Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Avtalen mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene som ble innført under koronapandemien oppheves nå. Siden 16. mars har avtalen åpnet for at de statsansatte kunne jobbe lenger og ha mindre hviletid, men ettersom samfunnet beveger seg mot normalen, trengs ikke denne avtalen lenger.

De etatene som framover trenger unntak fra arbeidstidsreglene må nå på normalt vis søke de sentrale partene om dispensasjoner.

– Det må være lokal enighet om arbeidstidsordningen før saken sendes de sentrale parter til behandling og partene må gjennomføre gode prosesser lokalt, der særlig forholdet til hviletid og fordeling av belastning må drøftes, sier LO Stat-leder Egil André Aas i en pressemelding.

Opphevingen av kjernetiden for de statsansatte gjelder fram til 15. september, som tidligere avtalt. Partene mener det ikke er praktisk med kjernetid i denne situasjonen.

Aas er fortsatt imponert over innsatsen de statsansatte har lagt ned.

– De fortjener all honnør for jobben de har gjort. Og skal gjøre. For krisa er jo ikke over. Vi vet at det fortsatt blir tøffe tak i mange virksomheter, og jeg håper partene lokalt samarbeider og finne gode løsninger også i tida framover.

• Les også: Statsansatte har fått justert sin korona-avtale. Slik er de nye reglene

NTL: Avtalen er fleksibel nok

Norsk Tjenestemannslag har vært skeptiske til unntaksavtalen med staten hele veien. Forbundssekretærene Guro Vadstein og Joachim Frivold er enige i at det var riktig å avslutte denne nå.

– Det var på høy tid. De unntaksavtalene som har vært har vært bygd på en forutsetning om at fleksibiliteten vi har til vanlig ikke er tilstrekkelig. Det er vi uenige i, sier Vadstein.

De forteller at ansatte har hatt ekstremt arbeidspress i enkelte virksomheter siden koronakrisa slo inn. Frivold sier dette ikke går i lengden.

– De ansatte vil bidra og løse samfunnsoppdraget, men de lokale partene har ikke nok kompetanse eller erfaring til å gjøre unntak fra reglene for hvile. Når noen virksomheter forventer at unntakstilstanden vil vare ut i 2021, er det veldig uklokt å brenne kruttet allerede våren 2020, sier han.

At kjernetiden i fleksitidsavtalen er opphevet til midten av september, gjør at Vadstein og Frivold kommer med en klar påminning:

– Det vi får inntrykk av når vi snakker med medlemmer, er at arbeidsgiver forventer at mange bruker åtte timer på å gjøre jobben sin selv i de periodene de har hatt ansvar for hjemmeværende barn. Altså at man forskyver arbeidsdagen til kveldstid eller nattestid. Det mener vi veldig bestemt at arbeidsgivere ikke kan kreve, sier Vadstein.

Frivold poengterer at dette handler om tillit:

– Avtalen om fleksibel arbeidstid i staten baserer seg på en tillit og tiltro til at de ansatte selv kan regulere løsningen av sine arbeidsoppgaver. I denne situasjonen er det ekstra viktig at arbeidsgiver inngir denne tilliten, sier han.