Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Den har lange aner i Gudbrandsdalen, helt siden budeia Anne Hov oppfant «rauosten» på Solbråsetra i 1863.

Hun tilsatte fløte i osteproduksjonen, og den gudbrandsdalske blandingsosten, med både ku- og geitemelk, ble til.

Men nå kan Gudbrandsdalen miste produksjonen av den mest populære brunosten her til lands.

– Hører hjemme her

Tine-konsernet er i gang med store strukturendringer, og ett av anleggene som kan forsvinne er meieriet i Lom og Skjåk.

Det er det siste anlegget i Gudbrandsdalen som produserer den tradisjonsrike brunosten – eller «rauosten» som de gjerne kaller den.

– Det er klart rauosten hører hjemme i Gudbrandsdalen. Det mener i alle fall vi som jobber her, sier hovedtillitsvalgt Kjell Magne Lunna i NNN-klubben.

Det er spent stemning på meieriet i Lom og Skjåk. Tillitsvalgt Kjell Magne Lunna (til venstre) og Olle Øljeskog håper på en avklaring i onsdagens styremøte. Og en avklaring som går deres vei, også denne gangne.

Erlend Angelo

Stort lokalt engasjement – igjen

Den meningen er det mange som deler utover de ansatte.

Ved forrige korsvei, i 2011, ble G35-produksjonen i Gudbrandsdalen reddet. Et stort lokalt engasjement var trolig en sterk bidragsyter til det, og beslutningsdagen 17. mars har siden blitt en jubeldag i lokalsamfunnet.

Datoen er også en slags nasjonal Gudbrandsdalostens dag.

Nå håper lokalsamfunnet at de får en ny dato å feire. Engasjement er fremdeles stort, med nytt liv i folkeaksjonsgruppa, med aktive ordførere – og med kjendiskokken Arne Brimi som en våpendrager for G35-osten.

Plakaten fra 2011 henger fortsatt i kantina. Den gangen ble anlegget i Lom og Skjåk reddet. Blir det farvel denne gangen?

Erlend Angelo

De ansatte må regne med noen ekstra minutter når de handler på butikken, det er alltid noen som vil høre siste nytt eller bare gi sin støtte.

– Vi er privilegerte som har et sånt genuint engasjement. Det er jo ikke bare i Gudbrandsdalen, men mange andre steder i landet også som støtter oss, sier Vidar Heggebotten mellom kokinga av brunosten.

Gammeldags gryteproduksjon

Denne dagen er det eksportvarer til USA som ligger i grytene. Osten markedsføres som «Skiqueen Classic» når den sendes over Atlanteren.

G35 til både inn- og utland produseres allerede i dag på flere Tine-anlegg, og ysteriet i Lom og Skjåk blir aldri stort nok til å kunne levere til hele det norske markedet.

Men det er bare dette anlegget som ligger i Gudbrandsdalen – og det er det eneste anlegget som produserer rauosten på gamlemåten, med koking i gryter.

Det er kanskje ikke den mest kostnadseffektive måten. Men mye av opprinnelsen og sjelen til osten stammer både fra området og produksjonsmåten.

Gudbrandsdalsosten hører hjemme i Gudbrandsdalen, mener lokalsamfunnet. Her er Lom nede til venstre, Skjåk innover dalen.

Erlend Angelo

– Osten vår smaker best! Og vi produserer jo også mye annen mørk brunost som må produserer i gryter, forklarer tillitsvalgt Lunna.

Budskapet fra Lunna og aksjonsgruppa er tydelig: Å flytte Gudbrandsdalsosten G35 ut av Gudbrandsdalen er og blir galt.

Nedgang og konkurranse

Førstkommende onsdag er det styremøte i Tine-konsernet. Brunostproduksjon har en stund vært under lupen, og nå skal styret beslutte om de trenger produksjonen i Lom og Skjåk.

Bakgrunnen er at enkelte av meieriene har en stor overkapasitet. Som NNN-arbeideren har skrevet om tidligere er dette særlig knytta til melkedrikking.

Les mer om det her: Vi drikker stadig mindre melk. Det merkes for meieriansatte

Men nordmenns matvaner endrer seg, og vi importerer stadig mer ost fra utlandet. Grensehandelen er også på vei tilbake til samme nivå som før koronanedstengningen.

Vidar Heggebotten og kollegaene koker brunosten på gamlemåten, nemlig i gryter.

Erlend Angelo

Summen av alt er at Tine har startet en omfattende prosess hvor de ser på alle sine meierier.

Fallende markedsandeler og endring i etterspørselen må veies opp mot selskapets identitet og omdømme som en samfunnsaktør som «skaper et levende Norge», som er selskapets egen visjon.

Utsatte avgjørelsen

Egentlig skulle avgjørelsen komme for en måned siden, men det hele ble utsatt for å gi ekstra tid til innspill.

Men det ble også en ekstra måned på pinebenken for de ansatte. Nå er det dommedagsuke nummer to.

– Jeg håper at det var positivt for oss, at det ble utsatt. Men for oss ansatte var det samtidig dumt, jeg liker i alle fall ikke usikkerheten. Det er tross alt bedre å vite, sier Olle Øjeskog.

Kollegaene på anlegget oppsummerer stemninga enkelt:

– Det er spent. Vi er veldig spente, sier alle NNN-arbeideren snakker med.

Andre kan bli ramma

Om Lom og Skjåk overlever denne runden, så kan det få konsekvenser andre steder i Tine-konsernet. Brunostproduksjonen skjer i dag i Byrkjelo og Storsteinnes utenfor Tromsø, i tillegg til Lom og Skjåk.

– Stemninga her er spent, vi er jo inne i flere av strukturdiskusjonene, ikke bare på brunost-delen. Det virker ikke som det er så mange her som er så bekymra, rapporterer nestleder i Tine-klubben på Byrkjelo, Evelyn Wold.

Onsdag tar konsernstyret sin avgjørelse, torsdag blir beslutningen lagt fram allmøter på anleggene.