NTB

Snart et år har gått siden Israel nektet å fornye arbeidstillatelsen til den palestinske kvinnen.

Når utleieren sender politiet på døra hennes, gjemmer hun seg i en moské i nærheten.

– Min største frykt er å bli kastet ut av hjemmet mitt. Hvor skal vi sove? På gaten, spør hun og tørker tårene.

Hanadi Abu Zant er blant rundt 115.000 palestinere som mistet arbeidstillatelsen i Israel etter Hamas-angrepet i oktober 2023.

Nå forsøker de å livnære seg i de okkuperte områdene, der det er få jobber og langt lavere lønninger.

Tar sjanser

Mange palestinere på Vestbredden har de siste par årene måttet selge eiendeler eller ta opp gjeld for å betale for mat, strøm og barnas skolepenger.

Andre har betalt store beløp på svartebørs for arbeidstillatelse eller har tatt sjansen på å snike seg ulovlig inn i Israel. Der risikerer de å bli arrestert eller i verste fall skutt av soldater som mistenker dem for å være militante.

Israel har okkupert og kontrollert Vestbredden siden 1967 og hevder at de ikke er forpliktet til å utstede arbeidstillatelser til palestinerne der.

Tusenvis av palestinere får imidlertid lov til å jobbe i de ulovlige israelske bosetningene på Vestbredden.

Skyhøy ledighet

Verdensbanken har advart om at økonomien på Vestbredden er i fare for å kollapse på grunn av Israels restriksjoner.

Arbeidsledigheten skjøt i fjor i været til nesten 30 prosent, mens den lå på rundt 12 prosent før Hamas-angrepet som utløste krigen på Gazastripen.

Før krigen jobbet titusenvis av palestinere i Israel, de fleste innen byggeindustrien og i servicenæringer.

Lønningene i Israel er ofte mer enn dobbelt så høye som på Vestbredden, der israelske bosettere tar over stadig større områder og der israelske veisperringer og restriksjoner tynger økonomien.

Milliardtap

Palestinere som jobbet i Israel tilførte i 2022 nærmere 40 milliarder kroner til den palestinske økonomien, ifølge den israelske tankesmia Institute for National Security Studies.

Det tilsvarte rundt to tredeler av den palestinske selvstyremyndighetens budsjett det året.

Israel skjerpet nylig kontrollen ytterligere over det okkuperte området til protester fra FN og andre som kaller det en «trinnvis de facto annektering».

Tomt kjøleskap

Etter at ektemannen forlot henne for fem år siden, fikk Hanadi Abu Zant jobb ved et matpakkeri i Israel. Der tjente hun drøyt 13.000 kroner i måneden, noe som var nok til å forsørge de fire barna.

Da krigen brøt ut i oktober 2023 mistet hun arbeidstillatelsen, men trodde først at det bare ville vare et par måneder. For å klare seg begynte hun å bake for venner.

Nå har det gått over to år, og hun vet ikke hva fremtiden vil bringe.

Risikerer livet

Hasan Joma, som før krigen bisto palestinere med å finne jobb i Israel, har lite å tilby.

Palestinske mellommenn med kontakter i Israel krever nå tre ganger så mye for å skaffe slike arbeidstillatelser, forteller han.

Det antas at titusenvis av palestinere jobber ulovlig i Israel, men ingen vet sikkert, sier økonomiprofessoren Esteban Klor ved Det hebraiske universitetet.

Noen av dem risikerer livet ved å ta seg over den 9 meter høye muren og gjennom hull i sikkerhetsgjerdene som Israel har reist langs grensa til Vestbredden.

Fengslet

Shuhrat Barghouthis mann var en av dem, men ble tatt til fange. Nå har han sittet fengslet i Israel i fem måneder.

Før krigen jobbet de begge i Israel og tjente til sammen over 54.000 kroner i måneden. Nå er inntektene borte og gjelda på 130.000 kroner.

– Kom og se kjøleskapet mitt, det er tomt. Jeg har ingenting å gi barna mine, sier hun.

Kjøleskapet til Shuhrat Barghouthi er tomt. Før Gaza-krigen jobbet både hun og ektemannen i Israel, der de til sammen tjente over 54.000 kroner i måneden. Nå har begge mistet arbeidstillatelsen, og han sitter fengslet i Israel etter å ha tatt seg ulovlig inn i landet på leting etter arbeid. 

Nasser Nasser / AP / NTB

Shuhrat Barghouthi har ikke råd til å varme opp leiligheten, og hun har heller ikke betalt husleie på to år. Barna må ofte legge seg sultne.

Noen ganger har utleieren strødd eiendelene hennes i gaten i et forsøk på å kaste henne ut, forteller hun.

Jobber i bosetninger

Av de rundt 48.000 palestinerne som jobbet i israelske bosetninger før krigen, har mer enn 65 prosent fått beholde tillatelsene sine, ifølge den israelske organisasjonen Gisha.

Hvorfor disse palestinerne får arbeidstillatelse, men ikke de som tidligere jobbet i Israel, vil israelske talspersoner ikke svare på.

Palestinere som jobber i bosetninger, vil bare la seg intervjue mot løfte om anonymitet av frykt for reaksjoner.

De forteller at de nå lever på arbeidsgivernes nåde, og at israelske vakter til tider sjekker telefonene deres.

Andre land

Israel har vendt seg til andre land for å hente gjestearbeidere som kan fylle jobbene som tidligere ble holdt av palestinere, men dette har skapt språkmessige utfordringer.

Palestinere som har jobbet i Israel, snakker som oftest flytende hebraisk, noe utenlandske arbeidere ikke gjør.

Da Indias statsminister Narendra Modi nylig besøkte Israel, ble det inngått en avtale om at ytterligere 50.000 indiske gjestearbeidere skulle få arbeidstillatelse de neste fem årene.

Nærmere 200.000 utenlandske gjestearbeidere befinner seg alt i landet, mange av dem fra India, Sri Lanka, Malawi og Kina.

Skaper problemer

Den israelske entreprenøren Raphael Dadush sier myndighetens beslutning om å nekte palestinere arbeidstillatelse bidrar til forsinkelser.

Før krigen var over halvparten av hans ansatte palestinere, og forsøk på å erstatte dem med kinesere har skapt problemer.

Dadush sier at han forstår Netanyahu-regjeringens beslutning, men mener at det er på tide å la palestinske arbeidere returnere til Israel.

Det samme mener Assaf Adiv, som leder Maan, en israelske gruppe som arbeider for palestinske arbeideres rettigheter.

– Alternativet til arbeid i Israel, er sult og fortvilelse, sier han.

(©NTB)

nils.inge.kruhaug@ntb.no