Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det var knyttet stor spenning til resultatene av gårsdagens konsernstyremøte i Tine. Produksjonen for brunost har fått størst oppmerksomhet, men også tapping og distribusjon av melk i Sør-Norge var et stort tema på styremøtet.

Torsdag kom fasiten. Og den innebærer store kutt:

• Meierianleggene i Kristiansand og på Sem i Vestfold legges ned i løpet av 2025. Her jobber henholdsvis 60 og 100 ansatte.

• Ved anleggene på Frya, Sola, Jæren og Lom og Skjåk blir det produksjonsendringer.

Til sammen vil rundt 100 årsverk legges ned, skriver Tine i en pressemelding.

Men enda flere vil bli rammet. 250 blir påvirket av endringene, men den totale nedgangen ansatte ender på cirka 100 årsverk, da det vil gi økt aktivitet på noen av de resterende anleggene.

Konsernet vil spare 100 millioner kroner i året fra 2026, opplyser de.

– Å legge ned arbeidsplasser er aldri lett. Samtidig kan vi ikke skjerme oss fra den tøffe virkeligheten hvor salget av den hvite melka i TINE har gått ned med nesten 40 prosent de siste 10 årene. Kombinert med en betydelig import og en sterk konkurranse må vi være vårt ansvar bevisst å bygge TINES anleggsstruktur for fremtiden, sier styreleder i TINE, Marit Haugen, i pressemeldingen.

– Veldig sjokk

Omtrent 60 mister jobben i Kristiansand, når meieriet der legges ned i løpet av 2025

– Mange reagerer med sjokk her. Særlig på grunn av tidslinja. Vi trodde vi hadde bedre tid på oss, da særlig med tanke på oss gamlingene, at vi kunne få gå av med AFP og verdighet, sier tillitsvalgt Wenche Digervold til NNN-arbeideren.

Wenche Digervold er blant dem som står i fare for å misten AFP-rettighetene om Tine legger ned tidlig i 2025. Det gjelder flere av kollegaene i Kristiansand.

Håvard Sæbø

Hun synes Tine virker for opptatt av å redde anlegget i Oslo, som får tilført over 100 årsverk når de tar over produksjon fra Sem og Kristiansand.

– Vi spilte inn at det var mest lønnsomt å legge ned i Oslo. De sitter på en verdifull eiendom, blant annet.

– Men vi forstår at noe må gjøres. Folk drikker jo ikke like mye melk som før, det merker vi veldig godt, sier Digervold.

– Hva med beredskap?

Det gjør de også på anlegget i Sem, det andre meieriet som nå legges helt ned. Produksjonen har nesten halvert seg, men tillitsvalgt Richard Læret tror likevel Tine kommer til å angre på denne beslutningen.

– Vi er jo lillebror, men vi har kommet Oslo-anlegget til unnsetning flere ganger, som under korona. Og de har hjulpet oss når vi har hatt trøbbel. Hva skjer med beredskapen når man satser på to store anlegg i Bergen og Oslo? spør Læret.

Klubblederen forteller om sjokkerte medarbeidere under dagens allmøte.

– Vi sto av runden i 2021, og vi hadde håp om å gjøre det denne gangen også. Vi er veldig effektive, men nå ryker både produksjon og lager. Den var det ikke mange som så komme. Vi er utrolig skuffa i dag, sier Læret.

Flere runder i vente

Det er den store nedgangen i «søtmelk», som Tine kaller det – eller bare melk, som folk flest kaller det, som er bakteppet når Tine gjør sine store endringer.

• Les mer her: Nå drikker vi så lite melk her til lands at arbeidsplasser forsvinner

– Vi skulle gjerne unngått oppsigelser og nedbemanning. Dette er dessverre en direkte konsekvens av den konkurransen som er i markedet. Særlig vanlig melk har hatt sterk konkurranse over lengre tid. Både fra andre meieriaktører og andre drikkevareleverandører, samt dagligvarekjedenes egne merkevarer. Melka taper til blant annet energidrikker og brus, og da går dette dessverre utover arbeidsplasser i Tine, sier konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen til NNN-arbeideren.

Det er tøffe tider i Tine, kan konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen skrive under på.

Erlend Angelo

Han synes det er trist at så mange ansatte og deres familier får en sånn beskjed, særlig nå i trange økonomiske tider. Nå vil han og tillitsvalgtkorpset i Tine gjøre alt for å sikre en god omstilling. Samtidig er det flere prosjekter på gang i Tine, noe som betyr at det trolig vil komme flere nedbemanninger.

– Vi har en egen omstillingstillitsvalgt som skal hjelpe de lokale tillitsvalgte og ansatte. Alle medarbeidere skal ivaretas på best mulig måte, understreker Johansen.

Brunosten rammes også

Mye av oppmerksomheten i prosessen har i media handlet om brunostproduksjonen i Gudbrandsdalen.

Tine har besluttet at det fortsatt skal produseres Tine-brunost i Gudbrandsdalen, men også her blir det endringer i produksjonen.

Ordinær produksjon av G35 flyttes nemlig vekk fra meieriet i Lom og Skjåk, og overtas av Byrkjelo og Storsteinnes.

Allerede i dag utgjør anlegget i Lom og Skjåk bare opp mot ti prosent av total produksjon av «rauosten».

Tine skriver derimot i pressemeldingen at de vil satse på et eget konsept for produksjonen i Gudbrandsdalen.

Det betyr likevel en nedbemanning på meieriet. Hvor mange av de 17 ansatte som rammes gjenstår å se, ifølge Tine.

– Det er en mørk dag for Tine. For våres del er vi skuffa. Det kunne vært verre, men vi skulle ønsket det ble bedre. De ansatte blir usikre når det blir nedbemanninger, selv om vi ikke vet hvor mange som blir rammet, vi får se hvor mange som er igjen om to-tre år, sier tillitsvalgt Kjell Magne Lunna på Lom og Skjåk-anlegget.

En mørk dag for Tine, sier Kjell Magne Lunna ved meieriet i Lom og Skjåk.

Erlend Angelo

– For min egen del mener jeg Tine har ilagt kvalitet for lav verdi i denne prosessen, fortsetter Lunna.

Som sammen med kollegaene nå skal utvikle en ny ost. Det nye konseptet er ikke gryteklart, men det skal involvere blant andre kjendiskokk og lokalpatriot Arne Brimi.

– Dette er et veldig spennende prosjekt med et stort potensial. Og jeg mener det er en helt riktig vei å gå med tanke på tiden vi lever i, sier Brimi i pressemeldingen.

– Vi ser vel for oss en ost som bygger på G35, men det blir en litt annen variant, tipper jeg. Den blir forhåpentlig klar til andre halvår 2024, opplyser Lunna.

Det blir fortsatt gryteproduksjon på Tine-anlegget i Lom og Skjåk.

Erlend Angelo

Anlegget i Lom og Skjåk fortsetter med ordinær produksjon av gryteproduserte produkter som søst, gomme og dravle, samt noen utvalgte brunostvarianter som Bestemorost, Geitost stølstype og Innherred fløtemysost.