JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norsk landbruk, selvforsyning og sosial dumping

Svenn Arne er bonde og statsviter. Han sier nei til billig-mat

Statsviter og småbruker Svenn Arne Lie er ikke imponert over målene vi har satt oss for norsk jordbrukspolitikk.
PÅ LÅVEBRUA: Svenn Arne Lie er ikke bare bonde, han tenker litt over hvorfor han er det også.

PÅ LÅVEBRUA: Svenn Arne Lie er ikke bare bonde, han tenker litt over hvorfor han er det også.

Jan-Erik Østlie

31.08.2020
10:45
01.09.2020 09:09

jan.erik.ostlie@lomedia.no

– Vi tror billigmatlinja er solidarisk, men det er den ikke, sier Svenn Arne Lie, en av de sterkeste kritikerne av retningen på dagens norske landbrukspolitikk.

Billige råvarer, lave matvarepriser

Det er med en viss spenning jeg runder TINE på Tretten som ligger helt i starten av Nordmedlia, en vei som er like lang som et uår i jordbruket. Jeg skal til 830 som ikke er et husnummer, men betyr at det er 8,3 kilometer til gården. Der har Svenn Arne Lie slått seg ned med samboer og barn. Han er født på Tretten, men dro til Bergen Universitet og ble statsviter. Deretter har han vært innom NIBIO på Ås, avisa Klassekampen, Fagforbundet og For Velferdsstaten.

Småbruket Lie nå har drevet siden 2016 sto uten drift en 20 års tid før han tok over etter onkelen til faren hans. 90 mål er det på, der halvparten er på fjellet. Han har seks kyr, 20 geiter og en del høns til husbruk.

– Det går ikke an å leve av dette, sier han.

Derfor er han i en 70-prosent stilling rådgiver i Innlandet fylkeskommune. Nytt av året er en grønnsakshage der han og samboeren dyrker det meste.

Dessuten har han skrevet to bøker sammen med journalisten Espen Løkeland-Stai – «En nasjon av kjøtthuer» og «Mellom bakkar og kjøttberg» – titlene taler nesten for seg sjøl. I den første kan vi blant annet lese følgende:

«Når bonden sitter igjen med en stadig mindre andel, mens næringsmiddelindustri og dagligvarebransje sitter igjen med stadig mer, er det dels et resultat av politiske valg, men også av maktforhold i matvarekjeden. I praksis er en stor del av overføringene til bonden gjennom jordbruksoppgjøret en subsidiering av næringsmiddelindustrien og butikkjedene, som sikres billige råvarer, og av forbrukerne, som sikres lave matpriser.»

Så det er ingen visergutt for den sittende regjering jeg skal møte i Nordmedlia 830.

Les også: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

STORFE: Litt av buskapen på gården.

STORFE: Litt av buskapen på gården.

Jan-Erik Østlie

Sjølforsyning på et krisenivå

Hva er hovedproblemet med dagens norske landbrukspolitikk?

– At den er i åpen konflikt med de vedtatte målene for jordbrukspolitikken. Det er samfunnsoppdraget til jordbruket som alltid må stå i sentrum. For hver dag som går svekkes dette. Det blir stadig mindre bruk av jord, som er det jordbruk jo handler om. Samtidig som vi importerer mer mat til dyr og folk. Norsk sjølforsyning er i dag på et krisenivå med en sjølforsyningsgrad på 35 prosent. Vi bør være sjølforsynte med det vi har forutsetninger for å produsere, sier han.

Lie mener vi selvsagt aldri når 100 prosent sjølforsyning, men undrer seg over hvorfor vi ikke kan klare 50. Og mener koronaen har gjort det åpenbart hvor avhengige vi er av sjølforsyning – ja, krisa har vist oss hvor sårbare vi er.

Landbruket mangler ikke kritikere. Hvorfor det ikke skjer noe, tror Lie skyldes primært to årsaker. For det første mener han fagbevegelsen har gitt opp og overlater jordbrukspolitikken til bøndene. For det andre er det interne motsetninger blant jordbrukerne sjøl, og flere har ingen interesse av å endre noe som helst.

Krise og selvforsyning: – Vi må gripe muligheten til å produsere mer norsk mat nå, mener NNN-lederen

I GRØNNSAKHAGEN: Her står Svenn Arne Lie midt oppe i litt av det han skal leve av framover.

I GRØNNSAKHAGEN: Her står Svenn Arne Lie midt oppe i litt av det han skal leve av framover.

Jan-Erik Østlie

Politikerne har abdisert

I «Mellom bakkar og kjøttberg» står det: «Så hvor ble det av venstresida? Den har i stor grad neglisjert denne utviklingen og jordbrukspolitikken. Det har hatt konsekvenser, ikke bare for politikken, men også for venstresidas potensielle allianse med utøvere i jordbruket. Resultatet er dessuten at skillet mellom venstresida og høyresida, på sentrale områder i jordbrukspolitikken, er blitt utydelig.»

Og Lie følger opp:

– De politiske partiene har alle sammen abdisert. Og gitt bort landbrukspolitikken til jordbruket sjøl. Et symptomatisk bilde på dette er at alle partiene har en rådgiver i landbrukspolitikken som kommer fra Bondelaget.

Lie vil framheve tre personer som nå framstår som ekte venner av norsk jordbruk: Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, Arbeiderpartiets Nils Kristian Sandtrøen og Fellesforbundets Jørn Eggum.

– De gjør mer for denne næringa enn næringa sjøl greier å gjøre til sammen, sier Lie.

Riktignok forteller Lie at fagbevegelsen har svikta jordbruksarbeiderne, men mener likevel at Eggum har vist mot i sommer når han har tatt opp problemene i grønnsaksnæringa. Skjønt, ei timelønn på kroner 123,15 er det samme som å si at nordmenn ikke skal jobbe i denne næringa, hevder Lie.

– Og næringa sjøl gjør ingenting.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum viste mot da han tok opp forholdene i landbruket i sommer, sier Svenn Arne Lie. Men i bunn og grunn mener han at fagbevegelsen har svikta jordbruksarbeiderne

Fellesforbundets leder Jørn Eggum viste mot da han tok opp forholdene i landbruket i sommer, sier Svenn Arne Lie. Men i bunn og grunn mener han at fagbevegelsen har svikta jordbruksarbeiderne

Jan-Erik Østlie

Lettere å kaste billig mat

Og så er det den tilbakevendende debatten om matvareprisene – der alle skylder på forbrukeren.

– Politikerne vil ikke støte forbrukerne, sier Lie.

Han mener at det er riktig å sette opp prisene, men da må vi forklare hvorfor vi gjør det.

– Forbrukerne blir misbrukt av alle, de brukes som hoggestabbe. Er det individuelle valg som skal definere hvordan samfunnet vårt skal se ut? spør han.

Lie vil at handlingsrommet i tollvernet skal brukes. Dessuten må vi unngå overproduksjon. Skjønt, overproduksjon mener han at politikerne styrer landbrukspolitikken mot. Nettopp for å holde matvareprisene nede.

Hva med matsvinnet?

Ingen ønsker vel å kaste mat, men er den billig nok, så er det jo mindre farlig å kaste den. Vi har aldri produsert så mye kjøtt i Norge som i dag. Samtidig har vi den laveste selvforsyningsgraden noensinne. Forstå det den som kan, sier han.

Les også: Kathrine og Gunleik driver gård i utmarka: – Målet er å ikke importere varer vi kan produsere selv

EGGPRODUSENT: Men bare til husbruk, et bidrag til egen sjølforsyning.

EGGPRODUSENT: Men bare til husbruk, et bidrag til egen sjølforsyning.

Jan-Erik Østlie

Næringsmiddelindustrien

Få bestrider at de ulike leddene i matvarekjeden fra gård til gaffel henger sammen. Spørsmålet blir derfor i hvilken grad Lie mener den feilslåtte jordbrukspolitikken skader mat- og næringsmiddelindustrien.

– Hvis denne utviklingen vi nå er inne i får fortsette, mister vi norske råvarer. Og da taper vi også legitimiteten til norske arbeidsplasser – ja, da kan TINE Tretten like godt flytte produksjonen til Litauen.

Er det noe næringsmiddelindustrien sjøl kan gjøre?

– Den kan i større grad enn nå si fra hva den ønsker for å ivareta samfunnsoppdraget. Da må den være mye mer offensiv, den må tydeligere definere hvilke politiske rammebetingelser den ønsker. Fagbevegelsen og næringsmiddelindustrien må si hva de vil og hva som skal til. Ikke bare mane fram budskapet om at «vi må tilpasse oss eksisterende rammebetingelser».

Under den pågående koronasituasjonen har ledelsen i bondeorganisasjonene slått seg sammen med arbeidsgiverne i NHO og høyreregjeringa, og laget unntak fra alle restriksjoner slik at de kan chartre fly og hente billig arbeidskraft fra Vietnam. Samtidig er 350.000 nordmenn arbeidsledige. Da kan ikke fagbevegelsen og NNN jatte med i jordbrukspolitikken.

SMÅBRUKEREN: Bredbeint skal en bonde fra Gudbrandsdalen være.

SMÅBRUKEREN: Bredbeint skal en bonde fra Gudbrandsdalen være.

Jan-Erik Østlie

Trenger ikke papegøyer

Hvilken vei går TINE og Nortura?

– Ja, hvilken rolle spiller bondesamvirkene? Hvorfor la Nortura ned anlegget sitt på Otta? spør han.

Lie legger ikke skjul på at han mener fagbevegelsen må skaffe seg en egen jordbrukspolitikk. Og konfrontere også de store jordbrukssamvirkene med denne politikken.

– Jeg syns ikke NNN imponerer i sine refleksjoner rundt norsk jordbrukspolitikk og kritikken av bondesamvirkene. Når de bare er papegøye, blir de ikke relevante i jordbrukspolitikken. Jeg sliter med å høre forskjell på synspunktene til Orkla, TINE og NNN. NNN bør selvsagt mene noe annet om norsk jordbrukspolitikk enn de store konsernene i næringa, sier Lie.

Å forstå samfunnsoppdraget

Koranakrisa har også vist oss hvor avhengige vi er av utenlandsk arbeidskraft, mener Lie.

– Hvorfor skal ikke nordmenn jobbe med mat? Har det noe med lønna å gjøre? Åpenbart, svarer han.

For skal maten bli billig, må lønna dumpes, mener Svenn Arne Lie.

Avslutningen av «Mellom bakkar og kjøttberg» går sånn: «Både bønder, forbrukere, dyr og klima tjener på at vi legger om kursen. Men da kan ikke jordbrukspolitikken overlates til jordbruket alene, mens resten av samfunnet ser en annen vei. Jordbruket selv har alt å tape på å «eie» jordbrukspolitikken alene. Det krever en allianse mellom forbrukere og bønder, ut fra en forståelse av at samfunnsoppdraget må stå i sentrum for hvordan politikken utformes.»

Men da må vi ifølge Lie forstå at en allianse ikke er en supporterklubb der det handler om å støtte MEG. Nei, man må forstå hva det felles målet er – hva samfunnsoppdraget er.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum viste mot da han tok opp forholdene i landbruket i sommer, sier Svenn Arne Lie. Men i bunn og grunn mener han at fagbevegelsen har svikta jordbruksarbeiderne

Fellesforbundets leder Jørn Eggum viste mot da han tok opp forholdene i landbruket i sommer, sier Svenn Arne Lie. Men i bunn og grunn mener han at fagbevegelsen har svikta jordbruksarbeiderne

Jan-Erik Østlie

Ingen ønsker vel å kaste mat, men er den billig nok, så er det jo mindre farlig å kaste den.

Svenn Arne Lie

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.08.2020
10:45
01.09.2020 09:09