JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagforeningleder og motstandskvinne

Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

Ingeborg Holm står ikke nevnt i trebindsverket om LOs historie. Men hun var en betydelig fagforeningskvinne på 1930- og 1940-tallet. Det dokumenteres nå i en ny bok.
NNNs LANDSMØTE I 1930: Ingeborg Holm er delegat og sitter som nummer tre fra venstren på andre benkerad i mørk kjole med hvit krage.  ↔Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

NNNs LANDSMØTE I 1930: Ingeborg Holm er delegat og sitter som nummer tre fra venstren på andre benkerad i mørk kjole med hvit krage. ↔Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

Arbark

12.10.2020
10:56
15.10.2020 14:25

jan.erik@lomedia.no

– Husk at på begynnelsen av forrige århundre var ikke kvinnene bare usynlige, de ble gjort usynlige også. Av menn, sier Goggi Sæter, forfatteren av en nylig utgitt dokumentar om ei glemt fagforeningskvinne som lenge var medlem av NNN. Denne er blitt til i samarbeid med Berit Eide.

Skjult kvinnehistorie

Goggi Sæter (71) som er oppvokst på Terråk i Bindal, Nordland fylke, har sett seg lei på at det er stort sett skrevet bare om menn, og av menn. For det fins da mange kvinnehistorier som er verdt å trekke fram i lyset også – gjør det ikke?

– Kanskje det er dette vi skal gjøre når vi blir pensjonister – få frem de spennende og skjulte kvinnehistoriene, tenkte jeg, sier hun.

Det er bare noen timer igjen til hun skal lansere boka «Torturert og tatt som gissel. Gåten Ingeborg Holm» på Litteraturhuset i Trondheim. Boka har tatt tre år å virkeliggjøre. Det var Eide som foreslo at boka skulle handle om Ingeborg Holm fra Bindal.

– Jeg hadde ikke hørt om Ingeborg før etter at jeg hadde passert 50 år jeg heller, sier Sæter.

Saken fortsetter under bildet.

FORFATTEREN: Tre år av sitt liv har Goggi Sæter brukt på boka om den glemte fagforeningskvinnen Ingeborg Holm.

FORFATTEREN: Tre år av sitt liv har Goggi Sæter brukt på boka om den glemte fagforeningskvinnen Ingeborg Holm.

Jan-Erik Østlie

Gravd i arkiv

«Det bi ailler fred på jorda så læng nåen e oinnertrøkt og fattig» – dette var mantraet til Ingeborg Holm (1894-1984). Men hvem var hun egentlig?

Kortversjonen er sånn: Fagforeningstillitsvalgt i NNN før krigen (tillitsvalgt fra 1923, avdelingsleder i 1930-36, vara i 1937) og medlem i Norsk Jernbaneforbund fra 1939 (tillitsvalgt fra 1945, leder av Renholdsarbeiderforeningen 1948-50), medlem av Norges Kommunistiske Parti (NKP) fra starten i 1923 til sin død i 1984, og motstandskvinne under krigen hvor hun ble torturert av Gestapo og tatt som gissel av selveste Henry Rinnan i frigjøringsdagene.

At hun slapp levende fra dette er bare en av flere gåter om henne. Men nå er det skrevet bok om Holm, nå forblir hun forhåpentligvis ikke lenger glemt.

– Det har vært moro å grave i arkivene etter stoff om henne, minst like gøy som å skrive boka, sier forfatteren, som kaller dette en «skattkiste», og roser de mange i arkivene, og i tillegg Holms hyggelige og hjelpsomme familiemedlemmer som har bidratt med opplysninger. Men Holms arbeiderklassebakgrunn, vet nok de nålevende familiemedlemmene lite om.

Fikk jobb i hermetikken

Hun var ei fiskebondedatter fra Bindal som 19 år gammel flytta til Trondheim. Her hadde hun fått huspost og fikk etter hvert jobb i hermetikkindustrien.

Hermetikkarbeidernes forening, avdeling 43 i Trondheim av Norsk Arbeidsmandsforbund ble dannet i 1907. I 1921 ble Ingeborg Holm medlem her.

1. november 1923 ble NNN dannet, og Hermetikkarbeiderforeningen, avdeling 17 ble samme år en del av NNN. Der ble hun først kasserer, så klubbleder i 1930.

Hun var delegat på tre landsmøter i NNN – i 1930, NNNs tredje, og i 1932 og 1935.

Saken fortsetter under bildet.

I 1935: Hermetikkarbeidernes forhandlingsutvalg. Fra venstre: Hans Aardahl, Ingeborg Olsen, formann i NNN Rasmus Rasmussen, Ingeborg Holm og Trygve Olsen.

I 1935: Hermetikkarbeidernes forhandlingsutvalg. Fra venstre: Hans Aardahl, Ingeborg Olsen, formann i NNN Rasmus Rasmussen, Ingeborg Holm og Trygve Olsen.

Jan-Erik Østlie

Sæter forteller at Holm mente hermetikkindustriarbeiderne var næringsmiddelindustriens og forbundets stebarn. I boka skriver hun blant annet dette:

«Det er iskalde arbeidsforhold i hermetikkindustrien. Fisken blir tømt i store kar der kvinnfolkene står i trebunnstøvler og stive oljeklær, inntullet i skjerf og genser. Først vasker de fisken, så håndfileterer og skraper de den til slutt.»

Kommunist

Sæter har ikke hatt tilgang til Holms egen brevskriving. Hun antar at brevene må ha blitt brent. For brev, det skrev hun. Men krigsopplevelsene ville hun kanskje ikke snakke noe særlig om.

– Hvor mye hun snakket om sine innerste følelser, veit jeg ikke. Ingeborg hadde ei veldig god venninne. Kanskje hun betrodde seg til henne? sier forfatteren.

Tidligere partimedlemmer forteller at krigsveteranene i Trondheim holdt sammen. Der hadde de nok sitt «rom» hvor de kanskje fikk bearbeidet noe av hva de hadde opplevd under krigen.

I 1923 ble ikke bare NNN født, det er et merkeår i arbeiderbevegelsens historie. Da ble nemlig dagens Arbeiderparti splittet – og ut av denne delingen fikk vi Norges Kommunistiske Parti (NKP). Dette partiet ble Ingeborg Holms.

Hvorfor det?

Det er vanskelig å svare på fordi hun ikke har gitt noe svar på det. Hun hadde med seg noe hjemmefra; hun kan ha fått klasseperspektivet fra foreldrene og hun var opptatt av rettferdighet og å ta de svakestes parti. Antagelig ble hun med i Fagopposisjonen av 1911.

Det Røde Trøndelag satte nok sitt preg på mange. Hun var i opposisjon til daværende LO-ledelse, og antagelig mente hun at NKP var det partiet som sto mest på kamplinja, sier Sæter.

Skulle vært gutt

Hun sluttet som hushjelp, og begynte i hermetikkindustrien. Hermetikkindustrien var på denne tida ny og på vei opp. Kanskje var det ganske lett å få jobb her for en ufaglært.

– Hun var jo opptatt av kampen mot urettferdighet. Kanskje har streiken og skuddet i Buvika ved Piene Mølle i 1913, samme året som hun kom til Trondheim, påvirket henne. Og hun var vant til hardt arbeid hjemmefra. Ingeborg var i fullt arbeid på gården allerede som ni-ti åring. Du er den flinkeste gutten jeg har du, sa faren til henne, forteller Sæter.

Og fortsetter:

– Ingeborg var tøff, hun var ingen porselensdukke. Hun må ha vært ei energibombe.

I 1935 skaffet hun seg også en jobb til. Nå var hun ikke bare hermetikkarbeider ved Preservingen på dagtid – og fagforeningsleder, men hadde også en vaskejobb på jernbanen på kvelds- og nattestid.

I opposisjon

Så må det også være lov å lure på om hun ble høyt nok verdsatt i NNN. Hun var jo i opposisjon, og var medlem av NKP. Forbundsledelsen i NNN hadde nok et mer avkjølt forhold til henne. I 1930 ble hun valgt som leder av avdeling 17, men dette ble aldri en sak i medlemsbladet – kun nevnt i en avisnotis. Hun sto i motvind. Det burde være nok å se på bildene i disse mannsdominerte miljøene.

I 1948, derimot, samme år som Einar Gerhardsen holdt sin berømte Kråkerøytale der kommunister får passet sitt påskrevet, feirer Hermetikkarbeidernes fagforening 25-årsjubileum. Daværende formann sier blant annet «… en spesiell honnør til Ingeborg Holm som var foreningens formann i de vanskelige årene 1930 til 1936.»

Hun var aldri med i NKP-toppen i Trondheim. Ett år sto hun på fjerde plass på stortingslista til NKP, men mye lengre ned på kommunevalglista.

Saken fortsetter under bildet.

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

MOTSTANDSKVINNE: Ingeborg Holm var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

Justismuseet

Grusomme krigsopplevelser

Hennes innsats som motstandsarbeider under den andre verdenskrigen vet vi lite om. Hun fortalte lite. Og ble ikke arrestert før i februar 1945.

 Hvorfor ikke før?

Det lurer jeg også på! Hun var med i det illegale motstandsarbeidet for NKP allerede fra 1940, men hva hun gjorde bortsett fra å bringe nyheter fra London og antagelig være med på å smugle opplysninger via jernbanen, har vi ikke funnet materiale om. Kanskje nazistene undervurderte henne fordi hun var kvinne? Kvinnene drev jo dessuten ofte motstandskampen mer i det stille. Øverstkommanderende Gerhard Flesch mente hun ledet en motstandsgruppe.

Så ble hun brutalt torturert når hun først ble fengslet. Og deretter tatt med som gissel av Henry Rinnan da freden kom. Om hun skulle henrettes, diskuteres i boka. Hun slet med store fysiske skadevirkninger etter dette resten av livet.

Fikk hun noen mentale skader av sine grusomme krigsopplevelser?

– Det virker ikke sånn. Hun trodde jo på et annet samfunn og sloss for det. Dessuten hadde hun et sosialt nettverk, og krigsveteranene traff hverandre jevnlig. Der er det grunn til å tro at snakket med noen av de nærmeste om hva de hadde opplevd sammen. Kanskje var hun litt bitter for måten hun ble behandlet på av for eksempel Rikstrygdeverket. Husk at hun kjempet for krigsinvalidepensjon i tretti år før hun fikk pensjonen. Jeg tror kanskje dette, den sterke kampviljen og en sterk psyke reddet henne, sier Sæter.

Ugift og barnløs

Ingeborg Holm forble ugift og uten barn. Hva dette skyldes, eller om hun savnet mann og barn, forteller kildene til Sæter lite eller ingenting om.

Hun gikk oppreist gjennom livet. Og hun fortsatte å selge partiavisa Friheten på døra til folk, da antikommunismen startet etter krigen. Det er ingen bitterhet å spore. Dessuten hadde hun mye humor i sine historiefortellinger og taler. Hun ønsket å se framover. Ingeborg Holm var ei sterk kvinne, kanskje mange menn skygget banen av den grunn, sier Goggi Sæter.

BOKA: Boka, en dokumentar om Ingeborg Holm, er utgitt på Solum Bokvennen.

BOKA: Boka, en dokumentar om Ingeborg Holm, er utgitt på Solum Bokvennen.

Solum Bokvennen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.10.2020
10:56
15.10.2020 14:25