Hver morgen klokka 05 startet pølsemakerne dagen med Stones' «Start Me Up»

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Pølsemaker, pølsemaker, hvoooo … NEI! Det var nettopp dette som ikke skulle skje:

Verken tekst eller tone fra Leif Juster-klassikeren skal vies plass i denne reportasjen.

Heldigvis kommer det en gratis distraksjon idet vi ruller inn på parkeringsplassen.

Der blir vi nemlig møtt av en annen strofe som gjør pølsemakerplystring om til mental pusling: «From Hønefoss With Love».

Det minner merkelig mye om en James Bond-tittel, gjør det ikke?

Journalisten har fråtset litt for mye britisk krim i det siste, så det blir nesten litt for meget når vi i tillegg vet at én av Vidar-ene i sin tid spilte Rolling Stones døgnet rundt i fabrikken.

Her møter vi flere med trygg og brei Hønefoss-dialekt, som Tor Arne Elvigen, avdelingsleder på «hakka».

Han kan riktignok bekrefte at britisk rock har fått herja i pølseboden.

– Ja, han Arne Vidar spilte absolutt Rolling Stones på full guffe mens han jobba her, bekrefter Elvigen.

Med 37 års fartstid vet han hva han snakker om. Det betyr at han også fikk æren av å være med på Stones-klassikeren «Start Me Up» som, vel, startet opp dagen for pølsemakerne i Hønefoss.

Hver dag. Klokka 05.00.

HAKKA: Pølseproduksjonen starter inne hos Tor Arne Elvigen på «hakka». Her hakkes kjøtt, hovedsakelig fra svin, om til en farse.

Erlend Angelo

Modernisering

Men dagene der Leiv Vidar sponset konserter med britiske rockeikoner virker å være over.

For når vi gjester lokalene er deler av ledelsen på Lean-kurs. Og den tidligere familieeide bedriften har i flere år vært en del av konsernet Jordanes (også kjent som Scandza).

Og dagens HMS-regler med krav om hørselsvern og greier vanskeliggjør jo Rolling Stones på full mugge over en sliten kassettspiller.

Det er nesten fristende å si at alt var bedre før i tida. Det er i så fall en sannhet med modifikasjoner, ifølge fabrikksjef Elling Ødegaard.

– Det er i alle fall godt å ha et konsern i ryggen når du skal komme deg inn hos dagligvarekjedene, sier han til NNN-arbeideren.

PØLSEOPPHENG: Apatsara Aimjai løfter pølsene opp på stativet som senere rulles inn i røykeriet.

Erlend Angelo

Startet som byslakteri

Bedriften har gjennomgått store endringer siden oppstarten i 1950 av nettopp Leiv Vidar.

I 1991 var forvandlingen fra et lite byslakteri til pølseindustri fullendt, da sønnen Arne Vidar kunne åpne det nye industribygget et stykke utenfor Hønefoss sentrum.

Men det er ikke bare pølseprodusenten som har gjennomgått store endringer. Det har også forventningene, både hos kundene (dagligvarekjedene) og forbrukerne.

I dag finnes det både allergivennlige og veganske pølser. I tillegg til en hel haug med ulike sammensetninger og krydderblandinger.

– Det gjelder å finne smaker som ikke alle andre tilbyr. Forbrukerne vil ha litt mer enn bare det vanlige, sier Ødegaard.

– Vi forsøker å være innovative og utvikle nye, gode smaker. Det ble vel tre gull i siste NM?, forsøker fabrikksjefen å huske.

Et pølsefolk

Men selv om rekken av norgesmesterdiplomer begynner å bli uhåndterlig lang på veggene, så er det ikke bare gull og glitter i kjøttbransjen om dagen.

Det er i det hele tatt tøft å tjene penger. Også for en uavhengig leverandør i et marked der dagligvarekjedene vokser seg sterkere, der stadig flere leverandører integreres som eneleverandører til de enkelte kjedene.

Når været i tillegg blir dårlig, så endte fjoråret med et sjeldent underskudd. Men millionunderskuddet har ikke ført til noe snakk om nedbemanning.

Nordmenn er uansett et pølsefolk, så bedriften har nok en god grobunn for videre satsing.

Røffly spiser vi faktisk 100 pølser hver i året, og finnes det egentlig en anledning der pølsa ikke passer?

For Leiv Vidar har pølsa på bensinstasjonen vært viktig for bedriftens vekst. Selv spøker de fortsatt med at det er Arne Vidar sin skyld at så mange nordmenn spiser pølse mens de er på farten.

– Det var Arne som satset stort på kiosk og bensinstasjoner på 80-tallet. Nå har vi igjen dreid oss litt mer mot dagligvare, forteller fabrikksjef Ødegaard.

Og da er mulighetene mange: Barnebursdager og nasjonaldagen, turmat og nattmat, juletrefest som grillfest – pølsa skal med.

Pølse skal da også være en av de eldste matrettene i verden, med aner helt tilbake til Mesopotamia for 5.000 år siden. Og har du lest Odysseen av Homer veeeeeldig grundig, så finner du pølsa nevnt der også.

Satser på faget

– Det er alltid pølser i kjøleskapet mitt, i alle fall, smiler klubbleder Suzana Mikula.

Hun tar medlemsbladet med på en grundig runde i produksjonen, fra hakka til ferdig pakka.

Midt mellom, på linja i pølsemakeriet, møter vi Mari Kristin Lynne Langedrag, som nylig har tatt fagbrev. Rundt i lokalene er det også mange med høy ansiennitet.

UNGDOMMEN: Mari Kristin Lynne Langedrag har nettopp tatt fagbrevet i industriell matproduksjon og er den siste lærlingen. Det er ikke lett å finne folk som vil jobbe i matindustrien. Men de finnes, også de som kommer inn litt tilfeldig. Som Marcus Berger Fagereng, som jobber på røykeriet.

Erlend Angelo

I det hele tatt er bedriften opptatt av både fagkunnskap, arbeidsmiljø og samarbeid med tillitsvalgte, sier Mikula.

– Det er åpent for diskusjoner her, og vi møtes gjerne på midten om vi er litt uenige, sier klubblederen, som nettopp har fått seg fast kontortid som tillitsvalgt.

Så får det heller være at årets lokale oppgjør ble av den heller slanke sorten. Men sånn må det nesten være når bedriften opplever litt motbakke.

TILLITSVALGT: Suzanna Mikula kom fra Nortura og ble raskt tillitsvalgt på Leiv Vidar.

Erlend Angelo

Og plutselig snur det. Kanskje gjennom en ny storselger av en pølse?

Intet mindre enn tre nye produkter har sin første produksjonsdag når medlemsbladet fotograferer seg gjennom lokalene. Produktene er så nye at ikke engang klubblederen har fått smakt på dem ennå.

Siste middagspølse går akkurat gjennom pakkemaskina i det vi kommer til enden av bedriftsbesøket. Vi får heller ta smaksprøven etter at varene har nådd butikken, og satse på at Leif Juster fant pølsemakerne i tide. Da er kanskje pølsene så gode at de «make a grown man cry», som disse britiske rockerne sang det.

Den som eter får se.