Dyrepleierne krever slutt på «kvinnelønna» i staten

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Vil dyrepleierne og andre lavtlønnsgrupper gjør et lønnshopp i årets oppgjør? Forhandlingene mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten har stoppet helt opp. Nå skal de få hjelp av Riksmekleren. Fristen for å komme til enighet er 14. oktober.

Nesetippen til Mia er blodig. Den leopardmønstrede bengalkatten ser på oss med store øyne. For litt siden spankulerte hun bortover vinduskarmen hjemme. Så falt eller hoppet innepusen fra tredje etasje. Like etter ulykken tok eieren med seg kjæledyret til Smådyrklikken ved Veterinærhøgskolen i Oslo. Nå venter matmor spent på svar fra undersøkelsen.

– Vi kaller dem flygekatter. På varme dager går de ut på balkongen eller opp i vinduet. Plutselig ser de noe på bakken, mister oppmerksomheten og faller ned, sier dyrepleier Trude Stallemo.

Med 12 års erfaring har hun behandlet mange flygende katter. De har en utrolig evne til å snu seg i lufta og lande på beina. De fleste klarer seg fint. Men faller de fra høyere enn fjerde etasje, kan de brekke forbeina og få indre skader.

Dyrepleier Pia Segerberg holder varsomt rundt Mia som skal undersøkes av veterinær. Foreløpig ser det ut for at bengalkatten ikke har fått alvorlige skader. Mia blir likevel natten over på klinikken til observasjon.

Saken fortsetter under bildet.

SKADET: Bengalkatten Mia er stresset. Hun har akkurat falt eller hoppet ned fra tredje etasje. Nå skal Catharina Berntsen (f.v) og Pia Segerberg undersøke henne, men først må Mia få en innsprøytning med metadon for å roe seg ned.

Eirik Dahl Viggen

Behandler også ekornunger og piggsvin

For kollega Josephine Alm begynte det hele med at hun tok med biller og pinnedyr hjem. Alm vokste opp i den svenske småbyen Falun sammen med to søstre som var allergiske mot pelsdyr.

– Jeg var så besatt av dyr at mamma syntes det var greit at jeg tok med forskjellige insekter inn, sier Alm.

Drømmen var egentlig å bli veterinær. Men da Alm leste om hva dyrepleieryrket gikk ut på, var hun solgt. Etter hvert fikk hun en stilling i Oslo, der hun nå bor sammen med labradoren Nora.

– Jobben består i å gi omsorg og pleie og følge opp dyr som er til behandling. Jeg liker også godt å ha kontakt med eierne, sier Alm som er plasstillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Dyrepleiere jobber tett sammen med veterinærer. Det er de som utfører behandlingen som veterinærer bestemmer. Dyrepleiere medisinerer, tar røntgen og legger dyrene i narkose.

– Det er et allsidig yrke, både teoretisk og praktisk, skyter Stallemo inn.

Saken fortsetter under bildet.

Fv: Trude Stallemo, dyrepleier og nestleder i NTL NMBU og dyrepleier Josephine Alm (29), som er plasstillitsvalgt for NTL

Eirik Dahl Viggen

De fleste pasientene på Smådyrklinikken er kjæledyr. Men klinikken tar også imot ville dyr.

– Folk kommer hit med ekornunger og fugleunger. I går hadde vi et piggsvin her som hadde brukket det ene beinet, sier Stallemo.

På klinikken blir alle dyrene grundig undersøkt. Mattilsynet betaler for behandlingen til de ville dyrene.

– Jeg tror vi har hatt en liten grevling her også. Vi tar imot vilt, men vi må jo klare å håndtere dyrene, så det begrenser seg litt selv, sier Stallemo.

– Før jobbet det en veterinær her som var spesialist på eksotiske dyr. Da behandlet vi også øgler, slanger og skilpadder.

I tillegg til Smådyrklinikken er det et dyresykehus for hester ved høgskolen.

Les også: Staten vil fjerne lønnstabellen – her er statens nye tilbud

Mener de fortjener 50.000 mer i lønn

Junidagen er varm. Stallemo og Alm har flyktet fra varmen og sola og funnet en sval plass i skyggen foran den ærverdige hovedbygningen til Veterinærhøgskolen. Det er siste sommer på campus Adamstuen. Til høsten samlokaliseres høgskolen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i helt nye lokaler på Ås, like utenfor Oslo. Men før flytting er det tariffoppgjør.

Stallemo, som er nestleder i Norsk Tjenestemannslag NMBU, mener det er på høy tid at lønna til dyrepleierne økes.

– Vi sammenligner oss med ansatte ved eiendomsavdelingen ved NMBU. I gjennomsnitt tjener de 50.000 kroner mer enn oss selv om vi har samme tittel: Avdelingsingeniør, sier hun.

Årslønna til en dyrepleier med en tre­årig bachelorgrad ligger et sted mellom 430.000 og 500.000 kroner. Men for Stallemo handler det ikke bare om økt kjøpekraft. Hun er opptatt av likestilling.

– På eiendomsavdelingen jobber det mange menn. De er rørleggere, elektrikere og gartnere. Dyrepleieryrket er særdeles kvinnedominert.

Saken fortsetter under bildet.

REHAB: Rottweileren har en kronisk skade i venstre albue. Hver måned er Elly (7) på rehabilitering hos dyrepleier Astrid Hardie. – Det er bra trening og tungt å gå 20 minutter med vann til livet, sier Hardie.

Eirik Dahl Viggen

Når NTL-klubben prøver å forhandle opp lønna til yrket, møter ledelsen dem ofte med at betingelsene deres bør sidestilles med dyrepleiere ved kommersielle klinikker.

– Jeg vil ikke snakke ned kollegene våre i det private, men det er synd at lønna vår sammenlignes. Vi har flere arbeidsoppgaver enn dem, blant annet underviser vi veterinærer og andre dyrepleiere, sier Stallemo.

I tillegg bidrar de i forskningsprosjekter ved høgskolen. Dyreklinikken ved Veterinærhøgskolen anses for å være landets beste dyresykehus, ifølge dyrepleierne.

– Vi er sykepleiere for dyr

– Mange av de vanskeligste kasusene fra hele landet blir henvist til oss, legger Alm til.

Hvert år publiserer SSB gjennomsnittslønna i over 350 yrker. Dyrepleiere ligger på 329. plass med en gjennomsnittlig månedslønn på 32.500 kroner, mens sykepleiere er oppe på 149. plass og får 46.810 kroner i snitt (se fakta).

Stallemo er spent på årets tariffoppgjør. 15. september er fristen til de sentrale partene i arbeidslivet om å bli enige.

Dyrepleieren skulle gjerne klatret oppover lønnsstigen. Akkurat som sykepleiere, jobber hun og kollegene tredelt turnus, alle dager i året.

– Det er nærliggende å sammenligne oss med sykepleiere på et sykehus. Vi er tross alt sykepleiere for dyr.

Saken fortsetter under bildet.

REKONVALESENS: Otho (2) brakk et av forbeina og måtte opereres. Her har den italienske mynden akkurat våknet. Han er litt groggy. Trude Stallemo har kledd på Otho en genser for at han skal være varm.

Eirik Dahl Viggen

NTL kjemper for en utjevning og kronetillegg. Det vil dyrepleierne og andre lavtlønte tjene på.

– Små tillegg vil ikke utgjøre en stor forskjell på lønnslippen til de høytlønnte, men for de med lave lønninger, som for eksempel dyrepleierne, teller hver eneste krone, sier Ellen Dalen, andre nestleder i NTL.

Det motsatte at kronetillegg, er prosenttillegg, noe Akademikerne og Unio ønsker. Et prosenttillegg gir de med 800.000 kroner i året dobbelt så høy lønnsvekst som en som tjener 400.000 forklarer Dalen.

– Prosenttillegg er urettferdig og i strid med vårt mål om mindre forskjeller i samfunnet, sier Dalen.

Lurer du på hvordan det gikk med bengal­katten? Mia klarte seg greit gjennom natten og dro hjem neste dag, skriver Stallemo i en epost.