikke tilstrekkelig til å møte de krisene som kan inntreffe.