JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jan-Erik Østlie

En gang var potetvannet verdifullt. Her er matvanene nordmenn forkastet da vi ble rike

Når det ligger så mye arbeid i å produsere mat, er det også helt feil og uanstendig å kaste den, mener forsker Annechen Bahr Bugge.



17.07.2020
09:32
11.08.2020 11:44

anne.siri@lomedia.no

– Nordmenn har vært så sultne opp gjennom historien. Akkurat nå lever vi i en matoverflod som generasjoner før oss og mange mennesker andre steder i verden ikke har opplevd maken til, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.

Hun kom i fjor ut med en bok om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet og fram til i dag. I boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» er hun blant annet innom hungersnøden som herjet landet mellom 1807 og 1814. Utsultede mennesker, ofte hele familier, ble funnet døde både hjemme, langs landeveien og i skogen. Nøden skyldtes krig, blokade og feilslåtte avlinger.

Mer takknemlighet

Ekstrem sult virker så fjernt for oss nå, selv om den også oppleves i vår tid. Mer enn 820 millioner av verdens befolkning er i dag underernærte. Tallet øker som følge av krig, konflikt og klimaendringer – og nå Covid-19, ifølge FN og Norad.

Annechen Bahr Bugge håper og tror at pandemien får oss nordmenn til å tenke annerledes rundt mat, at vi ikke kan ta for gitt at forsyningslinjene fra verden rundt alltid er åpne. Ikke minst bør statusen til ansatte i matvareindustrien øke. Fra dyrene via bonden, til lagerarbeidere, fabrikkansatte og butikkansatte.

– Jeg håper vi blir mer nøysomme og takknemlige, og at vi også kan ta til oss viktig lærdom fra våre formødre og forfedre. De brukte alt og kastet ingenting, sier hun.

Blodmat og høner

Hver enkelt av oss kaster i snitt 43 kilo mat i året, ifølge forskeren. For bare én generasjon siden kastet vi nesten ikke mat i det hele tatt.

Da spiste vi blodmat og sau og høner og kje. I dag skal mange av oss kun ha det «beste» og mest spesialiserte, sier hun.

Argumentet som stadig har gått igjen for hvorfor folk velger vekk norske produkter, er at de er for dyre. Nordmenn bruker i snitt 11 prosent av lønna på mat, en vesentlig lavere sum enn folk i de fleste land. Senest på 1950-tallet brukte også vi over 40 prosent av pengene våre på matvarer.

– Hvis mat generelt var for dyrt, så hadde vi nok ikke kastet så mye. Det er noe helt usannsynlig feil og uanstendig med det å kaste mat. Vi har mistet mye av ærefrykten og takknemligheten som preget tidligere generasjoner, mener Bahr Bugge.

Tapt brød

Brød er en av matvarene som oftest går i søpla. Før var det vanlig å omvandle tørt og gammelt brød til brødpudding, kavring, krutonger og arme riddere. Sistnevnte rett kom til Norge fra Frankrike via Danmark, og på fransk har retten det treffende navnet «pain perdu». Altså tapt brød, ifølge forskeren.

– Nordmenn har fått stadig større og dyrere kjøleskap, mens fryseboksene har blitt mindre. Oppmerksomheten vår er rettet mot fersk og frisk mat og mindre på konservering, som folk måtte være opptatt av før, fortsetter hun.

Kanskje er noe likevel i ferd med å skje, for nettstedet forskning.no rapporterte nylig om at én av fem nordmenn kaster mindre mat nå enn før korona.

Kortreist

Særlig etter 12. mars, dagen da Norge stengte ned, har diskusjonen om selvforsyning blomstret opp. Ifølge Bahr Bugge er ikke målet å bli hundre prosent selvforsynt.

– Men langreist importmat har eskalert så veldig. Både med tanke på bærekraft og beredskap bør hvert land i stor grad basere seg på egne ressurser.

Forskeren minner om at dette er helt i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs strategi for å endre det europeiske matsystemet i mer bærekraftig retning.

– Det lover bra at nordmenn generelt har høy tillit til kvaliteten på norske matvarer, kommenterer hun.

Ikke vegetarianer

Via telefonen kan jeg nesten høre at matforskeren rister litt på hodet når hun snakker om klimakampanjen «kjøttfri mandag».

– Før pynta vi oss på søndager, og på mandager spiste vi restene etter den fine søndagsmiddagen. Poenget mitt er at vi kanskje heller skal kaste et blikk på historien enn å bli vegetarianere eller veganere. På 1950-tallet spiste vi sunn og billig mat som sild og potet, tomatsuppe, grøt og velling, sier Bahr Bugge.

Velling er forresten tynn grøt eller tykk suppe. Hun fortsetter:

– Den tradisjonelle norske bondekosten var i stor grad laktovegetabilsk, det vil si med mye surmelk og melk, korn og potet. De var sparsommelige med kjøttet.

Utskjelt liten knoll

Bahr Bugge kan da også opplyse oss om at hver og en av oss på slutten av 1950-tallet spiste 31 kilo kjøtt og 76 kilo potet i året. Nå er tallene snudd til 54 kilo kjøtt og 22 kilo potet.

Omslaget på Bugges over 500 sider lange bok prydes da også av en halvskrelt potet. Poteten, opprinnelig fra Latin-Amerika, ble vanlig i det nordeuropeiske kostholdet tidlig på 1800-tallet. Fram til for et par-tre tiår siden var den lille knollen en høyt verdsatt middagsingrediens her til lands. Siden har den blitt utskjelt som kjedelig, og også som delvis usunn på grunn av mengden karbohydrater.

Potetvann

– Potet og andre rotgrønnsaker er viktige ingredienser hvis vi skal nå ernæringspolitiske mål om et mer plantebasert kosthold. Dette er allsidige, sunne, lokale og klimavennlige råvarer, og de er rimelige, sier Annechen Bahr Bugge.

Forskeren minner til slutt om at det før var vanlig å spare på vannet som potetene ble kokt i, for dette er nemlig stivelsesholdig og kan brukes til å lage sauser og stuinger.

ANSTENDIG: Innovasjon, bærekraft og anstendighet er stikkord Annechen Bahr Bugge bruker om våre formødres og forfedres behandling av mat.

ANSTENDIG: Innovasjon, bærekraft og anstendighet er stikkord Annechen Bahr Bugge bruker om våre formødres og forfedres behandling av mat.

Privat

Annechen
Bahr Bugge

Sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet.

Kom i fjor med boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere», om spisevaner i Norge fra 1500-tallet og fram til i dag.

Nordmenn har fått stadig større og dyrere kjøleskap, mens fryseboksene har blitt
mindre.

Annechen
Bahr Bugge, matforsker

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.07.2020
09:32
11.08.2020 11:44



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år


Flere saker