Bakeriet har laget samme marsipan-nisse siden 1945

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Nå skal jeg få skryte litt: Marsipanen vår er jo faktisk litt berømt. Vi har vært på Norge Rundt. To ganger, faktisk.

Produksjonsleder Torbjørn Håland setter en støkk i NNN-arbeideren. Er besøket hos Baker Jørgensen i Arendal så uoriginalt at artikkelen var passé allerede før vi entret lokalene? 

– Første gang var i 1988, vel? Det andre … 

husker ikke produksjonslederen. Vi puster lettet ut. Om ikke engang TV-kjendisene husker sin egen opptreden, så lar vi det stå til. Uansett; en god historie kan ikke fortelles for ofte.

Skikkelig klubbarbeid

Men før vi kommer til de «farlig fristende sakene», som NRK-reporteren kalte marsipanen i 1988, så må vi bare beskrive scenen inne på Baker Jørgensen-lokalet. Som i dette tilfellet burde hett Konditor Jørgensen:

Åtte personer står på hver sin side av et bord. De to nærmeste veier og deler den påskegule julemarsipanen. Så er det fire stykker, to på hver side, som ruller marsipanen om til passe jordbærstørrelse. Nederst formes de ferdig, før de legges klart på brettet som skal til spraying. Unnskyld, modning.

Det er rett og slett skikkelig juleverksted-følelse over arbeidet hos Baker Jørgensen. Her er butikkarbeidere og bakere hentet inn når marsipanen skal produseres.

– Det er litt ensformig og tungt, du stivner fort i hendene. Vi har funnet en ordning som fungerer godt for oss, der vi lager marsipanen i noen få timer utpå dagen, forklarer tillitsvalgt Edvin von Schlanbusch.

Tariff og
rekrutteringsproblemer

Ordning i juleproduksjonen, og ordna forhold ellers. Noe de ansatte er opptatt av. For en tariffavtale er ikke en selvfølge i et familieeid bakeri.

– Jeg tror nok bedriften fra gammelt av har hatt et rykte på seg for å være fagforeningsfiendtlig. Men de siste årene har vi fått på plass et godt samarbeid, og vi har fått ut lokale tillegg som gjør at vi ligger over minstelønna, forklarer von Schlanbusch.

Bedriften går godt, og de har mange med lang fartstid i produksjonen. Noen av dem var med i Norge Rundt-reportasjen i 88, enda flere i den som ble filmet … noen år senere.

«Alle» i Arendal kjenner noen som jobber hos Baker Jørgensen, enten i selve bakeriet eller i en av de åtte utsalgsstedene spredt rundt omkring.

– Om du fortsatt er her etter et halvår, blir du gjerne på livstid, spøker klubblederen.

Arbeidsplassen går gjerne i arv også. Her er mor og datter i sving, og det er sønnen Bjørn Inge som veier opp marsipanen produksjonsleder Torbjørn deler opp.

Men rekruttering av familiemedlemmer er ikke nok til å fylle arbeidsstokken. Å få tak i faglært arbeidskraft har vist seg som en nærmest umulig oppgave over flere år.

– Vi får inn noen lærlinger, men det finnes rett og slett ikke fagfolk der ute når vi lyser ut stillinger.

Får bestemme mye selv

Faget er fortsatt i førersetet for bedriften som har eksistert siden 1904. Det gjør noe med yrkesstoltheten når de ansatte får prioritere ekte varer framfor billigere erstatninger.

– Det viktigste er kvaliteten. Mener vi meierismør, så blir det meierismør. Mener vi helmelk, så blir det helmelk. Vi går for de råvarene vi mener er best, og så priser vi heller produktene deretter, sier produksjonsleder Håland.

Som kan fortelle at marsipanproduksjonen starta for mange år siden.

– Det var viktig for å sikre nok arbeid til de ansatte i den stille tid mellom sommer og jul, forklarer Håland.

Nå har det blitt en fin juletradisjon – og en høytid også for bedriften.

O Jul med din glede

Sånn. Da har vi skrytt av den lokale varianten av den norske modellen. Vi har tatt opp rekrutteringsproblematikken. Nå kan vi endelig begynne å snakke om smakene som konditorene ruller ut på bordet.

Oppskriften er forbausende enkel: Mandler og melis. Og en dæsj eller tre med vann. La det stå i ett døgn. Ja, og så kanskje et fargestoff.

– De beste mandlene får man fra Spania og California. De er litt dyrere, men det er det verdt, sier Håland.

Kundene mener tydeligvis at kilosprisen er spiselig, selv om den kan ende opp i tusenkronersklassen på de minste marsipandelikatessene.

For kvalitet koster, særlig når den lages for hånd. Her veies, kuttes, rulles, formes og farges det med menneskehender i alle ledd.

Epler og pærer rulles på det ene bordet, mens nissefar formes på det andre bordet når NNN-arbeideren gjester dem i slutten av oktober. På et tredje bord sitter det noen kjøkkenmedarbeiderne, som til vanlig smører klar diverse mat til utsalgene i bakeriet.

Arbeidsdagen går mot slutten, men først rekker de noen runder med å lage øyne og øre på ekornene. Radioen er så klart skrudd inn på P24-7 Juleradioen.

– Det hører med til dette arbeidet, smiler Ida Hushovd Samuelsen, mens hun prikker fram ekornøyne med blyanten. 

YNT: Radioen er skrudd over på julemusikk når Ida Hushovd Samuelsen (for øvrig en av tre søstre som har jobbet hos Baker Jørgensen) koser seg med å pynte marsipan-ekorn. 

Erlend Angelo

«It's beginning to look a lot like Christmas» er neste sang ut. Vi må nesten si oss enig etter juleverkstedet i Arendal.