Produksjonsanlegget som ble bygd på Hasle i Oslo i 1932. På den tida var Hasle for bygda å regne, og det var god plass. Bygget på Haslevangen skal ha vært Nordens største da det ble bygd.
Ukjent
Vinmonopolet fyller hundre år. Det kan vi takke fiskespisende franskmenn for
Vinmonopolet er en populær 100-åring, men sånn har det ikke alltid vært. De beryktede – og forhatte – køene har for eksempel foreviget ordet polkø i norske ordbøker.
erlend@lomedia.no
30. november fyller selveste Vinmonopolet hundre år.
Det har en lang, og delvis brokete, historie bak seg. Men vi må spole tida enda litt lenger tilbake, om vi skal forstå litt mer om Vinmonopolets opprinnelse.
Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 sank avgiftene på alkohol. Det var starten på en kraftig økning i alkoholkonsum blant nordmenn.
Et misbruk som utover 1800-tallet ga en voksende avholdsbevegelse. Også arbeiderbevegelsen engasjerte seg i kampen for å få ned alkoholforbruket.
TAPPERI: Vinmonopolet bygget sitt eget produksjonsanlegg på Halse i Oslo i 1932, her fra tapperiet en gang mellom 1933-1940.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
Og avholdsbevegelsen lyktes i sin forkynnelse om alkoholens uvesen. I 1913 var nesten hele Norge tørrlagt. Kun 13 kommuner solgte vin og brennevin. Og i 1916 ble et nasjonal vin- og brennevinsforbud innført. Også i 1919 stemte det norske folk ja til å beholde forbudet.
Men så, bare tre år senere, blir selveste Vinmonopolet dannet. Hva skjedde?
Tøffe krav fra Paris
Vel, svaret ligger i handelspolitikken og press fra mektigere nasjoner sør i Europa. Viktige handelspartnere for norsk fisk – land som Portugal, Spania og Frankrike – mente nemlig det var på høy tid at de fikk eksportere sine varer til Norge, og ikke bare omvendt.
Frankrike satte hardt mot hardt, og etter nær sagt en diplomatisk krise ble Vinmonopolet dannet 30. november 1922.
Ikke som en støtte til avholdssaken. Ikke for å gi Norge et godt utvalg av alkoholdige drikkevarer. Men for å sikre gode handelsavtaler på kontinentet.
Hestene hoster
Norge forpliktet seg til å ta imot en anselig mengde konjakk fra Frankrike, men dette var jo ulovlig å drikke, for brennevinsforbudet gjaldt fortsatt. Det fantes dog et aldri så lite smutthull: Brennevin var godkjent til medisinsk bruk – både på mennesker og hostende hester.
Det var ikke måte på hvor mange hester som hadde hostesjuken til tider … En lege skal visstnok ha skrevet ut 48.657 brennevinsresepter i løpet av ett år.
Det var også utstrakt smugling og hjemmebrenning på denne tida, må legges til. Så det var kanskje like greit at forbudet ble opphevet.
I 1926 gikk nordmenn igjen til urnene. Denne gangen med flertall for å gjeninnføre legalt salg av vin og brennevin – og forbudstiden var offisielt over.
Offentlig skandale
En oppmykning i lovgivninga til tross: Vinmonopolet fikk en røff start. Allerede i 1930 opplevde selskapet sin første offentlige skandale.
Etter kraftig kritikk om kameraderi og korrupsjon gikk en del av Vinmonopolets toppledelse til et privat søksmål for å få bukt med beskyldningene.
Midt oppi alt dette forsvant Vinmonopolets første administrerende direktør, Axel Brodersen, til Canada for å selge norske brennevin der. Forretningsideen var at kalde canadiere trengte norsk akevitt til å varme seg på.
Men, Brodersen glemte å sjekke i forkant at det var brennevinsforbud også i Canada på denne tida. Hele turen endte med koldbrann i beinet og et mislykket forretningseventyr.
Og rettssaken hjemme i Norge? Et knusende tap for de involverte i Vinmonopolet og full offentlig skandale, der ledelsen rette og slett måtte trekke seg.
Dette har for øvrig en direkte sammenheng med dagens innkjøpsordning i Polet, som baserer seg på blindsmaking. Det vil si at vinens kvalitet, og ikke for eksempel produsent, er det viktigste når Vinmonopolet velger hva som skal stå i hyllene.
Dette prinsippet ble innført i 1932 som følge av skandalen i 1930.
Alkoholslottet bygges
Nordmenn var i hovedsak et øl- og brennevinsdrikkende folk på denne tida.
Det var derfor naturlig å bygge ut en egen produksjon for brennevin – og de nye produksjonslokalene på Hasle i Oslo ble bygget.
For seks millioner kroner fikk den norske stat bygget det som er sagt å være Nordens største bygg i 1933 – eller «et slott til ære for Kong Alkohol», som avholdsbevegelsen kalte det.
LYSE TIDER: Det var nok god stemning på Vinmonopolet i 1947. Krigen var over og folk var tørst. Året før ble det satt en rekord i akevittsalg som visstnok står fortsatt her til lands.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
Anlegget bidro mye til at Vinmonopolet kunne produsere og holde åpent også gjennom krigen.
Fra forbud til køforbud
Det var likevel stor mangel på det meste, både under og i årene etter krigen. Noen få flasker «originalvarer», altså importerte varer, ble gjort tilgjengelig hver torsdag – noe som medførte lange køer i hovedstaden.
I polkøene kunne man finne «profesjonelle» køarbeidere, som sågar annonserte i avisene: «Vi står i alle slags vær. Ring Kø-assistansen» leste den ene.
Og kø-assistentene fikk brukbart betalt. Betalinga skal ha vært opp mot 25 kroner for en natt i kø. Til sammenligning kostet den billigste whiskyen 19,50 kroner.
Det var så klart rikfolket som hadde råd til å betale folk til å stå i kø for seg. Men også den vanlige arbeider kunne stille seg i kø for å sikre seg noen flasker til egen husholdning. Ikke nødvendigvis for å drikke; det var valuta å ha originalflasker – enten gjennom å selge det på svartebørs eller for å bytte seg til rasjonerte varer.
KØFORBUD: Politimannen sjekker Freia-klokka på Egertorget i Oslo, og må konstatere at det er greit at folket starter spurten inn mot Vinmonopolets lokaler. Køforbudet under krigen medførte at mange «tilfeldigvis» rusla rundt i Oslos gater på morgenkvisten.
Per Drognæss/Vinmonopolet
Køene ble til slutt så hissige at det faktisk kom et forbud mot kø under krigen.
Det endte bare med at folk «tilfeldigvis» gikk rundt i gatene før butikkene åpnet, og det ble rene spurtoppgjør for å komme først inn i butikkene.
Streikevillige
Også blant de ansatte har det vært en del tøffe oppgjør opp gjennom årene.
Det var populært å ta ut arbeiderne på Hasle, altså de som produserte brennevin og tappet vin, i sympatistreik.
Så populært at Venstre allerede i 1933 innførte streikeforbud for dem gjennom en egen lov. En lov som sto varte helt til 1949.
POLKONTOR: Et bilde fra mai 1951, i Vinmonopolets utsalg i Storgata 33 i Oslo. Der NNN-arbeideren har kontor i dag!
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
Etter krigen sakker de ansatte på Hasle akterut i lønnsutviklingen, og opplever samtidig et elendig samarbeidsklima med ledelsen.
I 1978 kommer derfor den første tariffstreiken på 45 år, noe som starter et særdeles urolig tiår i Vinmonopolet historie.
STREIK: Det ble glissent i utsalgene i 1978, under den første tariffstreiken i Vinmonopolet på 45 år.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
78-streiken endte med at de ansatte følte seg lurt.
Så i 1982 streiker de ansatte på Hasle ny. I hele hundre dager står de ansatte på for krava – med større suksess denne gang.
NY STREIK: Streiken i 1978 ble blant annet ødelagt av statlig nekt mot lønnsøkning, og dermed endte produksjonsarbeiderne i Vinmonopolet i ny streik fire år senere. Her er Tom Bader, Harald Risvold og Helge Kise for å stå på stand.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
Men. Streiketiåret er ikke over for det. Det u-glade 80-tallet kulminerer nemlig i en ulovlig streik i 1986.
I Vin- og Brennevinarbeidernes historiebok har dette kapitlet betegnende nok fått tittelen «Fra kald krig til åpen konflikt».
Ulovlig streik og rettssak
Den åpne krigen startet riktignok med en relativt uskyldig episode.
Etter en krangel med en mellomleder ble Håkon Høst pålagt å bytte avdeling. Det nektet Høst – og dermed ble han avskjediget. Altså oppsagt på dagen.
De ansatte tolka avskjedigelsen som et angrep på en dyktig tillitsvalgt. Høst var nemlig klubblederen som hadde loset dem gjennom den lange streiken fire år tidligere.
På et medlemsmøte stemte 206 av 207 for å gå ut i streik, noe som er et direkte brudd på fredsplikten som ligger i tariffavtalen.
HØSTSTORM: Håkon Høst var klubblederen som selv var stormens øye da arbeiderne ved produksjonsanlegget på Hasle gikk ut i ulovlig streik. Her fra november 1986 da streiken var et faktum.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
Men de ansatte følte ikke de hadde noe valg. Avskjedigelsen av Høst endte til slutt med en fem uker lang ulovlig streik, to rettssaker og utskiftning av polets ledelse og styre. «En ganske bra fangst for en uskyldige liten hendelse» som det står formulert i foreningens egen historiebok.
Også de tillitsvalgte måtte «sone» i etterkant av den ulovlige streiken. Syv av de tillitsvalgte ble suspendert fra sine verv i to år.
Skilsmisse
For NNNs del endte historien med Vinmonopolet ti år senere, i 1996.
Innføringa av EØS-avtalen gjorde at Vinmonopolet ble nødt til å skille ut produksjonen fra salget. De ansatte i produksjonen ville gjerne fortsette i Vinmonopolet, men det var ingen bønn: Med EØS-avtalen tvang opprettelsen av Arcus seg fram, der en sterk NNN-klubb eksisterer den dag i dag. (I Vinmonopolets butikker er det stort sett Handel og Kontor som organiserer de ansatte.)
For Vinmonopolet ellers opplevde man en gryende motstand utover 90-tallet.
Med 114 butikker, mot cirka 340 i dag, var det mange som hadde lang reisevei for å få handlet. Og fortsatt var det lange køer, med handel over disk.
DAGEN I DAG: Slik ser polene ut i dag, selvbetjent med et bugnende utvalg. Vinmonopolet endte nylig på tredjeplass i en nasjonal omdømmekåring.
Erlend Angelo
Moderniseringa startet, med flere butikker og utvidede åpningstider.
Det største og viktigste grepet var nok likevel selvbetjening. De første 14 selvbetjente polene kom som et toårig prosjekt i 1998 – og resten er som kjent historie.
I dag har alle pol selvbetjening, og Vinmonopolet står støtt blant befolkningen. På Ipsos omdømmekåring kom Vinmonopolet nylig på tredjeplass.
Det er med andre ord lite som tyder på at hundreåringen går i grava med det første.
Kilder: Vinmonopolets podkast om Vinmonopolets historie, Vinmonopolet.no, historieboka fra Vin- og Brennevinarbeidernes forening «85 år for bedre kår» og samtaler med Erik Hagen, pensjonert tillitsvalgt i Vinmonopolet/Arcus.
