Erlend Angelo" />

Sekstimersdager

Sagaen om sekstimersdagen: Sigmundur og kollegaene jobber kortere dager

Det er 103 år siden Norge innførte åtte timers arbeidsdag. På Island er det bare 51 år siden, men der er de i allerede gang med en storstilt reform for å gjøre arbeidsdagen enda kortere.
HYTTEMANN: Sigmundur Sigurjonsson har vært slakter siden 1970-tallet, og syns det er helt greit å ha litt hardere produksjonspress i arbeidstiden – når han kan dra på hytta allerede etter lunsj på fredager.

HYTTEMANN: Sigmundur Sigurjonsson har vært slakter siden 1970-tallet, og syns det er helt greit å ha litt hardere produksjonspress i arbeidstiden – når han kan dra på hytta allerede etter lunsj på fredager.

Erlend Angelo

12.07.2022
07:00
11.08.2022 10:34

erlend@lomedia.no

harald@lomedia.no

Kjötkompani i Hafnar-fjörđur ligger sør for Reykjavik. Bedriften selger, som navnet sier, kjøtt – samt en del annen mat. Og det gjør de gjennom en hel næringskjede, fra et eget slakteri, via kjøkken, til egne butikkutsalg.

Vi er kommet for å spørre om hva de syns om den nye, forkortede arbeidstiden vi har hørt er blitt innført på hele Island. 86 prosent av alle arbeidstakere på Island har nå mulighet til å få det, har vi lest.

Men det viser seg at ordet «mulighet» er sentralt her. Slakterne som jobber hos avdelingsleder Blomsterberg har fått det i sin lokalavtale, og jobber nå kortere dager hver fredag. Det er til stor glede for blant annet veteranslakter Sigmundur Sigurjonsson.

– Nå kommer jeg meg tidligere på hytta hver helg, sier han.

PRAGMATISK: – Det fins alltid en løsning, sier avdelingsleder Birgir Blomsterberg ved Kjötkompanis slakteri.

PRAGMATISK: – Det fins alltid en løsning, sier avdelingsleder Birgir Blomsterberg ved Kjötkompanis slakteri.

Erlend Angelo

Men inne på kjøkkenavdelingen, er det annerledes.

– Vi kan jo ikke bare gå før maten er ferdig, sier Viktor Freyr Joensen. Så han og kokkekollegaene har ikke dette i lokalavtalen – foreløpig.

– Kanskje vi går inn for det til høsten, når vi skal ha nye forhandlinger, sier de. Da skal det også være ansatt flere på kjøkkenet, sånn at dette skal kunne gå opp.

KANSKJE SENERE: Kokkene Högni Sigurdsson (til venstre) og Viktor Freyr Joensen har fortsatt den samme arbeidstiden. Men til høsten er det nye tarifforhandlinger og nye muligheter.

KANSKJE SENERE: Kokkene Högni Sigurdsson (til venstre) og Viktor Freyr Joensen har fortsatt den samme arbeidstiden. Men til høsten er det nye tarifforhandlinger og nye muligheter.

Erlend Angelo

Og denne forskjellen er altså mellom ansatte i samme bedrift, som endatil er organisert i samme forbund, ettersom både matprodusentene og kokker og servitører tilhører forbundet Matvis.

Det vil si, de faglærte tilhører Matvis, mens ufaglærte – innen alle bransjer – tilhører sitt eget forbund, Efling. Og de har foreløpig ikke prioritert arbeidstid i tarifforhandlinger.

Her har vi mye å lære om islandsk fagbevegelse – og hvordan denne arbeidstidsforkortelsen fungerer i praksis.

Ung og gammel

– Du har ASI på toppen, som et slags islandsk LO, en hovedsammenslutning. Under det har du flere sammenslutninger, som SGS og Fagfelogin, som igjen har flere forbund under seg. Efling er for eksempel under SGS, og vi under Fagfelogin, forklarer Kristján ¿órđur Snæbjarnarson, leder for EL og IT Forbundet Rafis og nestleder i ASI.

OVERTID: – Vi jobbet mye mer enn i nabolandene, og veldig mye overtid, sier forbundsleder i Rafis Kristján ¿órđur Snæbjarnarson.

OVERTID: – Vi jobbet mye mer enn i nabolandene, og veldig mye overtid, sier forbundsleder i Rafis Kristján ¿órđur Snæbjarnarson.

Erlend Angelo

Rafis holder til i det som heter Hus Fagfelaganna, eller fagforeningshuset, i utkanten av Reykjavik. Det gjør de sammen med en rekke andre forbund for faglærte, i et mer eller mindre formelt samarbeidsorgan som altså heter Fagfelogin – fagforbundene.

Sammen med Kristjan (på Island bruker man fornavn) treffer vi leder i Matvis Oskar Gunnarsson, og Hilmar Hardarsson som er leder for blant andre bygningsarbeiderne.

Så altså, kortere arbeidstid?

– Dette er noe vi har diskutert i mange år, sier Kristjan.

– Og vi ser det særlig blant unge medlemmer nå. De vil ikke jobbe så lange dager. De vil ha mer tid til familien og sosialt liv.

Hilmar og Oskar forteller også om en generasjonskløft i dette. De yngre medlemmene vil gjerne ha mer fritid, mens de eldre medlemmene gjerne vil ha kortere normalarbeidsdag, fordi da vil overtiden slå inn tidligere.

Noe som går mot hele reformens idé.

– Utgangspunktet var at folk på Island jobbet veldig mye, mer enn i de andre nordiske landene, og spesielt ble det jobbet mye overtid, forteller forbundslederne.

FORBUNDSLEDERE: Oskar Gunnarson i Matvis, med blant annet kokker og slaktere (til venstre) og Hilmar Hardersson i Samidn, med blant annet bygg.

FORBUNDSLEDERE: Oskar Gunnarson i Matvis, med blant annet kokker og slaktere (til venstre) og Hilmar Hardersson i Samidn, med blant annet bygg.

Erlend Angelo

Dermed har de på litt forskjellig vis innført en reform som skal bety 36 timers arbeidsuke, ned fra 40. Mange steder har man droppet avtalefestede kaffepauser – noe som utgjør 2 timer og 55 minutter i måneden, sånn at den reelle arbeidstidsforkortelsen er 65 minutter. Andre steder er det innført en halv fridag hver uke, eller en hel fridag annenhver uke. Noen bedrifter har innført et tidsbanksystem der de ansatte kan spare opp disse ekstra fritimene.

Og det er bare i Fagfelogins sektorer. I Handel og Kontor (VR på Island) er det andre regnemåter igjen. Det er det også i det offentlige, for ikke å snakke om de kompliserte utregningsmetodene for skiftarbeid. Og de ufaglærte har altså ikke engang begynt på reformen.

Det har vi tenkt å la ligge, da det er vanskelig nok å skulle forstå hva Fagfelogin har fått avtalefestet, i en forhandlingsrunde som gjør det norske frontfagsoppgjørets puslete «ett døgn på overtid» til skamme.

– Vi oppnådde dette i oppgjøret i 2018, et oppgjør som tok åtte måneder, forteller forbundslederne.

– Men det som satte i gang alt dette, var et prosjekt i offentlig sektor.

Trosser egen ledelse: Svensk fagforbund vil ha 30 timers arbeidsuke

Balanse i livet

Egentlig var det to prosjekter i offentlig sektor. De mye omtalte prøveprosjektene på Island startet i byadministrasjonen i Reykjavik i 2015. I begynnelsen var det to arbeidsplasser som prøvde formelen «kortere arbeidstid uten nedsettelse av verken produksjon eller lønn», men det vokste jevnt og trutt, til det var 2200 ansatte, eller drøyt en fjerdedel av de 8500 kommuneansatte, som deltok. Staten fulgte opp med sitt eget prosjekt fra 2017, der blant annet politiet og tollvesenet deltok.

Initiativtaker var BSRB, den islandske hovedsammenslutningen for ansatte i offentlig sektor. Og både den og arbeidsgiverne konkluderte i 2019 med at eksperimentet var en dundrende suksess, og forhandlet seg fram til tilsvarende ordninger i tariffavtalene.

– Vi så positive resultater av begge pilotprosjektene, sier Dagny Aradottir Pind i BSRB.

– Det viktigste av alt var at «work/life-balance» ble bedre.

«Work/life-balance» er et nyord på norsk, som det ikke egentlig fins noen god oversettelse av. Det betyr jo bare «balanse mellom arbeid og fritid», men dette har ikke helt den samme slagordkraften. Uansett: Det er det det har handlet om på Island. Alle vi snakker med, snakker om «work/life-balance». Denne var ute av, vel, balanse, og det ønsket man å gjøre noe med.

– Arbeidstiden her på Island hadde jo ikke gått ned på 50 år, til tross for den store teknologiske utviklingen vi har hatt i mellomtiden, sier Aradottir Pind.

– Men dette handlet om andre ting også. For skiftarbeidere fokuserte vi mye på sikkerhet og helse. Dessuten har det et likestillingsaspekt: Mange kvinner, her som andre steder, jobbet og jobber deltid. Og ved å korte ned arbeidsuken, gjør vi jo automatisk en del deltid til heltid.

PÅDRIVERNE: BSRB organiserer i offentlig sektor, og var blant initivtakerne til pilotprosjektet i 2015. Det var før Dagny Aradottir Pind begynte der, men hun har jobbet mye med den senere arbeidstidsreformen.

PÅDRIVERNE: BSRB organiserer i offentlig sektor, og var blant initivtakerne til pilotprosjektet i 2015. Det var før Dagny Aradottir Pind begynte der, men hun har jobbet mye med den senere arbeidstidsreformen.

Erlend Angelo

BSRB forhandlet fram sine nye avtaler i 2019, med oppstart i 2021, og de er i likhet med avtalene i privat sektor mangfoldige og sinnrike i sine virkemidler for å senke arbeidstiden. Det er knappet inn på pauser, man har gått gjennom kundepågang og bemanningsbehov ved forskjellige tidspunkt, skiftarbeidere har fått avregning av minutter per time for arbeid på forskjellige tider …

– Alle lette etter effektivisering overalt, forteller Aradottir Pind.

– Det vanskeligste var skiftarbeiderne. De jobber jo steder som holde åpent. Det jobbet vi med lenge, og til slutt – rett før pandemien – fikk vi på plass en avtale der vi gikk fra en arbeidsuke på 40 timer til 36, og til 32 timer for dem som jobber mye natt og helg.

Mye lest: Halvor byttet jobb og gikk opp 150.000 i lønn, men holdt bare ut i to og en halv måned

Tariff og lov

Før avreise til Island har NNN-arbeideren og Magasinet fundert på to skille- eller konfliktlinjer som kan dukke opp i forbindelse med et prosjekt som det islandske. Det ene er forholdet mellom privat og offentlig sektor: I Norge har vi jo en frontfagsmodell som skal sørge for at offentlig sektor ikke stikker av i kampen om arbeidstakerne, ved å utkonkurrere privat sektor på lønn og andre goder, for eksempel.

Det andre er forholdet mellom tariffpolitikk og annen politikk. Er en arbeidstidsreform noe som bare hører hjemme i tarifforhandlinger og -avtaler, eller er det noe som kan og bør fastsettes ved lov, av parlamentet?

Så dette spør vi Aradottir Pind om.

– Jeg tror det var viktig at privat sektor forhandlet fram sine avtaler først. Jeg vet ikke om vi ville fått på plass våre avtaler hvis ikke de private hadde fått det først, sier hun.

– Så vi har i praksis en slags frontfagsmodell her også, selv om den ikke er så formelt fastlagt som i Norge. Vi kunne nok gått foran i offentlig sektor, men det gjorde det lettere at det var motsatt.

Og politikerne?

– Målet vårt er å få dette inn i loven. Det er jo ikke alle som er organisert. Og i loven står det fortsatt at vi har 40-timers uke. Den loven er fra 1970-tallet. Nå vil vi ha en lov om 35-timersuke, sier Dagny Aradottir Pind.

Velværeøkonomi

Den islandske skikken med å bruke fornavn er litt forvirrende. I Norge gjør vi det jo gjerne om politikere for å skryte av hvor uformelle vi er, men på Island er alle på fornavn siden man tar etternavnet etter foreldrene sine, og dermed får et annet navn enn dem. Den gangen man hadde telefonkataloger var de alfabetisert etter fornavn.

STATSMINISTER: Katrin Jakobsdottir.

STATSMINISTER: Katrin Jakobsdottir.

Erlend Angelo

Så det er ikke bare fordi islendinger er uformelle at flere vi har truffet sier «hører dere skal prate med Katrin», og «dere får spørre Katrin» – men litt. Det er korte avstander på Island, og alle ser ut til å kjenne, eller kjenne noen som kjenner, Katrin – med etternavn Jakobsdottir, islandsk statsminister og altså beæret med et møte med NNN-arbeideren og Magasinet for fagorganiserte.

Så hva tenker statsministeren om den store arbeidstidsreformen, og forholdet mellom politikk og tariffavtaler?

– Mitt parti har hatt dette på programmet i mange år, sier Katrin, som leder partiet «Venstrebevegelsen – de grønne», et slags søsterparti av norske SV.

– Og Island er jo med i alliansen for «velværeøkonomi», sammen med Finland, Skottland, Wales og New Zealand, der vi måler mange andre ting enn BNP når vi lager budsjetter.

Så hun har fulgt nøye med på prosjektet, og er fullt oppdatert på utfordringene det har hatt når det gjelder skiftarbeid, hvilke utgifter det vil medføre i helsesektoren og så videre.

Men det er partene i arbeidslivet som har stått, og skal stå for gjennomføringen.

– Det er jo sånn at noen ganger følger politikken samfunnet, og noen ganger leder politikken samfunnet. Samtidig med denne arbeidstidsreformen har vi hatt en utvidelse av fødselspermisjonen her på Island. Det gjorde vi gjennom lov. Men arbeidstidsforkortelsene har kommet gjennom forhandlinger, sier statsministeren.

– Samtidig er jo staten en veldig stor arbeidsgiver, og deltar på den måten.

Og før hun fyker tilbake til dagens forhandlinger i Alltinget, sier hun det samme som Dagny i BSRB, og som kanskje, bak intrikate tariffbestemmelser og regnestykker, er nøkkelen til det hele:

– Dette handler om en kulturendring.

Kjendisliv

Det er ikke så ofte Island er i verdensnyhetene. Landet ble en lettvint prügelknabe for selvrettferdige aviskommentatorer etter finanskrisa i 2008, da det i praksis gikk konk etter å ha lekt bank med innbilte penger for hele verden (en konkurs det for øvrig kom seg fort på beina etter). Og i 2010 stoppet flytrafikken i hele Nord-Europa på grunn av vulkanutbrudd ved Eyjafjallajökull.

Da var det mer livsglede over oppslagene da det islandske fotballandslaget sensasjonelt kom til kvartfinalen i EM 2016 gjennom blant annet å slå ut England. Og i 2021 var det igjen jubeloppslag i pressen fra Argentina til Aachen, da rapporten om Islands prøveprosjekt ble lansert – og slo fast at prosjektet var vellykket.

Erlend Angelo

En oppmerksomhet som overrasket rapportens forfatter Gudmundur Haraldsson, som har mast om disse tingene på fritiden siden 2010, uten at noen egentlig har brydd seg noe særlig.

– Jeg var ferdig med studiene og skulle ut i arbeidslivet, og ble forundret over alt maset etter krisa om at nå måtte vi jobbe mer – mer enn noen gang! For meg virket det som det rene nonsens. Vi hadde jo de samme naturressursene, den samme teknologien – så hvis vi var nødt til å jobbe mer, gjorde vi noe galt som samfunn. Det er både usunt og dårlig business, siden vi blir mindre effektive av å jobbe så lenge. For meg var det åpenbart at vi snarere måtte jobbe mindre, forteller han.

Så it-konsulenten begynte å pusle med problematikken, finne forskning på effektivitet og folkehelse og samfunnsutvikling for forskjellige arbeidstidsmodeller, og skrev noen kommentarer i avisen. Det var det ikke så mange som reagerte på, bortsett fra tenketanken Alda, som var opprettet etter finanskrisa for å jobbe for et mer demokratisk og bærekraftig Island. Siden har de hatt dette som prosjekt, med Haraldsson som drivkraft. I 2019 arrangerte de en stor konferanse med de store arbeidslivsorganisasjonene, midt i tarifforhandlingene i både offentlig og privat sektor.

IDEOLOGEN: – Hvis det gjøres riktig, kan man faktisk øke produktiviteten gjennom å senke arbeidstiden, sier Gudmundur Haraldsson. Han understreker at det selvfølgelig gjelder opp til et visst punkt, og at man ikke er maksimalt effektiv når man ikke jobber i det hele tatt ... Så  det gjelder å finne den rette balansen.

IDEOLOGEN: – Hvis det gjøres riktig, kan man faktisk øke produktiviteten gjennom å senke arbeidstiden, sier Gudmundur Haraldsson. Han understreker at det selvfølgelig gjelder opp til et visst punkt, og at man ikke er maksimalt effektiv når man ikke jobber i det hele tatt ... Så det gjelder å finne den rette balansen.

Erlend Angelo

Og i 2021 kom rapporten «Going Public: Iceland’s journey to a shorter working week», utgitt i samarbeid med den britiske tenketanken Autonomy. Der oppsummeres både prøveprosjektene og de nye tariffavtalene på Island til strålende karakter, noe som altså førte til presseoppslag verden rundt.

– Jeg ble overrasket over hvor stor interesse det var fra hele verden, sier Haraldsson.

– Og jeg håper dette vil oppmuntre folk andre steder. Men det er viktig å huske på at dette ikke er et forsøksprosjekt lenger. Det er en velferdsreform.

Tretimersdag i 2030?

I 1930 skrev John Maynard Keynes, sosialdemokratiets favoritt-økonom, en tekst om «våre barnebarns økonomiske muligheter». Det var riktignok harde tider i 1930, skrev Keynes, men han spådde at den økonomiske veksten og teknologiske utviklingen ville gå så fort at om hundre år – altså i 2030 – ville vi klare oss fint med å jobbe 15 timer i uka.

Nå er det ganske langt fra Keynes’ spådom om tretimersdagen til Islands kompliserte og mange steder relativt beskjedne arbeidstidsreform.

Det kan også virke defensivt å jobbe så hardt for å få jobbe 36-timersuke for oss nordmenn, som stort sett har tariffestet en arbeidsuke som bare er halvannen time lengre.

De internasjonale presseoppslagene om Islands prosjekt hadde ofte overskrifter om «fire dagers uke», som er blitt mantraet for arbeidstidsreform i mange land, på samme måte som «sekstimersdagen» har vært det i Norge. Men dette er altså ikke helt riktig i Islands tilfelle.

Der handler det om «fire-og-en-halvdagersuke» og «drøytsjutimersdagen» – foreløpig. Men alle vi snakket med er klare på at det er mulig å lage nye mål og planer, selv om de ikke er tallfestet ennå. Og som BSRBs Dagny og statsminister Katrin sier: Det er en kulturendring. Hele det islandske samfunnet, fra statsminister til seniorslakter, er blitt enige om at Keynes hadde rett, i hvert fall prinsipielt: Den økonomiske og teknologiske utviklingen kan og skal brukes til å jobbe mindre, og ikke mer.

Og det er til og med arbeidsgiverne enige i. Det er jo ikke så veldig overraskende at fagforbund, aktivister og rødgrønne politikere er for en slik reform, så når vi blir invitert opp på en kaffe med Kjötkompanis gründer, eier og sjef Jon Örn Stefansson, benytter vi sjansen til å høre hva han mener om dette. Dette bør jo, etter rådende ideologi, få arbeidsgivere og bedriftsledere til å hyle av smerte over tapt profitt.

BEDRIFTSEIEREN: Jon Örn Stafansson er utdannet kokk, og startet Kjötkompani i 2009 fordi han syns det ble spist så mye dårlig kjøtt på Island. Nå er det en bedrift med både kjøkken, slakteri og delikatessebutikker.

BEDRIFTSEIEREN: Jon Örn Stafansson er utdannet kokk, og startet Kjötkompani i 2009 fordi han syns det ble spist så mye dårlig kjøtt på Island. Nå er det en bedrift med både kjøkken, slakteri og delikatessebutikker.

Erlend Angelo

Men Jon Örn har ikke noe imot det, sånn prinsipielt, selv om han påpeker de samme praktiske problemene som forbundene.

– Det har vært enkelt å få til på slakteriet, men vanskeligere i butikken og på kjøkkenet. Der er det så uforutsigbart. Hvis det plutselig blir sol her en ettermiddag og alle skal ut og grille, kan vi ikke være underbemannet i kjøttutsalget, sier han.

– Så det er stor forskjell på arbeidsplasser. Men det er bra for de ansatte, og det skal bli interessant å se hvordan dette blir i lengden.

12.07.2022
07:00
11.08.2022 10:34