Tillitsvalgte frykter for Grandiosaens framtid
Orkla-sjef Åge Korsvold truer med å flagge ut virksomhet om det skjer en vesentlig endring av landbrukspolitikken.
RYKER GRANDIOSAEN? Klubbleder Roger Vangen frykter for pizzafabrikkens framtid.
LO Media
jo.hestnes@lomedia.no
– Om det verste skulle slå til, frykter jeg for pizzafabrikkens framtid, sier klubbleder Roger Vangen ved Stabburet Stranda.
På pizzafabrikken på Stranda på Sunnmøre jobber 150-160 ansatte, men om fabrikken ryker får det konsekvenser for lang fler. Mange andre norske næringsmiddelindustribedrifter er underleverandører, mange transportører er involvert, samt de som sørger for deler og nytt teknisk utstyr. Men ikke minst vil det gå utover norske bønder.
Det går med om lag 10 liter melk for å produsere en kilo ost. Hvor mange melkekyr eller bønder som er involvert i denne produksjonen, har ikke Vangen tall på, men det er mange.
Konkurransedyktige rammebetingelser
– Vi har dyre råvarer i Norge. Vi er et høykostland, ikke bare er lønningene høyere, men klimaet og geografien gjør at det gjør det dyrt å produsere her til lands. Til nå har vi klart å konkurrere, og det er på grunn av effektivitet, sier Vangen, og legger til:
– Vil vi ha et landbruk her i landet, må landbruket få konkurransedyktige rammebetingelser i form av støtteordninger og tollvern.
Han minner om at fabrikken på Stranda var truet av utflagging i 1995-96. Den gang sto valget mellom Stranda og Ørebro i Sverige.
– Det som reddet oss den gangen var at vi hadde bevist vår effektivitet, samtidig som tollvernet og kompensasjonsordningen for dyrere råvarer (RÅK) var avgjørende, sier Vangen.
Han deler langt på vei sin øverste sjefs bekymring.
Hvor billig mat?
– Det er klart om det verst tenkelige skulle skje, er arbeidsplassene våre i fare. Men da vil det ikke bare gjelde oss. Det vil få store konsekvenser for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Det er grenser for hvor billig maten skal bli, sier Vangen og minner om at vi kun bruker 10-11 prosent av lønna vår på mat.
NNN har alltid ment at det er et «skjebnefellesskap» mellom landbruket og næringsmiddelindustrien. Uten et effektivt landbruk, ingen næringsmiddelindustri og omvendt. Forbundet som organiserer 20 000 yrkesaktive medlemmer i industrien, har ingen tro på framtida for en norsk næringsmiddelindustri basert på utenlandske råvarer.
– Jeg deler fullt ut Korsvolds bekymring. Vi kan ikke få ensidige endringer som kan få alvorlige konsekvenser for landbruket og næringsmiddelindustrien, sier Jan Egil Pedersen, forbundsleder i NNN.
Bekymret for tollvernet
– Det ligger mye i regjeringserklæringen som bekymrer oss. Tollvernet er det mest alvorlige. At vi ikke får noen ensidige endringer her, er helt avgjørende for landbrukets og dermed for næringsmiddelindustrien, sier Pedersen.
Med den blå-blå regjering ser flere enn NNN mørke skyer i horisonten. Det er særlig regjeringens syn på importvernet som gir grunn til bekymring.
Nå har altså Orkla-direktør Korsvold ropt et kraftig varsku.
– En utflagging av produksjonen fra Norge er ikke noe vi ønsker, men dette kan bli en realitet ved en feilslått politikk. Det er bøndene og deres tilknyttede selskaper som vil stå igjen som taperne. Likeledes vil mange industriarbeidsplasser forsvinne, skriver Åge Korsvold i et innlegg i Dagens Næringsliv. Innlegget er et kraftig angrep på økonomiprofessor Victor Normans kronikk i Dagens Næringsliv lørdag.
Kritiserer Norman
– Kronikken fra en så informert og ressurssterk person som Victor Norman er en påminnelse om at myter, fordommer og galt faktagrunnlag er en stor risikofaktor når en ny jordbrukspolitikk skal utformes, skriver Korsvold i sitt innlegg. Orkla er Norges største mat- og merkevareprodusent, med en markedsverdi på cirka 48 milliarder kroner.
Håkon Mageli, med særlig ansvar for kommunikasjon og handelspolitikk i Orkla, mener den nye regjeringen har signalisert store endringer i landbrukspolitikken, uten å være tydelig på hva som skal gjøres.
Ødeleggende
- Det verste for oss er at det blir fri import til det norske markedet for bearbeidede landbruksprodukter, eksempelvis pizza, bakervarer og sjokolade, uten å gi norsk industri mulighet for å importere råvarer. Hvis regjeringen gjennomfører en ensidig barbering av tollsatsene, da har den gjort det. Da har den i praksis nedlagt en hel industri, sier Mageli.
Nylig ble den nye Matalliansen presentert for den nye landbruksministeren, Sylvi Listhaug. Dette er en bred allianse bestående av NNN, NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og toneangivende bedrifter i næringsmiddelindustrien, som for eksempel Orkla.
Bredt utvalg
– Det Åge Korsvold skriver, er helt i tråd med Matalliansens plattform. Skal det skje noe så radikalt som omlegging av tollvernet, bør det skje etter anbefaling fra et bredt sammensatt utvalg, noe lignede som Matalliansen foreslår når det gjelder markedsregulatorrollen. Den usikkerheten som nå er skapt rundt den framtidige landbrukspolitikken, viser at Matalliansen kom på rett tidspunkt, sier forbundsleder Jan-Egil Pedersen.