En feil skapte «myten» om julaften og Grandiosa

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

«Skal vi itte hæller ta'en slik'en pizza granndioza?»

Det er jul, og smaken av Norge kunne vært fylt av ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og flere andre retter.

Men, den kan også fylles med Grandiosa. Som Vazelina Bilopphøggers udødeliggjorde som en klassisk julereklame allerede i 1996.

Og Grandiosa’n har visstnok blitt så populær at den spises av ganske mange på julaftenen.

Den myten har trolig basis i en statistisk misforståelse av en journalist. Men myten har stått seg, og sannheten er nok at mange spiser pizza Grandiosa på julaftenen. Fordi det er favorittmaten. Men det sier jo ikke noe om når på dagen den spises …

– Jeg tror nok det kanskje er mange som spiser pizzaen heller litt tidligere på dagen som en forrett eller lunsj, men det viser jo uansett hva slags betydning grandiosaen har fått for mange, da, sier klubbleder Roger Vangen.

STOLT: Klubbleder Roger Vangen er kry over Grandiosa.

Erlend Angelo

Pizza – hva er det?

Og om Grandiosa har fått en stor standing i landet generelt, så er den enda større i Stranda spesielt.

Den har for lengst blitt pizzabygda, med egen Grandiosa-suite og egen Grandiosa-gondol i skianlegget. Og ikke minst er pizzafabrikkene viktige arbeidsplasser.

Men pizzabygda ble til ved en tilfeldighet. Vi må spole helt tilbake til 1888 og en sliten skomaker for å finne opprinnelsen til Stabburet på Stranda.

Karl J. Ringstad var nemlig lei av å reparere sko og startet med mørpølseproduksjon i kjelleren.

Det kastet mer av seg, og pølseproduksjonen ble flytta ut av kjelleren og inn i mer egnete lokaler. Da den gamle fabrikken nede i Stranda sentrum var ferdig i 1947, så hadde Stabburet eget grisehus for kortreist produksjon av sine spekepølser. Klubbleder Vangen starta selv som slakter i bedriften i 1985.

Men fabrikken trengte flere bein å stå på. Da fabrikksjef Ivar Moss i 1979 ble spurt om de kunne lage pizza på Stranda, så svarte fabrikksjefen JA på stående fot. Etter telefonsamtalen snudde fabrikksjef Moss seg mot kona og spurte: «Ka pokker e pizza for noke?»

To fabrikker

Det er mulig dette er en myte på lik linje med julaftenpizzaer. Men fakta er i alle fall at pizzaproduksjonen startet opp på forsiktig vis litt senere på året, 1979. Og, den 11. februar 1980, så ble første Grandiosa produsert i Stranda.

På denne tida var ikke fabrikksjefen den eneste i Norge med begrenset kunnskap om pizza, og det var opptil flere ganger det ble rapportert om vanskeligheter med å steke pizzaen. Så viste det seg at man hadde glemt å ta pizzaen ut av eska eller plasten av pizzaen.

Men «Kjærlighet ved første blikk»-pizzaen ble likevel raskt en suksess.

– Det tok litt tid før Grandiosa satte seg i markedet, men det tok særlig av etter at vi fikk ny bunn fra vårt eget pizzabunnbakeri i 1992, mener klubbleder Vangen å huske.

Det året 1992 rundet Stranda totalt 50 millioner pizza produsert – mens 1992 ble et rekordår med omtrent ti millioner pizzaer.

I dag har pizzaproduksjonen blitt så stor at den foregår på intet mindre enn to fabrikker i Stranda. Å jobbe på Stabburet i Stranda er ensbetydende med å jobbe «på pizza'n»

Den gamle nede i sentrum kan bli lagt ned på sikt, men pizzaproduksjonen er så stor at det ikke er helt sikkert om den nyeste fabrikken fra 1997 (senere oppgradert for mange hundre millioner kroner) klarer å ta unna alle toppene.

NASJONALSKATT: Den klassiske pizza Grandiosa er blitt en moderne klassiker. Og kanskje et klassisk elsk-hat-produkt i de norske butikkyllene. Men mange elsker den. Det er helt sikkert!

Erlend Angelo

– Vi har store topper under kampanjer, og de kommer ganske ofte, og da kan det være vanskelig for oss som produserer mange ulike typer i samme anlegg, sier Vangen.

Mange valg

Grandiosa var faktisk variant to av pizzaer som ble produsert på Stranda. I dag er det mange ulike pizzaer å velge mellom, men felles for alle er et ønske om mest mulig norske produkter. Det er mange tonn mel, kjøtt og ost som leveres fra lokale leverandører.

– Faktisk så er det bare tomatpureen som kommer fra utlandet – det tror jeg ikke alle våre konkurrenter kan skryte av, skyter Vangen inn.

Mens klubblederen viser NNN-arbeideren rundt i det toppmoderne anlegget, benytter vi muligheten til å sjekke om preferansene er de samme som ellers i folket. Der er det den klassiske grandiosaen som er suverent mest populær.

Sånn er det nødvendigvis ikke blant de som lager pizzaen. Noen av de ansatte liker de nyere variantene med tynnere bunn, andre klassikeren – og her nevnes også Big One som den beste varianten. Altså ikke en grandiosa-variant. Er det lov, spør NNN-arbeideren seg. Men ta det helt med ro – Big One lages nemlig også på Stranda, og da får vi nesten tillate det.

Særlig med tanke på at den spurte er svensk.

– Vi har jo Grandiosa i Sverige også, men det er ikke så stort som her i Norge, nei, smiler Anders Karlsson i det han løfter neste blokk med ost klar til å havne på nettopp Big One.

BIG ONE: Svenske Anders Karlsson tar seg heller en Big One enn pizza Grandiosa. Men det må være lov. Det er tross alt på Orkla Stabburet i Stranda at den pizzaen produseres også.

Erlend Angelo

Men pizzaer, det går det mange av gjennom anlegget. Omtrent 39 millioner i året.

– Det har jo vært et eventyr. Vi var heldig som traff og skaut gullfuglen – men det kom også av at vi i bygda sier ja til utfordringer, sier klubbleder Vangen.

Med ekte kjærlighet.