JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jernbaneansatte håpet KrF ville stoppe nye EU-regler. Nå er kampen tapt, ifølge VG

De jernbaneansatte frykter reglene som gjør det umulig å reversere konkurranseutsettinga av norsk jernbane. Nå sikrer KrF flertall for EUs fjerde jernbanepakke, skriver VG.
Jane B. Sætre, forbundsleder i NJF.

Jane B. Sætre, forbundsleder i NJF.

Kristian Brustad, LO Stat

05.03.2019
14:34
21.08.2023 17:14

morten@lomedia.no

anders@lomedia.no

NJF og Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) har i det lengste håpt at KrF skulle si nei til innføringen av «jernbanepakke fire». Pakken består av EU-direktiver som bestemmer hvordan europeisk jernbane skal drives. Motstanderene av dirketivene mener man med en innføring vil gi fra seg all styringsrett for evig tid, og at man mister muligheten til å reversere blant annet konkurranseutsetting. Nå skriver VG at det er lite grunn til å håpe på KrF.

Etter det VG erfarer, er ingen vilje eller planer i KrF for å kjempe mot EUs fjerde jernbanepakke. Til avisen går KrFs Hans Fredrik Grøvan langt i å bekrefte dette.

– KrF har ikke konkludert, og det betyr at vi ikke har avklart om KrF støtter EUs fjerde jernbanepakke. Men det er lite sannsynlig at KrF vil velge å bruke vetoretten i EØS-avtalen i en slik type sak, sier Grøvan til VG.

Avisen skriver at jernbanereformen – som åpner for konkurranseutsetting – oppfattes som en politisk seier i KrF.

Skal EU styre norsk jernbane for all framtid? Slik svarte politikere og tillitsvalgte

Må ikke lage lapskaus

Forbundsleder i NJF, Jane B. Sætre, mener man burde ventet til jernbanereformen var gjennomført før man tok jernbanedirektivene inn i det norske lovverket. Forbundet mener at det er en at prinsipiell forskjellen på jernbanereformen og EU-direktivene som ligger i jernbanepakken.

– Vi må ikke lage lapskaus av dette. Jernbanereformen er en norsk reform som vi kan evaluere og tilpasse dersom den viser seg uhensiktsmessig, sier Sætre.

Hun understreker at det vil ikke være tilfelle dersom Jernbanepakke fire blir en del av det norske lovverket.

– Vi stiller oss undrende til at KrF og Venstre vil gi fra seg suverenitet og endre grunnloven for å sikre at norsk jernbane skal styres fra EU for all framtid, sier Sætre.

Hun og forbundet mener at man ved å innføre jernbanepakken bryter EØS-avtalen, ved at man overfører myndighet til EUs jernbanebyra ERA – som er direkte underlagt EU.

Trenger huskelapp

Også Arbeiderpartiet er motstander av Jernbanepakke IV

– Vi er mot denne pakken. Regjeringa er i forkant av EU-direktivet, ettersom de vil ha privatisering av alle strekninger. Det vi nå ser er en dyr og byråkratisk oppsplitting av norsk jernbanesektor, sier partileder Jonas Gahr Støre.

Han viser til alle selskapene og direktørene som nå genereres innen jernbanen.

– Listen over nye selskaper og direktører med millionlønninger er lang. Statsråden må jo ha huskelapp for å klare å lese opp alle selskapene, sier han.

Ap-lederen mener jernbanereformen får alvorlige følger.

– Vi ville aldri styrt NSB som et statisk selskap som ikke skulle igjennom noe utvikling. Det året man begynte å brekke opp norsk jernbanesektor var det året NSB hadde størst kundetilfredshet, punktlighet og best leveranser. Jeg tror ikke Norge er tjent med den oppsplittingen av jernbanen som pågår nå, sier han.

Vil utsette

Arbeiderpartiet står sammen med helle opposisjonen i denne saken. Også SV og Senterpartiet har tidligere flagget sin motstand. Til VG sier SV-leder Audun Lysbakken at de mener man må få se konsekvensene av den konkurranseutsettingen regjeringen har startet, før de tar stilling til EU-reglene.

– Hvis dette nå betyr at det kommer et forslag fra regjeringen om å godkjenne dette direktivet, vil vi foreslå en utsettelse til 2022, sier Lysbakken til VG.

Mer togprivatisering kan gå på sikkerheten løs for passasjerene, advarer ansatte

Jernbanepakke IV

Forordning, eller lov, om offentlig persontransport med jernbane og på vei.

• Innebærer krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane, på lik linje som for andre kollektivtransporttjenester på vei og bane.

• Åpner for muligheten til å tildele kontrakter direkte, uten anbud og konkurranse, dersom visse vilkår er oppfylt og nasjonal lovgivning ikke forbyr det. Blant annet hvis dette vil bedre kvalitet eller kostnadseffektivitet, manglende interesse på tilbydere eller fare for trafikkavbrudd.

• Vedtatt i EU 14. desember 2016.