laster inn
To fagforeningsfaner og en god porsjon arbeiderhistorie er viet stor plass i utstillingen på Munchmuseet.
Erlend Angelo
Arbeiderbevegelsen
Se Munch-maleriene fra Freia-kantina i sommer
Freia-ansatte har gledet seg over maleriene siden 1923. Nå skal flere få se kunsten på nært hold.
Saken oppsummert
erlend.angelo@lomedia.no
«Det var mye rart med Munch og hans tynne nerver og kvinnefrykt, men han er definitivt vår mann», skriver Per Peterson i Klassekampen.
Og med vår mann, så mener han arbeidernes mann.
Peterson, som er blant mange osloborgere med med en mor som jobbet på Freia-fabrikken, blir slått ut når han får se kantinemaleriene i øyehøyde på Munchmuseet.
Det er unektelig spesielt å se de 12 maleriene i en helt annen setting enn kantinen til Freia, der maleriene henger høyt på veggen.
Det synes også Gøran Nyberg, som er klubbleder i Freiaklubben NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).
Fagforeninga ble opprettet under navnet «Chokolade- og Sukkervarearbeidernes Forening» så tidlig som 1902, og gikk inn i NNN da forbundet ble stiftet i 1923. Altså samme år som maleriene ble hengt opp.
Klubbleder Nyberg har sett utstillingen intet mindre enn to ganger.
– Det ble overraskende bra, særlig med tanke på arbeiderhistorikken som er med i utstillinga, sier Nyberg til NNN-arbeideren.
Les også: Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Munch og arbeiderne
Den såkalte Freia-frisen (altså malerier montert som et sammenhengende bånd) av Munch ble bestilt av sjokoladeprodusenten tilbake i 1922 for den nette sum av 80.000 kroner.
Det tilsvarer omtrent 2,5 millioner kroner i dag.
Verkene ble lagd til det som den gang var kvinnenes spisesal, og kom på plass i 1923.
Flere malerier var planlagt, trolig til herrenes kantine, men disse ble aldri realisert. Men skissene er med i utstillingen.
Erlend Angelo
Munch arbeidet med en arbeiderfrise som han aldri rakk å fullføre. «Arbeidere på byggeplassen» (1931-1933) var trolig tiltenkt en plass i den.
Erlend Angelo
Skisse til maleri som viser menn på til og fra fabrikken. Maleriet ble aldri lagd.
Erlend Angelo
Maleriene har kun vært utstilt utenfor Freia en gang tidligere, på nasjonalmuseet i Stockholm i 1968. Utstillingen på Munchmuseet henger til 11. oktober.
Erlend Angelo
Fanene har fått plass i hjertet av utstillingen på Munchmuseet.
Erlend Angelo
Videoer fra sjokoladeproduksjon viser også industriutvikling. De avslører samtidig en mørkere del av kulturhistorien i måten kakaoen ble hentet fra kolonier i Afrika.
Erlend Angelo
Rundt 400.000 er ventet å se maleriene i løpet av utstillingsperioden, ifølge klubbleder Gøran Nyberg ved Freia.
Senere ble maleriene flyttet, der de henger i dag i felles kantina for alle ansatte i Freia.
Arbeiderkamp i fokus
Utstillingen på Munchmuseet har derimot gjort plass til mye mer enn maleriene. Her er det også lagt stor vekt på fagforeningskamp, kvinnekamp, industriutvikling og kulturhistorie.
Og særlig arbeiderkampen står sentral. Omtrent samtidig som at Freia bestilte maleriene fra Munch, streiket «sjokoladepikene» sammen med sine mannlige kolleger.
I Arbeiderbladet trakk de sammenligninger mellom maleriene og streiken: «Mens arbeiderne holdes paa sulteløn, anbringes store kapitaler i kostbare malerier, som med tiden vil kunne selges med stor gevinst.»
Erlend Angelo
Skildringer av kvinnelige arbeidere er det svært få av i Munchs kunstnerskap. Men «Vaskekoner i trappen» og «Vaskekoner i korridoren» (1906) er hederlige unntak.
Slik gikk det heldigvis ikke. I dag er både maleriene og kantina på Freia fredet av Riksantikvaren.
Faner i hovedrollen
I boken om utstillingen skriver kurator Ana María Bresciani at utstillingen viser «det moderne fremskritts kompleksitet, og kaster lys både over det man oppnådde, og den pågående kampen for anerkjennelse, rettigheter og representasjon».
Og her spiller to historiske faner fra Freia-klubben en hovedrolle.
De to fanene har ligget lagret på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) i flere år, men har i forbindelse med utstillingen blitt restaurert for 120.000 kroner gjennom et stort spleiselag bestående av NNN, avdeling 7 Oslo og Akershus i NNN, Freia-eier Mondelez, NNN-klubben på Freia, Arbark, LO og Sparebank1 Østlandet.
– Fanene var nokså ubrukelig i den forfatninga som de var. De ble restaurert fra rundt februar til utstillinga åpna i mai, forteller Nyberg.
Et stort spleiselag var det også den første fanen ble kjøpt inn 1904. 351 kroner var mye penger for arbeiderne. Det året var snittlønn for en mannlig arbeider 16 kroner i uken, mens kvinnene i snitt tjente 9 kroner.
Les mer om fanenes historie på Arbarks nettsider
Bra flere får se kunsten
Dagens klubbleder synes det er bra at enda flere får lære om arbeiderkampen og ikke minst se kantinekunsten fra Freia.
Erlend Angelo
– Det er vel omtrent 20-25.000 som er innom årlig via besøk på Freialand, men det blir noe annet når Munchmuseet anslår 400.000 i løpet av perioden de skal henge der. Det er rett og slett veldig artig, sier Nyberg.
Erlend Angelo
Utstillingen på Munch-museet står til 11. oktober.
erlend.angelo@lomedia.no
«Det var mye rart med Munch og hans tynne nerver og kvinnefrykt, men han er definitivt vår mann», skriver Per Peterson i Klassekampen.
Og med vår mann, så mener han arbeidernes mann.
Peterson, som er blant mange osloborgere med med en mor som jobbet på Freia-fabrikken, blir slått ut når han får se kantinemaleriene i øyehøyde på Munchmuseet.
Det er unektelig spesielt å se de 12 maleriene i en helt annen setting enn kantinen til Freia, der maleriene henger høyt på veggen.
Det synes også Gøran Nyberg, som er klubbleder i Freiaklubben NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).
Fagforeninga ble opprettet under navnet «Chokolade- og Sukkervarearbeidernes Forening» så tidlig som 1902, og gikk inn i NNN da forbundet ble stiftet i 1923. Altså samme år som maleriene ble hengt opp.
Klubbleder Nyberg har sett utstillingen intet mindre enn to ganger.
– Det ble overraskende bra, særlig med tanke på arbeiderhistorikken som er med i utstillinga, sier Nyberg til NNN-arbeideren.
Les også: Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Munch og arbeiderne
Den såkalte Freia-frisen (altså malerier montert som et sammenhengende bånd) av Munch ble bestilt av sjokoladeprodusenten tilbake i 1922 for den nette sum av 80.000 kroner.
Det tilsvarer omtrent 2,5 millioner kroner i dag.
Verkene ble lagd til det som den gang var kvinnenes spisesal, og kom på plass i 1923.
Flere malerier var planlagt, trolig til herrenes kantine, men disse ble aldri realisert. Men skissene er med i utstillingen.
Erlend Angelo
Munch arbeidet med en arbeiderfrise som han aldri rakk å fullføre. «Arbeidere på byggeplassen» (1931-1933) var trolig tiltenkt en plass i den.
Erlend Angelo
Skisse til maleri som viser menn på til og fra fabrikken. Maleriet ble aldri lagd.
Erlend Angelo
Maleriene har kun vært utstilt utenfor Freia en gang tidligere, på nasjonalmuseet i Stockholm i 1968. Utstillingen på Munchmuseet henger til 11. oktober.
Erlend Angelo
Fanene har fått plass i hjertet av utstillingen på Munchmuseet.
Erlend Angelo
Videoer fra sjokoladeproduksjon viser også industriutvikling. De avslører samtidig en mørkere del av kulturhistorien i måten kakaoen ble hentet fra kolonier i Afrika.
Erlend Angelo
Rundt 400.000 er ventet å se maleriene i løpet av utstillingsperioden, ifølge klubbleder Gøran Nyberg ved Freia.
Senere ble maleriene flyttet, der de henger i dag i felles kantina for alle ansatte i Freia.
Arbeiderkamp i fokus
Utstillingen på Munchmuseet har derimot gjort plass til mye mer enn maleriene. Her er det også lagt stor vekt på fagforeningskamp, kvinnekamp, industriutvikling og kulturhistorie.
Og særlig arbeiderkampen står sentral. Omtrent samtidig som at Freia bestilte maleriene fra Munch, streiket «sjokoladepikene» sammen med sine mannlige kolleger.
I Arbeiderbladet trakk de sammenligninger mellom maleriene og streiken: «Mens arbeiderne holdes paa sulteløn, anbringes store kapitaler i kostbare malerier, som med tiden vil kunne selges med stor gevinst.»
Erlend Angelo
Skildringer av kvinnelige arbeidere er det svært få av i Munchs kunstnerskap. Men «Vaskekoner i trappen» og «Vaskekoner i korridoren» (1906) er hederlige unntak.
Slik gikk det heldigvis ikke. I dag er både maleriene og kantina på Freia fredet av Riksantikvaren.
Faner i hovedrollen
I boken om utstillingen skriver kurator Ana María Bresciani at utstillingen viser «det moderne fremskritts kompleksitet, og kaster lys både over det man oppnådde, og den pågående kampen for anerkjennelse, rettigheter og representasjon».
Og her spiller to historiske faner fra Freia-klubben en hovedrolle.
De to fanene har ligget lagret på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) i flere år, men har i forbindelse med utstillingen blitt restaurert for 120.000 kroner gjennom et stort spleiselag bestående av NNN, avdeling 7 Oslo og Akershus i NNN, Freia-eier Mondelez, NNN-klubben på Freia, Arbark, LO og Sparebank1 Østlandet.
– Fanene var nokså ubrukelig i den forfatninga som de var. De ble restaurert fra rundt februar til utstillinga åpna i mai, forteller Nyberg.
Et stort spleiselag var det også den første fanen ble kjøpt inn 1904. 351 kroner var mye penger for arbeiderne. Det året var snittlønn for en mannlig arbeider 16 kroner i uken, mens kvinnene i snitt tjente 9 kroner.
Les mer om fanenes historie på Arbarks nettsider
Bra flere får se kunsten
Dagens klubbleder synes det er bra at enda flere får lære om arbeiderkampen og ikke minst se kantinekunsten fra Freia.
Erlend Angelo
– Det er vel omtrent 20-25.000 som er innom årlig via besøk på Freialand, men det blir noe annet når Munchmuseet anslår 400.000 i løpet av perioden de skal henge der. Det er rett og slett veldig artig, sier Nyberg.
Erlend Angelo
Utstillingen på Munch-museet står til 11. oktober.
