Tekst: Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Nordmenn har vært så sultne opp gjennom historien. Akkurat nå lever vi i en matoverflod som generasjoner før oss og mange mennesker andre steder i verden ikke har opplevd maken til, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.

Hun kom i fjor ut med en bok om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet og fram til i dag. I boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» er hun blant annet innom hungersnøden som herjet landet mellom 1807 og 1814. Utsultede mennesker, ofte hele familier, ble funnet døde både hjemme, langs landeveien og i skogen. Nøden skyldtes krig, blokade og feilslåtte avlinger.

Mer takknemlighet

Ekstrem sult virker så fjernt for oss nå, selv om den også oppleves i vår tid. Mer enn 820 millioner av verdens befolkning er i dag underernærte. Tallet øker som følge av krig, konflikt og klimaendringer – og nå Covid-19, ifølge FN og Norad.

Annechen Bahr Bugge håper og tror at pandemien får oss nordmenn til å tenke annerledes rundt mat, at vi ikke kan ta for gitt at forsyningslinjene fra verden rundt alltid er åpne. Ikke minst bør statusen til ansatte i matvareindustrien øke. Fra dyrene via bonden, til lagerarbeidere, fabrikkansatte og butikkansatte.

– Jeg håper vi blir mer nøysomme og takknemlige, og at vi også kan ta til oss viktig lærdom fra våre formødre og forfedre. De brukte alt og kastet ingenting, sier hun.

Blodmat og høner

Hver enkelt av oss kaster i snitt 43 kilo mat i året, ifølge forskeren. For bare én generasjon siden kastet vi nesten ikke mat i det hele tatt.

– Da spiste vi blodmat og sau og høner og kje. I dag skal mange av oss kun ha det «beste» og mest spesialiserte, sier hun.

Argumentet som stadig har gått igjen for hvorfor folk velger vekk norske produkter, er at de er for dyre. Nordmenn bruker i snitt 11 prosent av lønna på mat, en vesentlig lavere sum enn folk i de fleste land. Senest på 1950-tallet brukte også vi over 40 prosent av pengene våre på matvarer.

– Hvis mat generelt var for dyrt, så hadde vi nok ikke kastet så mye. Det er noe helt usannsynlig feil og uanstendig med det å kaste mat. Vi har mistet mye av ærefrykten og takknemligheten som preget tidligere generasjoner, mener Bahr Bugge.

Tapt brød

Brød er en av matvarene som oftest går i søpla. Før var det vanlig å omvandle tørt og gammelt brød til brødpudding, kavring, krutonger og arme riddere. Sistnevnte rett kom til Norge fra Frankrike via Danmark, og på fransk har retten det treffende navnet «pain perdu». Altså tapt brød, ifølge forskeren.

– Nordmenn har fått stadig større og dyrere kjøleskap, mens fryseboksene har blitt mindre. Oppmerksomheten vår er rettet mot fersk og frisk mat og mindre på konservering, som folk måtte være opptatt av før, fortsetter hun.

Kanskje er noe likevel i ferd med å skje, for nettstedet forskning.no rapporterte nylig om at én av fem nordmenn kaster mindre mat nå enn før korona.

Kortreist

Særlig etter 12. mars, dagen da Norge stengte ned, har diskusjonen om selvforsyning blomstret opp. Ifølge Bahr Bugge er ikke målet å bli hundre prosent selvforsynt.

– Men langreist importmat har eskalert så veldig. Både med tanke på bærekraft og beredskap bør hvert land i stor grad basere seg på egne ressurser.

Forskeren minner om at dette er helt i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs strategi for å endre det europeiske matsystemet i mer bærekraftig retning.

– Det lover bra at nordmenn generelt har høy tillit til kvaliteten på norske matvarer, kommenterer hun.

Ikke vegetarianer

Via telefonen kan jeg nesten høre at matforskeren rister litt på hodet når hun snakker om klimakampanjen «kjøttfri mandag».

– Før pynta vi oss på søndager, og på mandager spiste vi restene etter den fine søndagsmiddagen. Poenget mitt er at vi kanskje heller skal kaste et blikk på historien enn å bli vegetarianere eller veganere. På 1950-tallet spiste vi sunn og billig mat som sild og potet, tomatsuppe, grøt og velling, sier Bahr Bugge.

Velling er forresten tynn grøt eller tykk suppe. Hun fortsetter:

– Den tradisjonelle norske bondekosten var i stor grad laktovegetabilsk, det vil si med mye surmelk og melk, korn og potet. De var sparsommelige med kjøttet.

Utskjelt liten knoll

Bahr Bugge kan da også opplyse oss om at hver og en av oss på slutten av 1950-tallet spiste 31 kilo kjøtt og 76 kilo potet i året. Nå er tallene snudd til 54 kilo kjøtt og 22 kilo potet.

Omslaget på Bugges over 500 sider lange bok prydes da også av en halvskrelt potet. Poteten, opprinnelig fra Latin-Amerika, ble vanlig i det nordeuropeiske kostholdet tidlig på 1800-tallet. Fram til for et par-tre tiår siden var den lille knollen en høyt verdsatt middagsingrediens her til lands. Siden har den blitt utskjelt som kjedelig, og også som delvis usunn på grunn av mengden karbohydrater.

Potetvann

– Potet og andre rotgrønnsaker er viktige ingredienser hvis vi skal nå ernæringspolitiske mål om et mer plantebasert kosthold. Dette er allsidige, sunne, lokale og klimavennlige råvarer, og de er rimelige, sier Annechen Bahr Bugge.

Forskeren minner til slutt om at det før var vanlig å spare på vannet som potetene ble kokt i, for dette er nemlig stivelsesholdig og kan brukes til å lage sauser og stuinger.

ANSTENDIG: Innovasjon, bærekraft og anstendighet er stikkord Annechen Bahr Bugge bruker om våre formødres og forfedres behandling av mat.

Privat