Privatisering i Forsvaret:
Ansatte advarer mot privatisering av vedlikehold i Forsvaret
Neste uke kan forsvarssjefen vedta en stor privatisering av vedlikehold i Forsvaret. De ansatte er bekymra for beredskapen.
VEDLIKEHOLD: Verkstedet der langtransportkjøretøyene til Forsvaret blir vedlikeholdt er foreslått nedlagt.
Erik Drabløs / Forsvaret
anders@lomedia.no, erlend.angelo@lomedia.no
Neste uke skal forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ta stilling til om Forsvaret skal konkurranseutsette deler av vedlikeholdet de utfører i dag. Det skal spares over 300 millioner kroner på vedlikehold, og forslaget fra Forsvarsstaben er å kutte 150-170 stillinger i Luftforsvaret og å legge ned Hærens verksteder i Bardufoss og Elverum. Dette skal spare rundt 50 stillinger.
Vedlikeholdet skal ifølge forslaget heller utføres av «strategiske drift og beredskapsavtaler med norsk forsvarsindustri».
LO-forbundene Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Fellesforbundet kaller dette ren privatisering, og er bekymra for konsekvensene.
Les også: Forsvarssjefen vil kutte 317 millioner kroner på vedlikehold i Forsvaret
Er redd beredskapen svekkes
Forbundene organiserer mange av de ansatte i Forsvaret, og de frykter en privatisering av disse oppgavene vil svekke beredskapen i Norge.
Samtidig er de bekymra for kostnadene. Ifølge de tillitsvalgte vet ikke Forsvaret hva kontraktene som skal inngås kan komme til å koste. De har ingen tro på at det er særlig med penger å spare med denne løsningen.
Forbundsleder Torbjørn Bongo i NOF sier han er skuffa over Forsvarsstaben, som han mener ikke lytter til advarslene.
– Tallgrunnlaget er ikke i nærheten av å være realistisk, og jeg spår at dette blir dyrere enn det er i dag. De har beregnet 0 i kostnad på hva prisen blir på å kjøpe tjenestene, sier Bongo.
De ansattes organisasjoner har hatt fem punkter som er viktige for dem i organisering av vedlikeholdet: at den skal være kostnadseffektiv, sikrer beredskap, bygger kompetanse, er fleksibel og bidrar til evne til å løse oppgavene.
– Det blir dyrere enn i dag. Samtidig gir dette forslaget negativ effekt på de fire andre punktene. Hvorfor skal man gjennomføre en ordning som sannsynligvis blir dyrere og dårligere på de andre områdene? Dette er en alvorlig situasjon for Forsvaret, og en så alvorlig situasjon at vi ikke kommer til å gi oss på det, sier Bongo, som varsler at saken vil bli brakt inn på den politiske arenaen.
Opptatt av Forsvarets beste
Han er også svært skeptisk til hvilken rolle ansatte i private selskaper skal ha i både krigssituasjoner, beredskapsoppdrag eller på øvinger som kan innebære å bli sendt ut over tid.
At forslaget legger opp til at de over 200 ansatte skal kuttes gjennom naturlig avgang, mildner ikke Bongos kritikk.
– Det er isolert sett en fin tanke, men dette har Forsvaret rutiner for uansett. Det som er viktig for oss er om vi har nok kapasitet til å løse oppdraget og om dette er den mest kostnadseffektive og beste løsninga for Forsvaret, sier han.
Verkstedene som er truet driver i dag med vedlikehold av håndvåpen og lastebilene til Forsvaret.
– Dette må gjøres andre steder. Men hvor mye penger er lagt inn for å bygge opp kapasiteten på et annet verksted? 0 kroner. Det er også åpenbart lagt inn 0 kroner i investering for å gjenskape kompetansen et annet sted. Vi tror dette blir en betydelig kostnad, sier han.
Leder Tom-Rune Klemetsen i NTL Forsvaret støtter Bongos kritikk:
– Når omstillingen er ideologisk motivert, da er faglige råd og medbestemmelse helt uvesentlig. Det kan både få store økonomiske konsekvenser og sikkerhetsmessige konsekvenser, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
Fellesforbundet: – Går på troverdigheten løs
Privatisering i Forsvaret er ikke noe nytt, men Fellesforbundet roper nå et varsku over tempoet denne prosessen gjennomføres i.
– Våre tillitsvalgte er bekymret for beredskap, forsvarsevnen og troverdigheten til Forsvaret. Hvor stor avskrekkende virkning får Forsvaret om for eksempel et russiskeid selskap skal gjøre vedlikeholdet vårt? spør Hege Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet.
Forbundet har i overkant av 1.000 medlemmer som er sivilt ansatte i Forsvaret. De er bekymret for både egne jobber og forsvarsevnen. Over 300 millioner skal spares innen 2020 – de er allerede borte på 2019-budsjettet.
– Det er ingen tvil om at Forsvaret har startet i feil ende her. Pengene skal spares uansett behov. Og prosessen gjennomføres et sånt tempo at de ansatte ikke blir gitt anledning til å bidra, understreker Espe.
Usikker på regnestykkene
Forbundssekretæren håper nå at Forsvaret lytter til fornuft. Særlig med tanke på forsvarsevnen, men også hva gjelder økonomien i sparetiltakene.
– Dette er høykompetent arbeidskraft. Vi vet at de kommer godt ut i økonomiske sammenligninger med det private. Og hva er det egentlig å spare på å fjerne 50 fra et verksted, kjøpe tjenesten privat og ansatte 25 stykker til å administrere dette? sier Espe.
Første uka i 2019 er det møter mellom LO og Forsvarsdepartementet. Håpet er at en mer helhetlig prosess kan settes i gang.
– Departementet må forstå at dette kan ramme beredskapsevnen vår. Dette er alvor, understreker Espe.
(Saken fortsetter under bildet.)
Hege Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet, er bekymret for forsvarsevnen om de varslete kuttene kommer.
Erlend Angelo
Svarer etter at beslutningen er fattet
FriFagbevegelse har mottatt følgende uttalelse fra Forsvaret etter å ha viderebragt kritikken fra de tillitsvalgte:
«Nåværende langtidsplan for Forsvaret legger opp til at forsvars-, sikkerhets- og næringspolitikk i større grad skal sees i sammenheng. Det er med utgangspunkt i dette, utviklet et nytt vedlikeholdskonsept for Forsvaret.
Konseptet baserer seg på sentralisert styring av alt vedlikehold, og en samling av landverkstedene i FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon, red.mrk.). Konseptet legger videre til grunn en endring innenfor vedlikehold i Luftforsvaret med større innslag av sivil industri, og mer fleksibel ressursutnyttelse mellom Luftforsvaret og industrien.
Nytt konsept for vedlikehold har til hensikt å sikre nødvendige ressurser til å vedlikeholde Forsvarets materiell i daglig bruk og operasjoner, samt sikre tilstrekkelig beredskap.
Nye løsninger må i tilstrekkelig grad ivareta FSJs (forsvarssjefens, red.mrk.) krav til:
Beredskap og operative krav, herunder i tilstrekkelig grad å ivareta fortløpende leveranser.
Faglige og funksjonelle krav til vedlikeholdsorganisasjonen. Krav til personellet og ivaretakelse av folkerettslige forpliktelser.
FST (Forsvarsstaben, red.mrk.) har mottatt innspill fra alle involverte DIFer (driftsenheter, red.mrk.), disse er vurdert og tatt hensyn til i en helhetlig sammenheng.»
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.