JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jan-Erik Østlie

En gang var potetvannet verdifullt. Her er matvanene nordmenn forkastet da vi ble rike

Når det ligger så mye arbeid i å produsere mat, er det også helt feil og uanstendig å kaste den, mener forsker Annechen Bahr Bugge.



17.07.2020
09:32
11.08.2020 11:44

anne.siri@lomedia.no

– Nordmenn har vært så sultne opp gjennom historien. Akkurat nå lever vi i en matoverflod som generasjoner før oss og mange mennesker andre steder i verden ikke har opplevd maken til, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.

Hun kom i fjor ut med en bok om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet og fram til i dag. I boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» er hun blant annet innom hungersnøden som herjet landet mellom 1807 og 1814. Utsultede mennesker, ofte hele familier, ble funnet døde både hjemme, langs landeveien og i skogen. Nøden skyldtes krig, blokade og feilslåtte avlinger.

Mer takknemlighet

Ekstrem sult virker så fjernt for oss nå, selv om den også oppleves i vår tid. Mer enn 820 millioner av verdens befolkning er i dag underernærte. Tallet øker som følge av krig, konflikt og klimaendringer – og nå Covid-19, ifølge FN og Norad.

Annechen Bahr Bugge håper og tror at pandemien får oss nordmenn til å tenke annerledes rundt mat, at vi ikke kan ta for gitt at forsyningslinjene fra verden rundt alltid er åpne. Ikke minst bør statusen til ansatte i matvareindustrien øke. Fra dyrene via bonden, til lagerarbeidere, fabrikkansatte og butikkansatte.

– Jeg håper vi blir mer nøysomme og takknemlige, og at vi også kan ta til oss viktig lærdom fra våre formødre og forfedre. De brukte alt og kastet ingenting, sier hun.

Blodmat og høner

Hver enkelt av oss kaster i snitt 43 kilo mat i året, ifølge forskeren. For bare én generasjon siden kastet vi nesten ikke mat i det hele tatt.

Da spiste vi blodmat og sau og høner og kje. I dag skal mange av oss kun ha det «beste» og mest spesialiserte, sier hun.

Argumentet som stadig har gått igjen for hvorfor folk velger vekk norske produkter, er at de er for dyre. Nordmenn bruker i snitt 11 prosent av lønna på mat, en vesentlig lavere sum enn folk i de fleste land. Senest på 1950-tallet brukte også vi over 40 prosent av pengene våre på matvarer.

– Hvis mat generelt var for dyrt, så hadde vi nok ikke kastet så mye. Det er noe helt usannsynlig feil og uanstendig med det å kaste mat. Vi har mistet mye av ærefrykten og takknemligheten som preget tidligere generasjoner, mener Bahr Bugge.

Tapt brød

Brød er en av matvarene som oftest går i søpla. Før var det vanlig å omvandle tørt og gammelt brød til brødpudding, kavring, krutonger og arme riddere. Sistnevnte rett kom til Norge fra Frankrike via Danmark, og på fransk har retten det treffende navnet «pain perdu». Altså tapt brød, ifølge forskeren.

– Nordmenn har fått stadig større og dyrere kjøleskap, mens fryseboksene har blitt mindre. Oppmerksomheten vår er rettet mot fersk og frisk mat og mindre på konservering, som folk måtte være opptatt av før, fortsetter hun.

Kanskje er noe likevel i ferd med å skje, for nettstedet forskning.no rapporterte nylig om at én av fem nordmenn kaster mindre mat nå enn før korona.

Kortreist

Særlig etter 12. mars, dagen da Norge stengte ned, har diskusjonen om selvforsyning blomstret opp. Ifølge Bahr Bugge er ikke målet å bli hundre prosent selvforsynt.

– Men langreist importmat har eskalert så veldig. Både med tanke på bærekraft og beredskap bør hvert land i stor grad basere seg på egne ressurser.

Forskeren minner om at dette er helt i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs strategi for å endre det europeiske matsystemet i mer bærekraftig retning.

– Det lover bra at nordmenn generelt har høy tillit til kvaliteten på norske matvarer, kommenterer hun.

Ikke vegetarianer

Via telefonen kan jeg nesten høre at matforskeren rister litt på hodet når hun snakker om klimakampanjen «kjøttfri mandag».

– Før pynta vi oss på søndager, og på mandager spiste vi restene etter den fine søndagsmiddagen. Poenget mitt er at vi kanskje heller skal kaste et blikk på historien enn å bli vegetarianere eller veganere. På 1950-tallet spiste vi sunn og billig mat som sild og potet, tomatsuppe, grøt og velling, sier Bahr Bugge.

Velling er forresten tynn grøt eller tykk suppe. Hun fortsetter:

– Den tradisjonelle norske bondekosten var i stor grad laktovegetabilsk, det vil si med mye surmelk og melk, korn og potet. De var sparsommelige med kjøttet.

Utskjelt liten knoll

Bahr Bugge kan da også opplyse oss om at hver og en av oss på slutten av 1950-tallet spiste 31 kilo kjøtt og 76 kilo potet i året. Nå er tallene snudd til 54 kilo kjøtt og 22 kilo potet.

Omslaget på Bugges over 500 sider lange bok prydes da også av en halvskrelt potet. Poteten, opprinnelig fra Latin-Amerika, ble vanlig i det nordeuropeiske kostholdet tidlig på 1800-tallet. Fram til for et par-tre tiår siden var den lille knollen en høyt verdsatt middagsingrediens her til lands. Siden har den blitt utskjelt som kjedelig, og også som delvis usunn på grunn av mengden karbohydrater.

Potetvann

– Potet og andre rotgrønnsaker er viktige ingredienser hvis vi skal nå ernæringspolitiske mål om et mer plantebasert kosthold. Dette er allsidige, sunne, lokale og klimavennlige råvarer, og de er rimelige, sier Annechen Bahr Bugge.

Forskeren minner til slutt om at det før var vanlig å spare på vannet som potetene ble kokt i, for dette er nemlig stivelsesholdig og kan brukes til å lage sauser og stuinger.

ANSTENDIG: Innovasjon, bærekraft og anstendighet er stikkord Annechen Bahr Bugge bruker om våre formødres og forfedres behandling av mat.

ANSTENDIG: Innovasjon, bærekraft og anstendighet er stikkord Annechen Bahr Bugge bruker om våre formødres og forfedres behandling av mat.

Privat

Annechen
Bahr Bugge

Sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet.

Kom i fjor med boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere», om spisevaner i Norge fra 1500-tallet og fram til i dag.

Nordmenn har fått stadig større og dyrere kjøleskap, mens fryseboksene har blitt
mindre.

Annechen
Bahr Bugge, matforsker

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.07.2020
09:32
11.08.2020 11:44



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Yngvil Mortensen

16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape gullkantet pensjon

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Per Flakstad

Hun ble nektet foreldrepermisjon med lønn. Slik gikk det da Fagforbundet og LO tok saken

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold


Flere saker