Knut Harald fikk tilbake livet i Lerum: – Jeg tror ikke noen faktisk vil bli ufør

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er ikke alltid like lett å komme seg ut av senga når det kjennes ut som du har fått ei slegge i bakhodet. Sånn er det innimellom for Knut Harald Sjøli.

Da har han hatt et epilepsianfall på natta, uten at han har merket det selv. 

– Kona sier gjerne «i natt hadde du anfall. Men det går nok bra». Og det gjør det jo, smiler Sjøli. 

Og derfor reiser han på jobb, selv om hodet verker som etter en natterangel. Han sier heller fra når han ankommer «kokeriet» på Lerum.

Etter et par ekstra kopper kaffe, går det seg som regel til. Det er uansett rom for å være på jobb, selv om han har en litt dårlig dag.

Fravær vil han aller helst unngå, for det har vært mange nok dager uten arbeid gjennom livet. 

– Jeg vil ha et liv 

Sjøli har vært en del av den stadig voksende statistikken av uføre mellom 18-29 år. Hele livet har han slitt med epilepsi.

Det er ikke den verste varianten, som han selv sier, men alvorlig nok til at drømmen om å bli tømrer ble ødelagt allerede som 16-åring.

– Skolen hintet om at dette kanskje ikke var yrket for meg etter at jeg falt av et tak på grunn av et anfall. Jeg skjønte det jo selv også, men det var tøft å hoppe av. Det var et yrke jeg hadde sett for meg lenge, sier Sjøli. 

Han forsøkte andre retninger, men dalende motivasjon kombinert med tyngre medisinering gjorde at skolegangen gikk dårlig. 

Han forsøkte seg på flere arbeidsplasser, men han ble ofte fort sliten. Det ble etter hvert en lang rekke av skuffelser. Sjøli trakk seg mer og mer bort, og ble til slutt en del av statistikken over unge uføre. 

Fra 2010 til 2024 doblet antallet seg i denne gruppen. Samfunnet mister sårt tiltrengt arbeidskraft, og enkeltpersoner mister både inntekt og samhold. 

Og det er særlig det siste Sjøli har savnet etter utallige døsige timer hjemme på sofaen. I samråd med psykolog tok han mot til seg og kontaktet Lerum, som han hadde hatt et kort opphold hos tidligere: 

– De hadde egentlig ikke noen stilling ledig. Men da de spurte om motivasjonen min, svarte jeg: Jeg vil ha et liv. 

Og dermed kom han inn på et 20-prosentkontrakt. I mars i vår, tre år senere, ble han fast ansatt på 80 prosent.

Knut Harald Sjøli er stolt og glad for å kunne gå på jobb framfor å motta uføretrygd. Men det har ikke kommet av seg selv, på noen måte.

Erlend Angelo



150.000 flere i arbeid 

Nettopp sånne gladhistorier har ikke myndighetene gjort nok for å få flere av, mener Riksrevisjonen. I høst fikk nemlig politikerne kraftig kritikk for å gjøre for lite for unge som står utenfor arbeidslivet.

Regjeringen svarte med en planlagt stortingsmelding i september. Arbeidsminister Tonje Brenna kalte arbeidsmarkedsmeldingen et taktskifte.

– Over 600.000 står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe, og vi må gi dem muligheten, sa Brenna (Ap).

LO påpekte i etterkant av lanseringen at arbeidsgiverne må påta seg mer ansvar. 

Det er noe Sjøli kan kjenne seg igjen i.

Arbeidsgiveren Lerum – og de ansatte der – har betydd alt for veien tilbake til arbeidslivet. De hadde ingen grunn til å ansette ham, men ga ham den muligheten han trengte. 

– Du merker fort om du er velkommen. Det handler veldig mye om hvordan du blir tatt imot på arbeidsplassen – førsteinntrykket har mye mer å si enn du tror, sier Sjøli. 

Og da han ble møtt med åpne armer, var det også mye lettere å være åpen om egen situasjon. Når alle vet hvorfor Knut Harald blir sliten, så blir det lettere å trø til de dagene det går litt tyngre, sier flere NNN-arbeideren snakker med. 

BAKGRUNN: Dramaet om sykefraværet har pågått i snart 25 år

Samfunnsoppdrag

Lerum mener de har et samfunnsoppdrag Men hele samfunnet må bidra, påpeker klubbleder Stian Orrestad. 

– Bedriftene og de ansatte bruker tid og ressurser. Staten må tilrettelegge og i alle fall i starten være med på finansieringen. Dette er et gulleksempel på at et samarbeid mellom Nav og bedrift kan bli en suksess, mener klubblederen. 

Og så burde jo alle arbeidsplasser hatt en Bent, som de sier. Lagersjef Bent Sjøthun får skryt for sitt naturlige lag med folk. 

Det var Bent Sjøthun som hjalp Knut Harald Sjøli tilbake i arbeidslivet. – Det gjelder å se hele mennesket, sier Sjøthun. 

Erlend Angelo

– Det gjelder å møte alle med gjensidig respekt. Ikke bare tenke jobb, men se hele personen og livssituasjonen, sier Sjøthun om sin rolle. 

– Det er flere som kunne gjort dette. Men da må også bedriftene få informasjon om hva slags støtteordninger som finnes. Og så må bedriftene se at folk som er uføre er en ressurs. Vi trenger også deres arbeidskraft i Norge, sier Sjøthun. 

Ingen vil bli ufør 

Sjøli har selv kjent på stigmaet det er å stå utenfor arbeidslivet, tilsynelatende frisk nok til å jobbe. 

– Det har vært mange ganger at folk har sett meg trene eller vært på tur, og sagt «du skal ikke få deg jobb snart, da?». Sånne bemerkninger stikker dypere enn de nok er tenkt. De svir skikkelig noen ganger, sier Sjøli. 

Og folk spør jo alltid «hva jobber du med, da?». Nå har han endelig et svar han er stolt av. 

– Jeg tror ikke noen faktisk vil bli ufør. Det ville ikke jeg heller. «Du er ikke i stand til å jobbe» er jo ikke noe du vil ha på CV-en. For meg tok det 9 år inn og ut av utplassering og legevisitter og att og fram før jeg ble ufør. Det er bare ei kort stund det er greit å ligge på sofaen. Til slutt er det bare et innestengt liv. Der du bare grubler masse, sier Sjøli. 

Nå er han veldig takknemlig overfor arbeidsgiver og kolleger som har gitt ham en sjanse. Følelsen av å komme hjem fysisk sliten etter en dag der du har fått jobba, der noen har hatt bruk for deg, det er noe Sjøli setter stor pris på.

– Følelsen av å være en ressurs er ufattelig viktig. 

Det å få brukt kroppen gjør underverkers også for hodet. Det merker Sjøli når kilo på kilo med frosset bær skal lempes over i kokeren. 

Erlend Angelo