Dette er en sak fra
NJF-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
Les mer fra oss
Hva gjør oppsplitting og konkurranseutsetting med jernbanen? Det var ett av temaene på årets lederkonferanse i Norsk Jernbaneforbund.
Historiker og journalist Ida Søraunet Wangberg tok en gjennomgang av situasjonen i en del europeiske land med konkurranse i persontrafikken.
I Sverige har SJ krav om å drive lønnsomt. Stasjoner med for få passasjerer risikerer at togene ikke lenger stopper, og strekninger med lav trafikk kan miste tilbudet helt.
Søraunet Wangberg jobber i Manifest, og er forfatter av heftet «Avsporing», om hvordan konkurranse svekker jernbanen. Der ser hun ikke bare på hva som kan bli situasjonen i Norge, men undersøker erfaringer i andre land. Blant andre intervjuet hun Benedikt Weibel, tidligere leder for den sveitsiske statlige jernbanen, SBB, i 14 år.
– Å dele opp jernbanen er bra for advokater, men dårlig for systemet fordi man også deler opp ansvaret, mener han.
Like klar er Weibel på hvor ideen om konkurranseutsetting kommer fra.
– Å skille infrastruktur og togdrift er en fiks idé noen EU-byråkrater i Brüssel har kommet på. Hvis du ser deg om i verden, er det ingen andre som driver med dette. Selv om mange av jernbaneselskapene i Japan og USA er private, er de likevel integrerte, sier Benedikt Weibel.
Geir Meling Jacobsen er leder Baneservice fellesforening. Selskapet er ett av flere regjeringen ønsker å selge.
– Vi er i samme situasjon som Flytoget, og må tjene penger for å gjøre oss attraktive, fortalte Jacobsen.
Oppdragene for Jernbaneverket utgjør cirka 72 prosent av omsetningen, hentet i et marked med hard konkurranse.
– Bransjen preges av en del cowboyvirksomhet, der noen rir inn i solnedgangen. Firmaer kommer og går. Enkelte store, og mange små, har forsvunnet. De leverer tilbud til spottpriser, tar snarveier innen helse, miljø og sikkerhet, og dropper lærlingeordninger, fortalte foreningslederen.
Baneservice har slitt i mange år med en eldre maskinpark.
– Skrekkscenariet er at Norge om få år står uten egne maskiner til å vedlikeholde jernbanenettet, sa Geir Meling Jacobsen.
Flere kom inn på samme problematikk.
– God beredskap krever tilgang på maskiner. Det er viktig å ha en norsk entreprenør, hvis ikke kan prisen bestemmes av ett eller noen få utenlandske selskap, sa Patrick Austvik fra Banepersonalets landsråd og leder i NJFs ungdomsutvalg.
Med stadig større utfordringer på grunn av nedbør og uvær er det behov for både utstyr og ansatte.
– For å beholde kompetansen må vi ha forutsigbare arbeidsforhold. Det første som presses i tillegg til lønn og pensjon, er sikkerheten, sa Patrick Austvik.