NTB

steinar.schjetne@ntb.no

I debatten i Stortinget etter Aaslands redegjørelse om kraftsituasjonen hevdet Frp-leder Sylvi Listhaug at dagens energikrise er politikerskapt og først og fremst skyldes de to nye utenlandskablene.

– Slutt å skylde på krigen i Ukraina. Disse problemene startet før krigen. Allerede i fjor sommer økte energiprisene kraftig, sa Listhaug.

Det reagerer Aasland på.

– Det er skremmende at noen så sterkt fra Stortingets talerstol ikke vedkjenner seg at det er Putins angrepskrig og konsekvensene av måten han strategisk bruker gassleveransene til Europa på, for å splitte og så fortvilelse, som er en av hovedårsakene til krisen vi står i.

– Det er ikke Stortinget verdig overhodet, sier han til NTB.

Benekter ikke

Overfor NTB sier Listhaug at hun ikke benekter at Ukraina-krigen og russiske gassleveranser har bidratt til økte strømpriser.

– Nei, nei, det er jo helt klart. Men det å ensidig skylde på det, som de andre partiene forsøker seg på, det går vi ikke med på, sier hun.

– Selv om krigen er en viktig årsak, så er den en del av en større sak som delvis også er politikerstyrt fra Norge, der vi også har en del av ansvaret for de tabbene som ble gjort. Men da må vi som er politikere, bidra til å ordne opp i det, og det er det vi etterlyser politisk vilje til å gjøre.

– Stort sprik

I to timer debatterte de folkevalgte kraftsituasjonen og de galopperende strømprisene, før møtet endte med at et flertall stemte ned Rødts forslag om å hastebehandle de i alt 94 framlagte forslagene.

Forslagene blir dermed sendt til behandling i energi- og miljøkomiteen – uten krav til hastebehandling. Det ble altså ikke gjort noen vedtak etter møtet.

– Jeg tror folk blir skuffet over at Stortinget ikke umiddelbart tar grep for å sikre lav og uforutsigbar strømpris. Det er alvor og det haster, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB i etterkant.

Sprikende opposisjon

Olje- og energiministeren mener at debatten, og alle de forskjellige forslagene, viser at det er stort sprik i opposisjonen.

– Det finnes ingen ens oppfatning av hvordan man skal løse denne situasjonen, sier han.

Og fortsetter:

– Jeg opplever at den retningen regjeringen har staket ut, med en kortsiktig løsning med strømstøtte til husholdningene og bedriftene og langsiktige tiltak for raskere behandlingsløp for å få på plass nett og ny kraftproduksjon, er det som er det samlende.

Lommerusk?

Aasland reagerer også på at Listhaug karakteriserte strømstøtten til bedrifter på 3 milliarder, som regjeringen la fram før helgen, for lommerusk. Han viser til at regjeringen i tillegg har gitt 41 milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene.

– Å bruke rundt 44 milliarder kroner for å avhjelpe virkningene av situasjonen er ikke «lommerusk», sier Aasland.

Listhaug viser til at det var ordningen til bedriftene hun snakket om.

– Jeg viste konkret til støtteordningen som går til bedriftene. Den er på 3 milliarder kroner. Det kaller jeg lommerusk ja, i den store sammenhengen. Spesielt når vi vet hvor mye næringslivet har betalt inn det siste året i ekstreme strømpriser.

Under redegjørelsen varslet Aasland at regjeringen vil legge fram sitt forslag til strømstøtte til bedriftene i Stortinget 30. september. Da har de også mål om å legge fram en sak om å øke strømstønaden for husholdningene.

Les også: Strømdemonstrasjon: – Det frie markedet og kablene er problemet