Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Når folk over hele landet samler seg til 1. mai-markeringer i gater, forsamlingshus og torg, er det med et alvor og en solidaritet som strekker seg langt utover Norges grenser.

Årets innsamlingsaksjon går til Norsk Folkehjelps aksjon «Folk forandrer verden».

Organisasjonen har selv måttet si opp 300 ansatte som følge av Trumps kutt.

Rammer tusenvis

For mens bistandskutt fra USA under Trump-administrasjonen har rammet tusenvis av hjelpearbeidere og sårbare samfunn verden over, står norske grasrotkrefter opp for å tette hullene og holde håpet oppe.

Totalt har 38 prosent av organisasjonens sivilsamfunnspartnere i over 20 land blitt berørt av frysing av midler – og de fleste som rammes, jobber med rettighets- og demokratiarbeid, likestilling, småbønders rettigheter og humanitær respons.

Kuttene har ført til at helseklinikker og skoler har stengt, matutdeling har stoppet opp, og livreddende hjelpetiltak er satt på vent. Minehundarbeidet er minimalt påvirket.

2025 kan bli avgjørende

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp skal selv markere 1. mai på Sørlandet i år.

Han understreker at 2025 er året hvor mye kan bli avgjort.

– Det blåser en iskald vind fra ytre høyre over hele verden. Demokratiet er under press, og sårbare grupper settes opp mot hverandre, sier han.

Dette vil han også ta opp i sin 1. mai-tale. Johansen mener Trump sine kutt er fatale.

– Når det kuttes i bistand, kuttes det ikke bare i livreddende hjelp, det kuttes i tiltak som er med på å forebygge konflikt, til de som står i frontlinja for å forsvare demokrati, folkerett og menneskerettigheter.

– Det svekker hele fremgangen i internasjonalt samarbeid som vi har hatt siden andre verdenskrig, sier han.

I en slik tid, er det ekstra viktig å løfte fram menneskene som kjemper mot urett i verden over, mener han.

– De gir meg tro og håp i vår felles kamp for en bedre verden, sier Johansen.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Martin Guttormsen Slørdal

Norsk innsats gir håp

Nå håper Johansen og de andre folkehjelperne at de skal klare å mobilisere til støtte for de som står i fronten for rettferdighet, enten det er i Gaza, Sudan, Ukraina eller på Vestbredden.

Innsamlede midler går direkte til lokale partnere som redder liv, gir rettshjelp, beskytter sivile mot vold og kjemper for demokratiske rettigheter.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Ingvild Vetrhus er dette arbeidet viktigere enn noen gang.

I Ukraina har kutt i bistand ført til at Norsk Folkehjelp sin lokale partner Convictus har måttet stenge ned tjeneste sine i Kharkiv-regionen. Dette er en organisasjon som jobber med å hjelpe ofre for seksuell og kjønnsbasert vold.

Nå er 83 saker som handler om seksuell vold er blitt lagt på is. Flere av sakene gjelder ofre som er utsatt for seksuell vold på grunn av krigen i landet.

I løpet av det siste året har også Norsk Folkehjelp måttet si opp 300 ansatte i Irak, Afghanistan, Tadsjikistan, Angola og Jemen som følge av kutt i amerikansk bistand.

I Sudan, der verdens største humanitære katastrofe utspiller seg, har over 35 prosent av lokale hjelpeorganisasjoner måttet si opp ansatte.

Og i Irak har tusenvis av nødhjelpsarbeidere mistet jobben, med dramatiske ringvirkninger for kvinner og unge, ifølge Vetrhus.

Palestinsk støtte

Særlig i Palestina, der lidelsene har nådd et historisk nivå, er behovet for støtte enormt mener hun.

Lokale partnere kjemper for å sikre mat, rettigheter og trygghet for palestinske familier som rammes av vold og fordrivelse.

På Vestbredden har Palestinian Farmers Union opprettet «frihetsgårder» for å beskytte bønder mot angrep og sikre at de kan dyrke jorden sin.